Spørrespalten

◼ Når menigheten blir bedt om å bistå i forbindelse med en begravelse, kan følgende spørsmål oppstå:

Hvem bør holde begravelsestalen? Dette er en avgjørelse som familien skal ta. De pårørende kan velge en hvilken som helst døpt bror som står i et godt forhold til menigheten. Hvis eldsterådet blir bedt om å skaffe en taler, vil de vanligvis velge en kvalifisert eldste til å holde en tale basert på Selskapets disposisjon. Det kan være passende å henlede oppmerksomheten på gode egenskaper som avdøde hadde, uten å skamrose vedkommende.

Kan man bruke Rikets sal? Den kan brukes hvis eldsterådet har gitt sin tillatelse til det, og hvis begravelsen ikke kommer i veien for et vanlig møte. Salen kan brukes hvis den som er død, hadde et godt rykte og var medlem av menigheten eller var et mindreårig barn av et medlem. Hvis vedkommende var kjent i vide kretser for sin ukristne oppførsel, eller hvis det er andre ting som kan stille menigheten i et dårlig lys, kan de eldste bestemme at det ikke skal gis tillatelse til å bruke salen. — Se Organisert for å fullføre vår tjeneste, sidene 62 og 63.

Ordinært blir ikke Rikets saler brukt til begravelser for ikke-troende. Et unntak kan være hvis de pårørende er aktive medlemmer av menigheten som døpte forkynnere, hvis forholdsvis mange i menigheten kjente avdøde som en som var positivt innstilt til sannheten og hadde et godt ord på seg i nærmiljøet, og hvis det ikke blir fulgt noen verdslige skikker i forbindelse med programmet.

Når de eldste gir tillatelse til bruk av Rikets sal, vil de vurdere om det er vanlig å forvente at en har kisten inne i salen under begravelsen. Hvis det er vanlig, kan de gi tillatelse til at den blir båret inn i salen.

Hva med begravelser for verdslige mennesker? Hvis en avdød hadde et godt rykte blant folk i sin alminnelighet, kan en bror holde en trøstende bibelsk tale i et kapell eller ved graven. Menigheten vil avstå fra å holde begravelse for en som var kjent for å ha en umoralsk, uakseptabel oppførsel, eller som hadde en livsstil som klart er i strid med bibelske prinsipper. En bror vil så avgjort ikke forrette en begravelse sammen med en prest eller forstander fra et annet trossamfunn og heller ikke en begravelse som blir holdt i en kirke som tilhører Babylon den store.

Hva om den som er død, var utstøtt? Generelt sett vil menigheten ikke bistå ved begravelsen. Rikets sal vil ikke bli brukt. Hvis vedkommende hadde vist tegn på at han angret, og at han ønsket å bli gjenopptatt i menigheten, kan det være at en brors samvittighet tillater ham å holde en bibelsk tale i kapellet eller ved graven, for å avlegge et vitnesbyrd for ikke-troende og for å trøste de pårørende. Men før han bestemmer seg, gjør han klokt i å rådføre seg med eldsterådet og ta hensyn til det de måtte anbefale. I situasjoner hvor det ikke vil være klokt at denne broren engasjerer seg, kan det være passende at en bror som tilhører den avdødes familie, holder en tale for å trøste slektningene.

Ytterligere opplysninger er gitt i Vakttårnet for 15. oktober 1990, sidene 30, 31; 15. november 1981, side 26; 1. august 1980, sidene 5—7; 1. oktober 1978, sidene 5—8; 1. oktober 1977, sidene 451, 452; 15. september 1970, sidene 431, 432; Våkn opp! for 8. september 1990, sidene 22, 23; 8. august 1977, sidene 17—21.