Vis kristen lojalitet når en slektning blir utstøtt
1. Hvilken situasjon kan bli en prøve på en kristens lojalitet?
1 Familiebåndene kan være veldig sterke. Derfor blir en kristen prøvd når han opplever at ektefellen, et barn, en av foreldrene eller en annen nær slektning blir utstøtt eller trekker seg tilbake fra menigheten. (Matt. 10: 37) Hvordan bør lojale kristne behandle en slik slektning? Spiller det noen rolle om vedkommende bor under samme tak? La oss først se på hva Bibelen sier om dette emnet. Prinsippene gjelder utstøtte og dem som har trukket seg tilbake, i samme grad.
2. Hva sier Bibelen om hvordan de kristne skal behandle dem som er utstøtt av menigheten?
2 Hvordan utstøtte skal behandles: Guds Ord sier at de kristne ikke skal ha samkvem eller fellesskap med en som er blitt utstøtt, ekskludert, av menigheten: «Dere skal slutte med å omgås enhver som kalles en bror, og som er utuktig eller grisk eller en avgudsdyrker eller en spotter eller en dranker eller en utpresser, og ikke engang spise sammen med et slikt menneske. . . . Fjern den onde mannen fra deres midte.» (1. Kor. 5: 11, 13) Det som Jesus sa ifølge Matteus 18: 17, har også betydning i denne saken: «[Den utstøtte] skal . . . være for deg som et menneske av nasjonene og som en skatteoppkrever.» Jesu tilhørere visste godt at jødene på den tiden ikke gjorde seg til venns med hedninger, og at de holdt seg unna skatteoppkrevere fordi de betraktet dem som utstøtte. Jesus sa med andre ord at hans etterfølgere ikke skulle være sammen med slike som var ekskludert. — Se Vakttårnet for 15. november 1981, sidene 13—15.
3, 4. Hva slags fellesskap kan vi ikke ha med slike som er utstøtt eller har trukket seg tilbake?
3 Dette betyr at lojale kristne ikke har noe åndelig fellesskap med noen som er blitt utstøtt av menigheten. Men det er mer som kommer inn i bildet. Guds Ord sier at vi ’ikke engang skal spise sammen med et slikt menneske’. (1. Kor. 5: 11) Derfor har vi heller ikke noe sosialt fellesskap med en utstøtt. Det vil si at vi ikke er sammen med ham på piknik eller i et selskap, ikke spiller ball sammen med ham og ikke går på et kjøpesenter eller på kino sammen med ham, og også at vi ikke setter oss ned til et måltid sammen med ham, verken hjemme eller ute på et spisested.
4 Hva med det å snakke med en utstøtt? Bibelen nevner ikke alle mulige situasjoner, men det som står i 2. Johannes 10, hjelper oss til å få Jehovas syn på tingene: «Hvis noen kommer til dere og ikke fører denne lære, så ta ikke imot ham i deres hjem og hils ikke på ham.» Vakttårnet for 15. november 1981 (side 20) kommenterte dette slik: «Bare det å si ’Hei!’ til noen kan utvikle seg til en hel samtale og kanskje til og med til et vennskap. Ønsker vi å ta et slikt første skritt overfor en som er utstøtt?»
5. Hva går en person glipp av når han blir utstøtt?
5 Det er som det står på side 26 i det samme nummeret av Vakttårnet: «Det er en kjensgjerning at en kristen som lever i synd og må utstøtes, går glipp av mye: Et godkjent forhold til Gud, . . . fellesskap med brødrene, deriblant mye av samværet med kristne slektninger.»
6. Er en kristen nødt til å bryte all kontakt med en utstøtt slektning som han bor sammen med? Forklar.
6 Slektninger i samme husstand: Betyr dette at kristne som bor sammen med et utstøtt familiemedlem, må la være å snakke med, spise sammen med og omgås vedkommende når de utfører sine daglige gjøremål? Vakttårnet for 15. april 1991 sier i fotnoten på side 22: «Hvis det er et utstøtt familiemedlem i et kristent hjem, vil vedkommende fremdeles være delaktig i de vanlige, dagligdagse gjøremål og virksomheter i familien.» Det er opp til familiemedlemmene å bestemme i hvilken utstrekning de vil la det utstøtte familiemedlemmet være med når de spiser eller gjør andre ting i hjemmet eller som familie. Men samtidig vil de ikke gi brødre som de omgås, det inntrykk at alt er som det var før vedkommende ble utstøtt.
7. Hvilke forandringer skjer med hensyn til åndelig fellesskap i hjemmet når et familiemedlem blir utstøtt?
7 Men i Vakttårnet for 15. november 1981 (side 23) stod det om den som er utstøtt eller har trukket seg tilbake: «De tidligere åndelige båndene er blitt fullstendig brutt. Dette gjelder også i forholdet mellom ham og hans slektninger, innbefattet hans aller nærmeste familie. . . . Det vil bety at det åndelige fellesskap som har vært i hjemmet, blir forandret. Hvis for eksempel mannen blir utstøtt, vil hans kone og barna ikke føle seg vel hvis han skal lede familiens bibelstudium eller ta ledelsen i bibellesningen eller be på vegne av familien. Hvis han ønsker å be, for eksempel ved måltidene, har han rett til å gjøre det i sitt eget hjem. Men de andre kan be sine egne bønner til Gud inni seg. (Ordsp. 28: 9; Sal. 119: 145, 146) Men sett at et utstøtt familiemedlem i hjemmet ønsker å være til stede når familien skal lese Bibelen sammen eller ha et bibelstudium. De andre kan la ham få være til stede og høre på hvis han ikke prøver å undervise dem eller å dele sine religiøse synspunkter med dem.»
8. Hvilket ansvar har kristne foreldre overfor en mindreårig som bor hjemme, men som er utstøtt av menigheten?
8 Hvis en mindreårig som bor hjemme, blir utstøtt, har hans kristne foreldre fortsatt ansvaret for oppdragelsen. I Vakttårnet for 15. november 1988 (side 20) stod det: «Akkurat som de vil fortsette å skaffe den unge mat, klær og tak over hodet, bør de også undervise og tukte ham i samsvar med Guds Ord. (Ordspråkene 6: 20—22; 29: 17) Kjærlige foreldre kan altså holde et hjemmebibelstudium med den unge, selv om han er utstøtt. Han vil kanskje ha størst utbytte av rettledningen hvis de studerer med ham alene. Eller de vil kanskje bestemme at han kan fortsette å være med på familiestudiet.» — Se også Vakttårnet for 1. oktober 2001, sidene 16 og 17.
9. I hvilken grad bør en kristen unngå kontakt med en utstøtt slektning som bor utenfor hjemmet?
9 Slektninger utenfor husstanden: «Situasjonen forholder seg annerledes hvis den som er utstøtt eller har trukket seg tilbake, ikke bor sammen med den nærmeste familie,» stod det i Vakttårnet for 15. april 1988 (side 28). «Da vil det kanskje være mulig å unngå all kontakt med slektningen. Selv om det skulle oppstå situasjoner innen familien som gjør det nødvendig å ta kontakt, bør denne kontakten holdes på et minimum», i samsvar med det gudgitte påbudet om å «slutte med å omgås enhver» som er skyldig i å synde uten å angre. (1. Kor. 5: 11) Lojale kristne bør gå inn for å unngå unødig kontakt med en slik slektning og til og med holde forretningsforbindelser på et absolutt minimum. — Se også Vakttårnet for 15. november 1981, side 25.
10, 11. Hva vil en kristen vurdere før han lar en utstøtt slektning flytte inn i hjemmet hans?
10 Vakttårnet nevner også en annen situasjon som kan oppstå: «Sett at en nær slektning, for eksempel en sønn eller en far eller en mor som ikke bor i hjemmet, og som er utstøtt, ønsker å flytte tilbake til hjemmet. Familien kan da avgjøre hva som skal gjøres, alt etter hvordan situasjonen er. En utstøtt far eller mor kan for eksempel være så syk at vedkommende ikke lenger klarer seg økonomisk eller makter å stelle seg selv. Kristne barn er da både bibelsk og moralsk forpliktet til å hjelpe. (1. Tim. 5: 8) . . . Hva som skal gjøres, kan avhenge av slike faktorer som den sykes virkelige behov, hans holdning og hvor stort hensyn familieoverhodet tar til familiens åndelige ve og vel.» — Vakttårnet for 15. november 1981, sidene 23 og 24.
11 Når det gjelder en mindreårig som er utstøtt av menigheten, sier den samme artikkelen: «Det har hendt at kristne foreldre har latt et slikt barn flytte hjem for en tid fordi det har vært sykt eller ute av likevekt i følelsesmessig henseende. Men foreldrene kan vurdere de enkelte omstendigheter i hvert tilfelle. Har en utstøtt sønn klart seg alene, og er det umulig for ham å gjøre det nå? Eller er det først og fremst fordi det vil bli lettere for ham, at han vil flytte hjem igjen? Hvordan er hans moral og hans holdning? Vil han bringe en ’surdeig’ inn i hjemmet? — Gal. 5: 9.»
12. Nevn noen av fordelene ved ordningen med utstøtelse.
12 Hvorfor det er best å være lojal mot Jehova: Det er flere fordeler ved at vi følger den bibelske ordning som går ut på at vi skal ekskludere overtredere som ikke angrer, og holde oss unna dem. På den måten bevarer vi menighetens renhet, og vi viser tydelig at vi forsvarer Bibelens høye moralnormer. (1. Pet. 1: 14—16) Det beskytter oss mot dårlig påvirkning. (Gal. 5: 7—9) Det gir også overtrederen mulighet til å høste fullt gagn av den tukt han har fått, noe som kan hjelpe ham til å frambringe «fredelig frukt, nemlig rettferdighet». — Hebr. 12: 11.
13. Hvilke forandringer gjorde en familie, og hva førte det til?
13 Etter at en bror og hans søster hadde hørt en tale på et kretsstevne, skjønte de at de burde behandle moren sin annerledes. Hun bodde et annet sted og hadde vært utstøtt i seks år. Rett etter stevnet ringte mannen til moren sin, og etter at han hadde forsikret henne om at han var glad i henne, forklarte han at de ikke lenger kunne snakke med henne med mindre det dreide seg om viktige familiespørsmål som gjorde at de måtte ha kontakt med hverandre. Kort tid senere begynte moren hans å komme på møtene, og etter en tid ble hun gjenopptatt i menigheten. Hennes ikke-troende mann begynte også å studere og ble med tiden døpt.
14. Hvorfor bør vi lojalt støtte opp om utstøtelsesordningen?
14 Når vi lojalt forsvarer den ordningen som Bibelen beskriver med hensyn til utstøtelse, viser vi at vi elsker Jehova, og vi gir ham et svar overfor ham som håner Ham. (Ordsp. 27: 11) Til gjengjeld kan vi være sikker på at Jehova vil velsigne oss. Kong David skrev om Jehova: «For alle hans rettslige avgjørelser er foran meg, og hans forskrifter skal jeg ikke vike fra. Mot den lojale vil du handle lojalt.» — 2. Sam. 22: 23, 26.