Kan du hjelpe til?
1 I Salme 110: 3 står det at Jehovas folk ’møter villig fram’. Vår villighet kommer blant annet til uttrykk ved at vi ønsker å være til hjelp. Det er en rekke områder hvor det trengs hjelp. Det er for eksempel fortsatt ønskelig om noen flytter til et sted med større behov, og det er viktig å få gjennomarbeidet alt ledig distrikt i sommer. Dessuten bør vi alle gå inn for å vise de andre i vår egen menighet personlig interesse.
2 Steder med større behov: På områdestevnene de siste årene har vi hatt en egen avdeling for å informere om noen menigheter her i landet som har behov for hjelp. Hvordan har reaksjonene vært på disse ropene fra «Makedonia»? (Apg. 16: 6—10) Jo, flere menigheter har fått hjelp, og enkelte av dem står derfor ikke lenger på listen over menigheter med spesielle behov. Alle som har flyttet til en menighet med større behov for å hjelpe til, fortjener virkelig ros.
3 Er du eldste eller menighetstjener? Er du en selvstendig menighetsforkynner med en viss erfaring? Er det mulig for deg å hjelpe til i en annen menighet nå? Eller kan du legge forholdene slik til rette at du og familien din kan hjelpe til senere? Noen av de menighetene som har stort behov, er kanskje på en annen kant av landet, mens noen er i den kretsen du nå tilhører. I noen tilfeller kan det imidlertid være aktuelt å tjene i en menighet like i nærheten, og da behøver man kanskje ikke å få seg et nytt sted å bo eller et nytt arbeid.
4 Et ektepar her i landet som tjente over tre år på et sted med større behov, sier at det var den beste tiden de har hatt. Og nå ønsker de å reise til et nytt sted for å hjelpe til der. Ja, mange av dem som har prøvd Jehova ved å hjelpe til i menigheter med større behov, har virkelig erfart at Jehova har velsignet dem. (Mal. 3: 10) Kanskje det er mulig for deg også å legge planer med tanke på slik virksomhet. Hva med å bruke litt av sommeren til å undersøke forholdene på et nytt sted?
5 Ledig distrikt: Hvert år er det flere forkynnere og familier som reiser til et ledig distrikt for å forkynne. Mange har faktisk gjort dette til en fast vane hvert år, og de bruker en del av sommerferien til det. Har du vurdert å bruke en del av ferien din på denne måten i sommer? Rapportene tyder på at det er blitt avlagt et fint vitnesbyrd i distriktet, og at de som har deltatt i arbeidet, føler seg styrket og oppmuntret. Visste du at flere av menighetene her i landet er blitt opprettet på steder som før var ledig distrikt? Hitra, Bjugn og Måløy er nyere eksempler på dette.
6 Når dette skrives, er det fortsatt én kommune igjen i Sogn og Fjordane som ikke er tildelt, og det samme gjelder noen steder i Møre og Romsdal og flere steder i Trøndelag og i Nord-Norge. Det er også mulig å hjelpe til med forkynnelsesarbeidet på et sted hvor det allerede er en menighet, og det er ikke sikkert at du behøver å reise så langt for å finne en menighet som gjerne tar imot din hjelp. Og så må vi ikke glemme det faste distriktet til vår egen menighet. Uansett hvor vi velger å delta i forkynnelsen i sommer, vil vi sikkert erfare at det er en del mennesker som vi ikke treffer hjemme. Men tenk på at de som er hjemme, kanskje har bedre tid til å snakke om åndelige spørsmål enn de har ellers i året. Bør vi ikke la dem få den muligheten?
7 Behov i menigheten: Er det noen som trenger oppmuntring på grunn av familieforpliktelser, det daglige presset eller andre problemer? Hva kan du gjøre for å hjelpe dem? Gå spesielt inn for å prate med andre på møtene og ikke bare hilse på dem. Noen er kanskje litt sjenerte, men prater gjerne når noen kommer bort til dem. Hvis noen er syke eller motløse, er det til stor trøst når venner stikker innom for å hilse på eller tilby hjelp. (1. Tess. 5: 14) Alle har behov for å føle at de andre i menigheten er oppriktig interessert i dem.
8 Det kan oppstå situasjoner som gjør det nødvendig å fortsette å hjelpe noen som har spesielle behov. Dette kan gjelde gamle, personer som er rammet av langvarig sykdom, og familiene deres. Regelmessige besøk kan være til oppmuntring for dem og styrke deres utholdenhet. Det kan bli nødvendig å lage mat, utføre annet husarbeid eller gå ærender for å hjelpe dem slik at de kan prøve å fortsette sin normale, daglige rutine og delta regelmessig i forkynnelsesarbeidet. Ikke vent til du blir spurt, men tilby din hjelp. Husk at mange kvier seg for å be om hjelp fordi de føler at de vil være til bry hvis de må spørre om hjelp flere ganger. Er det lenge siden du som er ung, tok initiativet til å hjelpe og oppmuntre noen eldre? Og du som er eldre, pleier du å vise at du setter pris på de yngre i menigheten?
9 Hva kan du gjøre hvis du selv er i en slik situasjon at du ikke kan hjelpe til i så stor grad? En telefonoppringning, et kort i posten, et vennlig smil og en hyggelig bemerkning kan vise andre at du bryr deg om dem. (1. Joh. 3: 16—18) Hvis du er usikker på hvordan du skal gå fram, kan du snakke med andre i menigheten for å bli litt mer orientert om situasjonen før du tar kontakt med dem som kan trenge hjelp og oppmuntring. Kanskje bokstudielederen kan gi deg noen gode råd.
10 La sommeren bli en tid da vi tenker på å hjelpe til med de ressurser som hver enkelt av oss måtte ha. Mulighetene er mange. Vi kan fortsette å være flinke til å delta i forkynnelsen, enten i vårt eget distrikt, i ledig distrikt eller sammen med en menighet som trenger hjelp. (Glem ikke å levere inn rapporten i tide.) Videre kan vi undersøke mulighetene for å flytte til et sted med større behov. Og la oss fortsette å vise hverandre personlig interesse. — Fil. 2: 4.