Vis respekt for Jehovas sted for tilbedelse

¹ Når vi er gjester hos noen, viser vi respekt for vedkommendes hus og hjem. Vi passer på at vi ikke ødelegger noe, og vi forstyrrer ikke den ro og orden som er der. Hvor mye mer burde vi ikke være nøye med dette når vi er Jehovas gjester! Vi burde vite hvordan vi skal oppføre oss i hans husstand. (Sal. 15: 1; 1. Tim. 3: 15) Enten våre kristne møter blir holdt i Rikets sal, et privat hjem eller et offentlig lokale, viser de aller fleste av oss alltid respekt for vårt sted for tilbedelse som om det var Jehovas hus, hvis «verdighet er over jord og himmel». — Sal. 148: 13.

² Noen brødre viser mangel på respekt på møtene ved å være høyrøstete eller ved å oppføre seg som om de opplysningene som blir presentert, ikke er viktige. Noen få voksne står og prater unødig i garderoben, på toalettet eller utenfor Rikets sal under møtet. Når et større barn er satt til å passe på et mindre barn, hender det at begge to begynner å leke, og dermed får de lite ut av programmet. Noen barn har lekt utenfor Rikets sal etter møtene og vært altfor bråkete og til og med gjort karatelignende bevegelser overfor hverandre. I noen tilfeller har de forstyrret naboene eller vært til hinder for trafikken på parkeringsplassen eller gaten.

³ Hvordan vi kan unngå å være respektløse: Når vi har i tankene den verdighet og hellighet som vår tilbedelse er forbundet med, er det klart at vi ikke ønsker å distrahere andre ved å hviske, spise, tygge tyggegummi, knitre med papir, ta unødige turer ut på toalettet eller ha for vane å komme for sent til møtene. Respektfulle foreldre som setter pris på møtene, lar ikke barna sine få skitne til gulvteppet, stolene eller veggene i Rikets sal eller i det hjemmet der bokstudiet blir holdt. Og vi er alle enige om at ingen form for skammelig oppførsel, tåpelig snakk eller grove vittigheter må forekomme på møtene våre. — Ef. 5: 4.

⁴ Hvis vi alltid husker hva som er formålet med våre kristne møter, vil vi forvisse oss om at vi og barna våre viser den rette respekt for Jehovas sted for tilbedelse, der vi «har valgt å stå». — Sal. 84: 10.