«Jehova er min hjelper»
1 Da Jesus gav sine første disipler deres oppdrag, sa han til dem: «Se, jeg sender dere ut som sauer blant ulver.» (Matt. 10: 16) Fikk det dem til å bli engstelige og til å la være å forkynne? Nei. De hadde samme holdning som den Paulus senere beskrev da han sa til noen medkristne: «[Vær] ved godt mot og si: ’Jehova er min hjelper; jeg vil ikke være redd. Hva kan et menneske gjøre meg?’» (Hebr. 13: 6) De gledet seg over å bli regnet verdige til å bli vanæret for Jesu navns skyld, og de fortsatte uten opphold å undervise og forkynne det gode budskap. — Apg. 5: 41, 42.
2 I dag er det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet kommet inn i den siste fasen. Akkurat som Jesus forutsa, er vi blitt gjenstand for alle nasjonenes hat. (Matt. 24: 9) Vårt forkynnelsesarbeid er blitt motarbeidet og spottet, og i noen deler av verden er det til og med blitt forbudt. Hvis vi manglet tro, kunne vi bli skremt. Men fordi vi vet at Jehova er vår Hjelper, føler vi oss styrket og får pågangsmot.
3 En som er modig, er sterk, djerv og tapper. Å være modig er det motsatte av å være redd, engstelig og feig. Jesu disipler har alltid måttet være modige for å kunne være utholdende. Det er helt nødvendig at vi er modige, for at holdningene og gjerningene til den verden som er fremmedgjort for Gud, ikke skal gjøre oss motløse. Så oppmuntrende det er for oss å tenke på Jesu fine eksempel! Han seiret over verden. (Joh. 16: 33) Husk også på apostlene, som trass i harde prøvelser frimodig erklærte: «Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker.» — Apg. 5: 29.
4 Vi er ikke av det slaget som viker tilbake: Vi bør bestrebe oss på å bevare en positiv innstilling til arbeidet vårt. (Hebr. 10: 39) Husk alltid på at Jehova har sendt oss ut fordi han viser hele menneskeheten kjærlighet og barmhjertighet. Han ber aldri sine tjenere om å gjøre noe som ikke tjener en nyttig hensikt. Alt han setter oss til, vil før eller siden være til beste for dem som elsker Gud. — Rom. 8: 28.
5 Det at vi er optimistiske, vil hjelpe oss til å fortsette å lete etter de sauelignende menneskene i vårt distrikt. Vi kan betrakte den likegyldighet som folk viser, som en følge av at de føler frustrasjon og håpløshet. La vår kjærlighet få oss til å være medfølende og tålmodige. Hver gang vi leverer litteratur eller på annen måte merker en gnist av interesse, bør vårt mål være å gå raskt tilbake og stimulere interessen videre. Vi trenger aldri å tvile på vår evne til å starte et bibelstudium eller til å lede et studium på en god måte. Vi bør isteden hele tiden be om Jehovas hjelp og ledelse, i tillit til at han vil være med oss.
6 Vi er overbevist om at Jehova vil la arbeidet bli fullført. (Jevnfør Filipperne 1: 6.) Vår uforbeholdne tillit til ham som vår Hjelper styrker oss, slik at vi ikke ’gir opp med hensyn til å gjøre det som er godt’. — Gal. 6: 9.