Grunner til å rapportere felttjenesten

¹ Vi liker alle å høre gode nyheter, og vi setter spesielt pris på å høre rapporter fra det som er utrettet i forkynnelsesarbeidet. Mange ser hvert år med spent forventning fram til å få lese verdensrapporten og de opplevelsene som står i Vakttårnet og i årboken i den forbindelse. Når det gjelder tjenesteåret 2000, var vi glad for å se at det var et høydepunkt på 6 035 564 forkynnere verden over. Alle som leverte rapport, kan glede seg over at de hadde en andel i dette. Tenk hvordan det hadde vært om bare én forkynner i hver menighet hadde latt være å rapportere sin tjeneste den måneden vi hadde høydepunkt. Da hadde verdensrapporten vist at bare 5 944 077 forkynnere hadde deltatt. Hvor mye hyggeligere er det ikke å vite at vi er over seks millioner forkynnere!

² Husker du hvordan det gikk da Jesus sa til Peter og dem som var sammen med ham, at de skulle kaste garnet på den andre siden av båten? Det står at de da fikk 153 store fisker. (Joh. 21: 11) Legg merke til at beretningen ikke sier at de fanget «noen» eller «mange» fisker. Nei, den inneholder en nøyaktig rapport. Til og med det at fiskene var store, ble nevnt i rapporten. Kan dette fortelle oss noe i dag? Vi er alle «menneskefiskere», og er det ikke naturlig at vi også rapporterer den tjenesten vi har utført? Nettopp fordi mange forkynnere er flinke til å levere rapporten i tide, kan vi glede oss over å få vite om den tjenesten som blir utført — både på verdensbasis og i vår egen menighet.

³ På den annen side er det noen forkynnere som unnlater å rapportere. De mener kanskje at de har for lite å rapportere. Men hva er det verdensrapporten legger vekt på? Er det ikke det totale antall forkynnere og det totale antall timer som vi har anstrengt oss for å bruke i forkynnelsen til sammen? Det som skjedde da Jesus så forskjellige mennesker legge sine gaver i bidragsbøssene i templet, forteller oss mye om hva han la vekt på. Det er ikke de rike som blir husket for sine store bidrag, men den fattige enken som la «to småmynter av svært liten verdi der». (Luk. 21: 1—4) Det at denne enken ikke kunne gi mer enn et materielt sett lite bidrag, hindret henne ikke i å gi. De forkynnerne som i dag leverer en forholdsvis liten rapport, bør på samme måte glede seg over at de er med blant de over seks millioner forkynnere verden over som deltar i arbeidet som menneskefiskere og rapporterer sin tjeneste.

⁴ Hvordan bør man så rapportere den tiden man bruker i forkynnelsen? Er det riktig å regne tiden fra man starter hjemmefra? Eller bør tiden regnes fra man drar fra frammøtet? Organisert for å fullføre vår tjeneste sier på side 104: «Den tid vi bruker til andre nødvendige gjøremål i tilknytning til forkynnelsen, blir ikke regnet med. Dette gjelder for eksempel den tid vi bruker til å gjøre oss i stand til felttjenesten, overvære frammøter og reise til og fra distriktet.» Og så heter det videre: «Når du er ute på feltet, regner du tiden fra du begynner i forkynnelsesarbeidet til du avslutter ditt siste besøk i én og samme periode. Tid som du bruker til å spise eller nyte forfriskninger når du er ute på feltet, skal ikke regnes med.»

⁵ På samme måte som en bokstavelig fisker er ivrig etter å fortelle om sine fisketurer, vil vi som menneskefiskere gjerne rapportere vår forkynnelse. Men det er en viktig forskjell her, for en bokstavelig fisker kan holde på lenge uten å få fisk i det hele tatt, og han vil derfor ikke ha noe å rapportere. Vi, derimot, vil alltid ha noe å rapportere, såfremt vi har deltatt i tjenesten. Det samlede antall rapporter som kommer inn, er som «kaldt vann for en tørstende strupe». – Ordsp. 25: 25, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85.