’Ikle dere ydmykhet’
1 En gjetergutt stoler på Jehova og vinner over en mektig kriger. (1. Sam. 17: 45—47) En velstående mann utholder tålmodig trengsler. (Job 1: 20—22; 2: 9, 10) Guds Sønn gir sin Far all ære for det han lærer andre. (Joh. 7: 15—18; 8: 28) I alle disse tre eksemplene spilte ydmykhet en viktig rolle. Det er også helt nødvendig at vi i vår tid er ydmyke, skal vi klare de situasjonene vi står overfor. — Kol. 3: 12.
2 Når vi forkynner: Som Ordets tjenere forkynner vi ydmykt det gode budskap for alle slags mennesker og er ikke forutinntatte på grunn av folks rase, kultur eller bakgrunn. (1. Kor. 9: 22, 23) Hvis noen er uvennlige mot oss eller arrogant avviser budskapet om Riket, tar vi ikke igjen, men fortsetter tålmodig å lete etter dem «som fortjener det». (Matt. 10: 11, 14) I stedet for å prøve å gjøre inntrykk på andre med den kunnskapen eller utdannelsen vi har, henleder vi oppmerksomheten på Guds Ord, for vi forstår at det kan overbevise folk på en langt bedre måte enn det vi selv sier. (1. Kor. 2: 1—5; Hebr. 4: 12) Vi etterligner Jesus ved å gi Jehova all pris. — Mark. 10: 17, 18.
3 I menigheten: De kristne må også «binde opp om [seg] med ydmykhet overfor hverandre». (1. Pet. 5: 5) Hvis vi ’anser andre for å være høyere enn oss selv’, vil vi være på utkikk etter måter å tjene våre brødre på i stedet for å vente at de skal tjene oss. (Joh. 13: 12—17; Fil. 2: 3, 4) Da vil vi ikke føle at det er under vår verdighet å utføre slike oppgaver som å gjøre rent i Rikets sal.
4 Ydmykhet hjelper oss til å ’bære over med hverandre i kjærlighet’ og fremmer på den måten freden og enheten i menigheten. (Ef. 4: 1—3) Denne egenskapen hjelper oss til å underordne oss under dem som er utnevnt til å ta ledelsen. (Hebr. 13: 17) Den motiverer oss til å ta imot veiledning eller tukt vi måtte få. (Sal. 141: 5) Ydmykhet får oss også til å stole på Jehova når vi tar hånd om eventuelle privilegier vi får i menigheten. (1. Pet. 4: 11) I likhet med David er vi klar over at vår mulighet til å lykkes står og faller med Guds velsignelse, ikke våre egne evner. — 1. Sam. 17: 37.
5 I forholdet til Gud: Framfor alt må vi ’ydmyke oss under Guds mektige hånd’. (1. Pet. 5: 6) Hvis vi sliter med en vanskelig livssituasjon, lengter vi sikkert etter de forandringene som Riket skal innføre. Men vi er ydmyke og venter tålmodig på at Jehova skal oppfylle sine løfter til sin fastsatte tid. (Jak. 5: 7—11) Vi er først og fremst opptatt av at ’Jehovas navn fortsatt skal være velsignet’, akkurat som den trofaste Job var. — Job 1: 21.
6 Profeten Daniel ’ydmyket seg innfor sin Gud’ og ble velsignet med Jehovas gunst og mange fine privilegier. (Dan. 10: 11, 12) Vi bør også ’ikle oss ydmykhet’. Vi vet jo at «ydmykhet og frykt for Jehova er rikdom og ære og liv». — Ordsp. 22: 4.