Telefonforkynnelse som gir gode resultater
1 Som Jehovas vitner er vi ikke bare interessert i å delta i forkynnelsen av det gode budskap, men også i å nå så mange som mulig med budskapet om Riket. (Apg. 10: 42; 20: 24) Selv om hus-til-hus-arbeidet fortsatt er den fremste måten vi benytter oss av for å nå folk, innser vi at vi ikke engang ved hjelp av denne systematiske metoden får kontaktet alle mennesker. For at vi skal ’fullføre vår tjeneste’ bruker vi derfor også andre metoder — deriblant telefonforkynnelse — for å finne sauelignende mennesker. — 2. Tim. 4: 5.
2 Mange steder bor folk i blokker eller leiegårder som er låst, slik at det blir vanskelig for oss å bruke vår tradisjonelle dør-til-dør-metode for å nå folk. Og der hvor vi kan arbeide fra hus til hus, er det ofte vanskelig å treffe folk hjemme. Mange forkynnere oppnår imidlertid flotte resultater ved å kontakte disse beboerne pr. telefon. Et ektepar som gikk fra hus til hus en formiddag, noterte ni som ikke var hjemme. Etterpå fant de telefonnumrene og ringte i stedet. Da var åtte av beboerne hjemme!
3 Kvier du deg for å innlemme telefonforkynnelse i din tjeneste? En bror innrømmer: «Jeg liker ikke at noen ringer hjem til meg for å selge noe, så jeg har en mental sperre når det gjelder denne formen for forkynnelse.» Men etter at han hadde tatt bare to telefoner, sa han: «Jeg liker det! Det hadde jeg aldri trodd. Men dette er virkelig noe for meg! Folk er avslappet i telefonen, og du har alt du trenger, innen rekkevidde. Dette er en ypperlig måte å gå fram på!» En søster har gjort seg lignende erfaringer: «Jeg var egentlig ikke så begeistret for det å forkynne over telefonen. Jeg hadde ærlig talt ikke lyst til å gjøre det. Men jeg prøvde det, og jeg oppdaget at det gav fine resultater. Jeg har 37 gjenbesøk som følge av telefonforkynnelse og flere studier enn jeg kan ta hånd om!» Og det behøver ikke å være så vanskelig. En søster her i landet sier hun synes at det er «lekende lett!» Hvis du er villig til å prøve telefonforkynnelse, kan du også oppdage at det gir resultater.
4 Organiseringen av telefonforkynnelsen: Det er tjenestetilsynsmannen som fører tilsyn med menighetens forkynnervirksomhet. Avhengig av behovet kan det være at eldsterådet velger å utnevne en eldste eller en kvalifisert menighetstjener til å samarbeide nært med ham om å organisere telefonforkynnelsen. Den broren som tar hånd om distriktene, bør også komme inn i bildet, siden han deler ut distriktene og fører oppdaterte fortegnelser. Kretstilsynsmannen interesserer seg også for hvordan dette arbeidet går framover.
5 Hvis det er noen områder i menighetens distrikt hvor det er vanskelig å forkynne fra dør til dør, bør det lages telefondistrikter. Den broren som blir satt til det, lager med omhu en liste over de adressene som skal gjøres om til telefondistrikter. Disse distriktene skal være forholdsvis små, så de kan gjennomarbeides regelmessig. På alle distriktskart som innbefatter et slikt område, bør det skrives en merknad om at det bestemte området er satt av til telefonforkynnelse.
6 Hvordan kan du få tak i telefonnumrene? Har du navnet og adressen, kan du bruke en vanlig telefonkatalog. Har du bare adressen, kan du bruke en CD-ROM som oppgir navn og telefonnummer når du skriver inn adressen.
7 De eldste kan engasjere seg aktivt i dette arbeidet ved å sørge for at de som har erfaring i telefonforkynnelse, kan lære opp andre, kanskje gjennom hjelpeordningen «Pionerer hjelper andre». Innimellom kan posten «Planlegges lokalt» på tjenestemøtet kanskje brukes til det å fokusere på denne grenen av tjenesten.
8 Når de eldste foretar hyrdebesøk hos brødre og søstre som er uføre eller ikke kommer seg ut, kan de være våken for å oppmuntre disse til å forkynne pr. telefon. Kanskje en eldste kan ta et par telefoner mens den andre forkynneren hører på. Så får kanskje forkynneren lyst til å prøve seg. Mange som har begynt på denne måten, bruker noen minutter hver dag i dette arbeidet, og de liker det veldig godt.
9 Forslag til hvordan en kan gå fram for å oppnå resultater: Da Jesus sendte ut disiplene for at de skulle forkynne, ’sendte han dem ut to og to’. (Luk. 10: 1) Hvorfor? Han visste at de ved å samarbeide kunne lære av hverandre og oppmuntre hverandre. Slik er det også når det gjelder telefonforkynnelse. Når du samarbeider med en annen, kan dere lære av hverandre, drøfte resultatene deres og komme med forslag til neste samtale. Til og med under en telefonsamtale kan dere hjelpe hverandre med å finne fram nyttige opplysninger.
10 For at det skal være lettere for deg å tenke og konsentrere deg, bør du sitte et sted hvor du kan legge alt du trenger, foran deg — både Bibelen, «Resonnerboken», Hva krever Gud av oss?, blad, brosjyrer og så videre. Skriv opp noen presentasjoner og ha dem slik at du kan se dem. Vær forberedt på å gjøre nøyaktige og fullstendige notater, deriblant dato og klokkeslett, så du vet når du skal følge opp den interessen du finner.
11 Folk er ofte litt på vakt når de hører en ukjent stemme i telefonen. Du bør derfor snakke på en varm, vennlig og taktfull måte. Beboeren har bare stemmen din å gå ut fra når han skal bedømme din personlighet og oppriktighet. Vær avslappet og snakk fra hjertet. Snakk langsomt og tydelig og høyt nok til at du blir hørt. Gi den andre anledning til å uttale seg. Bruk ditt fulle navn og nevn hvor du bor. Vi vil ikke at folk skal tro vi er telefonselgere. I stedet for å si at du ringer til alle som bor i en bestemt blokk eller bygning, bør du gjøre oppringningen personlig.
12 Presentasjoner du kanskje kan bruke i telefonen: Mange av innledningene på sidene 9—15 i «Resonnerboken» kan tilpasses telefonforkynnelse. Eller du kan si noe slikt som dette: «Hallo, mitt navn er _____, og jeg bor _____ [nevn bydel eller sted]. Grunnen til at jeg ringer, er at jeg ikke har klart å treffe deg hjemme. Jeg er ikke telefonselger, og jeg foretar ingen meningsmåling, men jeg er et av Jehovas vitner og har noe positivt å fortelle deg fra Bibelen. Jeg har slått opp et skriftsted, som jeg kanskje kan få lese for deg?» Hvis beboeren lar deg få lese, kan du etterpå spørre: «Hva synes du om det som stod her?» Når du avslutter en samtale, bør du ha i tankene noe som kan føre til at du får besøkt vedkommende eller sendt noe litteratur til ham.
13 Mange har oppnådd gode resultater ved å tilby bibelstudium over telefonen. Etter at du har sagt navnet ditt og hvor du bor, kan du si: «Jeg ringer deg fordi jeg ikke har klart å treffe deg personlig. Jeg deltar i et frivillig undervisningsarbeid hvor vi tilbyr gratis bibelkurs, fordi vi mener at Bibelen kan hjelpe oss til å mestre utfordringer vi møter i livet. Har du fått tilbud om et bibelkurs før? [Vent på et svar.] Hvis du vil, kan du få et studiehefte som viser hvordan du kan bli bedre kjent med Bibelen. Jeg kan sende det til deg eller komme hjem til deg med det.» Neste gang dere snakkes, kan du nevne at du på noen få minutter kan forklare hvordan han kan bruke studieheftet. Si at du kan komme hjem til ham for å fortsette. Hvis han ikke er så begeistret for det, så tilby deg å fortsette pr. telefon en annen dag. Det kan være at dere må prate flere ganger i telefonen før han føler seg trygg på å invitere deg hjem til seg.
14 Ta initiativet: En 15 år gammel søster begynte felttjenesten tidlig en formiddag ved å ringe. Hun snakket med en kvinne som tok imot tilbudet om å få «Kunnskapsboken». Da søsteren kom hjem til henne med boken, ville kvinnen vite hvordan søsteren hadde fått telefonnummeret hennes, for hun hadde hemmelig nummer. Søsteren hadde slått nummeret hennes ved en feiltagelse! Kvinnen ville gjerne ha et studium, og nå er hun udøpt forkynner.
15 En søster fikk et telefondistrikt, men hun grudde seg til å begynne på det, så hun ventet i tre uker. Hvordan fikk hun tatt mot til seg? Hun husket den artikkelen i Våkn opp! for 22. januar 1997 som het «Når jeg er svak, da er jeg sterk». Den handlet om et av Jehovas vitner som forkynner pr. telefon til tross for sine fysiske begrensninger. Søsteren sa: «Jeg bad Jehova om å gi meg styrke. Jeg bad ham gi meg de rette ordene til presentasjonen min.» Hvordan gikk det den første dagen hun forkynte pr. telefon? Hun forteller: «Jehova bønnhørte meg. Folk hørte på meg, og jeg fikk avtale om et gjenbesøk.» Senere førte telefonforkynnelsen til at hun fikk startet et bibelstudium. Hun sier til slutt: «Jehova har lært meg enda en gang at jeg må stole på ham og ikke på meg selv.» — Ordsp. 3: 5.
16 Det å presentere sannheten pr. telefon er blitt en virkningsfull måte å forkynne det gode budskap på. Forbered deg godt og delta med iver. Ikke mist motet om du ikke skulle få respons på de aller første forsøkene. Be om Jehovas ledelse og sammenlign notater med andre som forkynner på denne spennende måten. Vi ønsker jo å kontakte alle i vårt distrikt. Måtte vi derfor utføre vår tjeneste på en grundig måte og med en følelse av at det haster. — Rom. 10: 13, 14.