Et arbeid som Gud støtter
1 Det er forholdsvis få av Guds tjenere som har spesielt høy utdannelse, er rike eller har en fremtredende stilling i denne verden. Derfor ser noen ned på vårt forkynnelsesarbeid. (Jes. 53: 3) Men det bibelske undervisningsarbeidet som vi utfører, har gitt millioner av mennesker verden over håp og trøst. Hvordan har alminnelige mennesker klart å oppnå slike resultater? Det har bare vært mulig med Guds støtte. (Matt. 28: 19, 20; Apg. 1: 8) «Gud utvalgte det svake i verden, for at han skulle gjøre det sterke til skamme,» forklarte Paulus. — 1. Kor. 1: 26—29.
2 Apostlene og de andre kristne i det første århundre var stort sett «ulærde og alminnelige mennesker». (Apg. 4: 13) Likevel forkynte de frimodig det gode budskap, og Jehova velsignet de anstrengelsene de gjorde seg for å utføre dette oppdraget. Trass i hindringer og motstand ’fortsatte Jehovas ord å ha veldig framgang og å virke med stor kraft’. Det var ikke noe som kunne stanse arbeidet, for det hadde Guds støtte. (Apg. 5: 38, 39; 19: 20) Det samme har vært tilfellet i nyere tid. Ikke engang innbitt motstand fra mektige herskere har kunnet hindre det gode budskap i å virke og ha framgang. — Jes. 54: 17.
3 All ære går til Gud: Har vi noen grunn til å skryte av oss selv fordi vi er så begunstiget som Guds tjenere? På ingen måte. Paulus skrev om den kristne tjeneste: «Vi har denne skatt i leirkar, for at den kraft som er over det normale, skal være Guds og ikke den som er fra oss selv.» (2. Kor. 4: 7) Paulus var klar over at det bare var ved hjelp av styrken fra Gud at han klarte å utføre sin tjeneste. — Ef. 6: 19, 20; Fil. 4: 13.
4 Vi på vår side er også klar over at det bare er fordi vi har «fått den hjelp som er fra Gud», at vi får utført forkynnelsesarbeidet. (Apg. 26: 22) I og med denne verdensomfattende forkynnelsen bruker Jehova oss på en mektig måte til å sende en rystelse gjennom nasjonene — et varsel om den rystingen som snart kommer når dommen fullbyrdes. (Hag. 2: 7) Tenk for et privilegium vi har, som er «Guds medarbeidere» i den store åndelige innhøstningen! — 1. Kor. 3: 6—9.