Gode manerer — noe som kjennetegner gudfryktige mennesker
1 Gode manerer er mangelvare i vår tid. Hvorfor er det slik? Folk har det så travelt at de kanskje sjelden tenker på å være høflige, og kanskje ikke engang sier «takk» eller «unnskyld». Guds Ord har forutsagt at folk i de siste dager kom til å ha dårligere manerer, for folk skulle være ’egenkjærlige, selvgode, hovmodige, utakknemlige, uten naturlig hengivenhet, uten selvkontroll, uten kjærlighet til det gode og egensindige’. (2. Tim. 3: 1—4) Alle disse trekkene fører til dårlige manerer. De kristne må være påpasselige for ikke å etterligne dem som viser liten respekt for andre.
2 Hva er manerer? «Maner» defineres som «måte å oppføre seg på». Å ha gode manerer vil si å være våken for andres følelser og å ha evne til å leve i fred med andre. Det vil si å være hensynsfull, høflig, vennlig, taktfull og omtenksom. Disse trekkene bunner i kjærlighet til Gud og nestekjærlighet. (Luk. 10: 27) De koster ingenting, men de er verdifulle når det gjelder å skape en god omgangstone.
3 Jesus Kristus er vårt fullkomne eksempel. Han fulgte alltid den gylne regel: «Slik som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.» (Luk. 6: 31) Undrer vi oss ikke over den hensynsfulle og kjærlige måten Jesus behandlet disiplene på? (Matt. 11: 28—30) Det var ikke fordi han hadde lest bøker med regler om skikk og bruk, at han hadde gode manerer, men fordi han hadde et godt hjerte. Vi må prøve å etterligne ham.
4 Når trenger de kristne å ha gode manerer? Er det bare ved spesielle anledninger, når de er opptatt av å gi et godt inntrykk? Er det bare når de prøver å påvirke andre? Nei! Vi må ha gode manerer hele tiden. Spesielt på hvilke måter bør vi være opptatt av dette når vi har med hverandre å gjøre i menigheten?
5 I Rikets sal: Rikets sal er vårt sted for tilbedelse. Vi er der fordi Jehova Gud har innbudt oss. I den forstand er vi gjester. (Sal. 15: 1) Er vi eksemplariske gjester når vi kommer til Rikets sal? Bryr vi oss nok om hvordan vi kler oss, og hvordan vi ellers ser ut? Vi bør unngå å være fritidskledd og å pynte oss på en ekstrem måte. Vi som tilhører Jehovas folk, er kjent for at vi både på stevnene og de ukentlige menighetsmøtene våre kler oss ’på den måten som sømmer seg for dem som bekjenner at de har ærbødighet for Gud’. (1. Tim. 2: 9, 10) På den måten viser vi den rette respekt og aktelse for både vår himmelske Vert og de andre gjestene som er innbudt.
6 En annen måte vi viser at vi har gode manerer på når det gjelder møtene, er å komme i tide. Det er riktignok ikke så lett bestandig å gjøre det. Noen bor langt unna eller har mange barn å gjøre klar til møtene. I noen menigheter kan det være så mange som 25 prosent av forkynnerne som har for vane å komme etter den innledende sangen og bønnen. Dette er alvorlig. Vi bør huske at manerer har å gjøre med det å være våken for andres følelser. Jehova, vår omsorgsfulle Vert, har sørget for at vi kan få del i disse åndelige festmåltidene, til vårt beste. Vi viser at vi er takknemlige for det, og at vi bryr oss om hans følelser, ved å komme på møtene i tide. Hvis vi kommer for sent, forstyrrer vi dessuten dem som allerede er der, og viser liten respekt for dem.
7 Når vi er på møtene, merker vi oss da de nye som er der? Har vi gode manerer, hilser vi på dem og ønsker dem velkommen. (Matt. 5: 47; Rom. 15: 7) En hyggelig hilsen, et varmt håndtrykk, et vennlig smil — små ting, men de er med på å identifisere oss som sanne kristne. (Joh. 13: 35) En mann sa etter at han hadde vært i en Rikets sal for første gang: «På én dag traff jeg flere, helt fremmede, som viste oppriktig kjærlighet, enn jeg noen gang har truffet i den kirken jeg tilhørte i oppveksten. Det var tydelig at jeg hadde funnet sannheten.» Som følge av dette forandret han sin livsførsel, og sju måneder senere ble han døpt. Ja, gode manerer kan ha mye å si!
8 Hvis vi er høflige overfor fremmede vi treffer, burde vi ikke da være det «særlig mot dem som er beslektet med oss i troen»? (Gal. 6: 10) Dette prinsippet gjelder: «Du skal ta hensyn til en person som er gammel.» (3. Mos. 19: 32) De gamle bør aldri bli oversett på møtene våre.
9 Følg godt med under programmet: På menighetsmøtene taler kristne tjenere for Gud for å gi oss del i en «åndelig gave», så vi kan bli oppbygd. (Rom. 1: 11) Det vil avgjort vitne om dårlige manerer hvis vi dupper av, tygger tyggegummi på en hørbar måte, stadig hvisker noe til sidemannen, foretar unødige turer ut på toalettet, leser stoff som ikke har med programmet å gjøre, eller holder på med andre ting under møtet. De eldste bør være gode eksempler. Gode kristne manerer vil få oss til å vise den rette respekt for taleren og for hans bibelske budskap ved at vi følger godt med i det han sier.
10 Av hensyn til både taleren og forsamlingen bør vi også sørge for at personsøkere og mobiltelefoner ikke forstyrrer under møtene våre.
11 Manerer og barn: Foreldre bør alltid passe på hvordan barna deres oppfører seg. Hvis et barn begynner å gråte eller blir urolig under møtet og dette virker forstyrrende på andre, er det bra å ta med barnet ut av salen så snart som mulig for å roe det. Dette kan kanskje være vanskelig noen ganger, men husk at dette er en måte å ta hensyn til andres følelser på. Foreldre med små barn som lett kan bli urolige, velger ofte å sitte bak i salen, slik at de forstyrrer færrest mulig hvis det skulle bli nødvendig for dem å gå ut under møtet. Andre kan selvfølgelig ta hensyn til familier ved å la være å sette seg på de bakerst stolradene, så familier kan bruke dem hvis de ønsker det.
12 Foreldre må også holde øye med hvordan barna oppfører seg før og etter møtene. Barn bør ikke løpe inne i bygningen, for det kan forårsake ulykker. Det kan også være farlig å løpe utenfor Rikets sal, særlig når det er mørkt om kveldene. Høyrøstet prat utenfor salen kan forstyrre naboer og stille vår religion i et dårlig lys. Foreldre som samvittighetsfullt prøver å holde godt øye med barna sine både inne i Rikets sal og utenfor, fortjener ros, for dette bidrar til at det er behagelig å være til stede. — Sal. 133: 1.
13 På bokstudiet: Vi setter pris på den gjestfrihet som blir vist av dem som stiller sitt hjem til disposisjon, slik at det kan holdes menighetsmøter der. Når vi er på bokstudiet, bør vi vise respekt for deres eiendom. Før vi går inn, bør vi tørke godt av oss på bena, så vi ikke skitner til gulv eller tepper. Foreldre bør passe på at barna deres holder seg i den delen av hjemmet hvor bokstudiet holdes. Selv om gruppen er liten og atmosfæren kanskje er noe uformell, bør vi ikke ta oss friheter i andres hjem. Når et mindre barn må på toalettet, bør moren eller faren bli med det. Og ettersom bokstudiet er et menighetsmøte, bør vi kle oss på samme måte som når vi skal i Rikets sal.
14 Å ha gode manerer er viktig: Det at vi har kristne manerer, er ikke bare positivt for vårt forkynnelsesarbeid, men fremmer også gode mellommenneskelige forhold. (2. Kor. 6: 3, 4, 6) Som tilbedere av den lykkelige Gud burde vi finne det lett å smile, å være hyggelige og å gjøre de små, vennlige handlingene som gleder andre. Dette bør være noe som kjennetegner oss som gudfryktige mennesker.