Pionertjeneste — fornuftig bruk av tiden!

¹ «Jeg har allerede mer enn nok å gjøre! Vil det da være klokt av meg å begynne som pioner nå?» Det tenkte en søster som var på et kretsstevne og satt og hørte en eldste som var pioner, framføre en post om pionertjenesten. En ung bror i forsamlingen satt og tenkte: «Hvordan har han tid til å være pioner? Jeg er ikke eldste, men likevel har jeg fullt opp av ting å gjøre!»

² Etter hvert som taleren fortsatte å drøfte pionertjenestens velsignelser, intervjuet han noen pionerer fra kretsen som fortalte om hvilke forandringer de hadde gjort i sitt liv for å kunne være pioner, og hvordan Jehova rikelig hadde velsignet deres anstrengelser. En av dem var funksjonshemmet, én hadde en ikke-troende ektefelle, og én hadde oppgitt en karriere, men var i stand til å forsørge seg selv. Da broren og søsteren i forsamlingen hørte hvordan disse pionerene klarte seg med Jehovas hjelp, begynte de å revurdere sin tankegang og sin situasjon. Vi oppfordrer deg til å gjøre det samme, særlig siden det reduserte timekravet for pionerer skulle være overkommelig for mange flere forkynnere av det gode budskap.

³ Vi vet at Jehova er Skaperen og universets Overherre, og at vi skylder ham vårt liv. (Dan. 4: 17; Apg. 17: 28) Det er tydelig for oss at Jehova bruker bare én organisasjon. Vi har det privilegium å tjene lojalt sammen med den og å støtte «den tro og kloke slave» i forkynnelsen av Riket før enden kommer. (Matt. 24: 45; 25: 40; 1. Pet. 2: 9) Nå som vi er kommet langt ut i «de siste dager», skjønner vi at den tiden vi har til å forkynne, er i ferd med å løpe ut. (2. Tim. 3: 1) Samtidig trenger vi å sørge for vår familie materielt sett. (1. Tim. 5: 8) Det virker som om en persons inntekt ikke strekker til i samme grad som før. Kanskje helsen vår ikke er som den pleide. Og vi må innrømme at vi ønsker å bruke litt tid og krefter på oss selv også. (Fork. 3: 12, 13) Så vi kan lure på om det egentlig er fornuftig å ta imot oppfordringen til å bli pioner.

⁴ Det er opp til hver enkelt av oss å vurdere sin egen situasjon nøye og å avgjøre om det er mulig å være pioner. (Rom. 14: 12; Gal. 6: 5) Det er oppmuntrende å se at stadig flere har tatt imot oppfordringen til å utføre pionertjeneste. Trass i de problemer og forskjellige former for press som hører de siste dager til, viser tjenesterapporten i årboken for 1999 at det er nærmere 700 000 av Jehovas folk verden over som er opptatt i pionertjenesten. Trass i vanskelige økonomiske forhold, manglende transportmuligheter, helseproblemer eller andre vanskeligheter og prøvelser går ikke disse brødrene og søstrene trett av gjøre det gode, og det er rosverdig. (Gal. 6: 9) De har tatt imot Jehovas tilbud om at de kan sette ham på prøve. (Mal. 3: 10) De synes at det å være pioner er å bruke sine begrensede ressurser og sin begrensede tid på en fornuftig måte, og de føler at Jehova virkelig har velsignet dem for at de har foretatt de forandringer som har vært nødvendige for at de skulle kunne bli pioner og fortsette å være det.

⁵ Pionerene blir velsignet: En søster i Kamerun som har en liten datter, forteller: «Helt siden datteren min ble født, har hun alltid vært med meg ut i forkynnelsesarbeidet. Før hun kunne gå, bar jeg henne på ryggen, godt surret fast i et klede. En formiddag jeg var ute i tjenesten, stoppet jeg ved en bod på gaten. Datteren min tok noen blad fra vesken min og stabbet bort til den neste boden. Selv om hun ikke kunne si noe særlig, vakte hun en kvinnes oppmerksomhet og viste henne et blad. Det gjorde inntrykk på kvinnen å se et så lite barn gjøre dette. Hun tok med glede imot bladet og også tilbudet om et hjemmebibelstudium!»

⁶ En eldste i Zambia som er familieoverhode og har heltidsarbeid, bestemte seg for å følge oppfordringen til å være hjelpepioner, enda han hadde en stram timeplan. Han ville være et godt eksempel for menigheten og for familien sin. Noen ganger parkerte han bilen sin i veikanten og spilte en kassett som boken Hemmeligheten ved et lykkelig familieliv var lest inn på. Så bad han forbipasserende komme bort og høre på det som ble lest opp. På den måten fikk han levert 16 «Familiebøker» og 13 «Kunnskapsbøker», og han startet to bibelstudier.

⁷ I nabolandet Zimbabwe var det også god pionerånd. I april 1998 var det 70 hjelpepionerer og 9 alminnelige pionerer i en menighet med 117 forkynnere. I en menighet med 94 forkynnere var det 58 hjelpepionerer som rapporterte. Og en menighet som hadde 126 forkynnere og 4 alminnelige pionerer, rapporterte at det var 58 som bestemte seg for å være hjelpepioner. Forrige tjenesteår viste seg å være helt spesielt i Zimbabwe. Selv om brødrene der hadde mye å gjøre i forbindelse med familien sin, med menighetens virksomhet og med byggingen av avdelingskontoret, konsentrerte de seg om å bruke tiden fornuftig i forkynnelsesarbeidet.

⁸ Pionerene er klar over at de ikke er avhengig av sin egen styrke når det gjelder å komme i gang i pionertjenesten og å holde det gående i den. De er de første til å innrømme at alt de er i stand til å gjøre, er mulig fordi de er «avhengig av den styrke Gud gir». (1. Pet. 4: 11) Deres tro setter dem i stand til å utføre sin forkynnergjerning fra dag til dag. Vellykkede pionerer er ikke opptatt av sin egen bekvemmelighet og komfort, men er klar over at de for å stå på kanskje blir nødt til å kjempe en «stor kamp». Resultatet blir at de får del i mange velsignelser. — 1. Tess. 2: 2.

⁹ Paulus’ eksempel er verdt å følge: Bibelen forteller om hva Paulus utrettet i forkynnelsesarbeidet, og den fine hjelpen han gav mange. Hvis det var noen som bar mange byrder, så var det Paulus. Han fant seg i forfølgelse og motgang for å kunne forkynne det gode budskap og styrke menighetene. Han måtte også leve med et alvorlig helseproblem. (2. Kor. 11: 21—29; 12: 7—10) Han var fast bestemt på å bruke tiden fornuftig. Han erkjente at han utførte alt sitt arbeid med Jehovas hjelp. (Fil. 4: 13) Ingen av dem som Paulus hjalp, hadde grunn til å mene at hans tid og anstrengelser i tjenesten for Jehova var bortkastet, eller at han heller burde ha brukt tiden til noe annet. Den dag i dag har vi jo gagn av at Paulus brukte tiden sin fornuftig! Vi er glad for den inspirerte veiledningen han kom med, som hjelper oss til å se hva vi bør prioritere, og til å holde fast ved sannheten i denne vanskelige tiden.

¹⁰ «Den tiden som er igjen» til å forkynne det gode budskap, er mer «begrenset» enn noen gang. (1. Kor. 7: 29; Matt. 24: 14) Vi bør derfor spørre oss selv: «Hvis livet mitt uventet skulle ta slutt i morgen, kunne jeg da i dag si til Jehova at jeg har brukt tiden min fornuftig?» (Jak. 4: 14) Hvorfor ikke vende deg til Jehova i bønn nå og forsikre ham om at du ønsker å bruke tiden din fornuftig som et av hans vitner? (Sal. 90: 12) Be om Jehovas hjelp til å leve et enklere liv. Kanskje du tidligere har utelukket muligheten for å være pioner. Men kan det være at du nå kommer til at du kan gi rom for pionertjenesten?

¹¹ Gjør det beste ut av din situasjon: Forståelig nok kan ikke alle som ønsker det, bli alminnelig pioner; det er ikke alle som er i en slik situasjon at de kan bruke 70 timer i måneden i tjenesten. Men det er mange som innretter seg slik at de kan sette av 50 timer i måneden og være hjelpepioner så ofte som mulig eller hver måned. Hvis dine omstendigheter ikke tillater deg å være hjelpepioner eller alminnelig pioner for tiden, så mist ikke motet. Fortsett å be til Jehova om at omstendighetene må forandre seg. Hvis det rett og slett ikke er mulig å forandre situasjonen, kan du finne trøst i å vite at Jehova finner stor glede i det du helhjertet gjør i tjenesten for ham, om det er mye eller lite. (Matt. 13: 23) Han ser at du står trofast på hans side, og at du bestreber deg hardt på å være en regelmessig forkynner som aldri lar det gå en måned uten at du benytter deg av anledninger til å avlegge et vitnesbyrd. Kanskje du kan gjøre framskritt ved å gå inn for å forbedre din tjeneste og bli dyktigere til å forkynne og undervise. — 1. Tim. 4: 16.

¹² Nå som «Jehovas store og fryktinngytende dag» er så nær, må vi bruke den tiden som er igjen, fornuftig hvis vi skal fullføre det arbeidet vi har fått i oppdrag å utføre. (Joel 2: 31) Satan vet at det er kort tid igjen, og som aldri før prøver han å gjøre alt som står i hans makt, for å komplisere livet vårt og gjøre det vanskelig for oss å konsentrere oss om de tingene som virkelig er viktige. (Fil. 1: 10; Åp. 12: 12) Undervurder aldri Guds interesse for deg. Jehova kan hjelpe deg til å forenkle ditt liv og til fullt ut å utnytte de muligheter du har i tjenesten. (Sal. 145: 16) Det er heldigvis mange som kommer til at de kan slutte seg til hjelpepionerenes og de alminnelige pionerenes rekker, når de revurderer sin situasjon. Pionerene finner dyp tilfredshet i å bruke tiden sin fornuftig. Kommer du til å være en av dem?