La alt skje til oppbyggelse
1 Når vi er sammen med våre brødre og søstre, bør vi være opptatt av hva som kan bygge dem opp. Det betyr at vi ønsker å verne deres åndelige interesser. I Ordspråkene 2: 11 sies det at ’skjelneevnen skal verne deg.’ En som har skjelneevne, viser god dømmekraft, også når det gjelder forretningsvirksomhet hvor andre kristne er inne i bildet. Hvis vi har et arbeid som består i at vi driver reklame for en vare eller tjeneste, må vi bruke skjelneevne.
2 Vi vet at Rikets sal ikke er et sted hvor vi kan selge eller reklamere for varer og tjenester; det samme gjelder ved bokstudiene i private hjem. (Joh. 2: 15, 16) Noen har brukt sine teokratiske kontakter for å selge helse- og skjønnhetspreparater, vitaminprodukter, telekommunikasjonstjenester, datautstyr, og så videre.
3 Enkelte brødre har arrangert møter med andre Jehovas vitner for å oppfordre dem til å bli med på et forretningsforetagende. Andre fremmer sine prosjekter ved uoppfordret å gjøre trosfeller kjent med for eksempel artikler, brosjyrer og informasjon på Internett som omhandler det produktet eller den tjenesten de tilbyr. Er det riktig av en kristen å bruke sine teokratiske kontakter til å utnytte sine åndelige brødre? Nei! Les 1. Korinter 10: 23, 24, 31—33.
4 Hvis vi bruker teokratiske forbindelser til å fremme ervervsmessige interesser av noe slag, kan ikke det da være et uttrykk for i hvert fall en viss mangel på verdsettelse av åndelige verdier? Vi må huske at den kristne menighet er «sannhetens søyle og støtte». (1. Tim. 3: 15) Det som menigheten støtter og opprettholder, er Guds sannhet, ikke en eller annens forretningsvirksomhet. Husk at Jehovas vitners menigheter ikke er blitt opprettet for å fremme salg av varer eller tjenester. — Fil. 1: 9, 10,
5 Det er ikke dermed sagt en kristen ikke kan gjøre forretninger med en annen kristen. Dette er en personlig sak. Men noen går kanskje for langt og er ikke forsiktige med hva de foretar seg, eller hvordan de går fram. Vårt mål må uansett være å «la alt skje til oppbyggelse» og passe på at vi ikke gjør noe som kan få våre brødre til å snuble. — 1. Kor. 14: 26; 2. Kor. 6: 3.