Vær flink til å kommunisere!
1 For å kunne utføre vårt forkynnelses- og undervisningsarbeid må vi formidle opplysninger til andre. (Matt. 24: 14; 28: 19, 20) Å kommunisere kan være en utfordring, selv blant venner. Hva kan hjelpe oss til å få overbrakt det gode budskap til fremmede?
2 Fra fremmed til venn: Når du forkynner for noen, så prøv å sette deg i den andres sted. I dagens verden er det forståelig at noen kanskje er mistenksomme overfor fremmede og kanskje også redde. Det kan hindre kommunikasjon. Hva kan du gjøre for å fjerne den uro som de du møter, kanskje føler til å begynne med? Før vi får sagt et eneste ord, har vi kommunisert, blant annet ved vår beskjedne fremtreden. Det at vi er velkledd og opptrer på en verdig måte, kan bidra til å dempe folks engstelse. — 1. Tim. 2: 9, 10.
3 Noe annet som kan lette kommunikasjonen, er en avslappet, vennlig væremåte. Det kan bidra til at andre føler seg vel, slik at de lettere hører på oss. I denne forbindelse er det nødvendig med god forberedelse. Når vi har klart for oss hva vi skal si, blir vi som regel mindre nervøse. Og denne sinnsroen kan føre til at andre får lyst til å høre. En kvinne sa om en forkynner hun hadde fått besøk av: «Det jeg husker av det smilende ansiktet hennes, var freden og roen over det. Det gjorde inntrykk på meg.» Dette banet veien for en samtale om det gode budskap.
4 Egenskaper som virker positivt: Vi må vise at vi er oppriktig interessert i andre. (Fil. 2: 4) Én måte vi viser det på, er å la være å dominere samtalen. Kommunikasjon innbefatter jo også det å lytte. Når vi spør dem vi snakker med, om deres mening, og når vi hører interessert på det de har å si, merker de at vi bryr oss om dem. Så når andre sier noe, bør du ikke ha det travelt med å få sagt det du har forberedt i presentasjonen din. Ros dem hvis du kan gjøre det oppriktig, og prøv å bygge videre på det de har sagt. Hvis du får vite om noe som de er veldig opptatt av, så tilpass presentasjonen etter det.
5 Beskjedenhet og ydmykhet får kommunikasjonen til å gli lettere. (Ordsp. 11: 2; Apg. 20: 19) Folk ble tiltrukket av Jesus fordi han var «mild av sinn og ydmyk av hjerte». (Matt. 11: 29) Hvis vi på den annen side har en overlegen holdning, skyver vi folk fra oss. Så selv om vi er helt overbevist om at vi har sannheten, bør vi ikke snakke på en dogmatisk måte.
6 Hva om den andre sier noe som tyder på at han tror noe som ikke stemmer med Bibelen? Er vi nødt til å korrigere ham? Etter hvert bør vi det, men vi trenger ikke å gjøre det på det første besøket. Ofte er det bra å ta utgangspunkt i oppfatninger som den andre og vi har felles, før vi tar opp bibelske spørsmål som han kanskje synes det er vanskeligere å godta. Dette krever tålmodighet og takt. Paulus var et godt eksempel i den forbindelse da han forkynte for dommerne på Areopagos. — Apg. 17: 18, 22—31.
7 Framfor alt vil uselvisk kjærlighet hjelpe oss til å kommunisere godt. I likhet med Jesus må vi ha medlidenhet med dem som er «flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde». (Matt. 9: 36) Det motiverer oss til å forkynne det gode budskap for dem og til å hjelpe dem inn på veien til livet. Det er et kjærlighetens budskap vi kommer med, så la oss fortsette å formidle det på en kjærlig måte. Ved å gjøre det etterligner vi Jehova Gud og Jesus Kristus — de to i hele universet som er dyktigst til å kommunisere.