Den teokratiske tjenesteskoles repetisjon
Spørsmålene nedenfor vil bli drøftet muntlig på den teokratiske tjenesteskolen i uken fra 26. april 2004. Skoletilsynsmannen vil lede en 30-minutters repetisjon basert på stoff som har vært behandlet på skolen i uken fra 1. mars til og med uken fra 26. april 2004. [Merk: Der det ikke står noen henvisninger etter spørsmålet, må du selv finne ut hvor svarene står. — Se Dra nytte av den teokratiske tjenesteskolen, sidene 36 og 37.]
TALEREGENSKAPER
1. Hvorfor er det bedre at du holder en tale ut fra en disposisjon, enn at du leser opp fra et manuskript? [be s. 166, avsn. 3] Når vi taler ut fra en disposisjon, er det lettere for oss å snakke på en konverserende måte og fra hjertet. Når det er forsamlingen vi er mest opptatt av, vil tilhørerne merke at vi virkelig tenker på dem og tilpasser stoffet vårt til deres livssituasjon.
2. Hva slags punkter kan vi tenke over når vi forbereder oss til felttjenesten og lager oss en disposisjon vi kan ha i hodet? [be s. 167, avsn. 3] Tenk på noe som folk i lokalsamfunnet er opptatt av, og tenk ut noe konkret du kan si om emnet; ta med et skriftsted eller to. Vær forberedt på å få fram at det er Jehovas rike med Jesus Kristus som Konge som er den regjering som skal ordne opp i situasjonen. Oppfordre den du snakker med, til å foreta seg noe på grunnlag av det dere har drøftet.
3. Bruk Apostlenes gjerninger 13: 16—41 og Apostlenes gjerninger 17: 2, 3 til å forklare hvordan Paulus ’logisk beviste at Jesus er Kristus’. (Apg. 9: 22) [be s. 170, avsn. 2] Først tok Paulus utgangspunkt i noe han og jødene hadde felles; jødene hevdet at de trodde på det som De hebraiske skrifter sa om Messias. Så valgte han ut stykker fra disse skriftene som handlet om Messias’ liv og tjeneste, og viste hvordan de hadde sammenheng med Jesu liv. Deretter hjalp Paulus sine tilhørere til å trekke den opplagte konklusjonen, nemlig at Jesus er Messias, eller Kristus.
4. Nevn noen av fordelene ved å ha en fri framføring. [be s. 175, avsn. 1—4] (1) Talen blir livligere og mer jordnær og dermed mer interessant å høre på. (2) En får bedre øyekontakt med tilhørerne. (3) Tilhørerne vil lettere oppfatte det slik at taleren kjenner emnet godt og oppriktig mener det han sier. (4) Taleren blir mer fleksibel og kan lettere gjøre justeringer underveis etter behov. (5) Taleren stimulerer sitt eget sinn, noe som hjelper ham til å slappe av, slik at han kan utdype eller understreke visse tanker eller punkter.
5. Hvilke fallgruver kan en fri framføring ha, og hva kan hjelpe oss til å unngå dem? [be s. 175, avsn. 5, til s. 176, avsn. 3] En kan ha en tendens til å gå over tiden, noe som kan unngås hvis en nøye holder seg til den tiden en har satt av til hver del av talen. En annen fare kan være at en blir altfor selvsikker, noe som kan unngås ved at en er ydmyk og er takknemlig for det privilegium det er å delta i vår store Veileders undervisningsprogram. Og bekymring for at en skal komme til å glemme det en skal si, kan overvinnes ved hjelp av gode forberedelser og bønn til Jehova om å få hans ånd. (Jes. 30: 20; Rom. 12: 6—8)
OPPDRAG NR. 1
6. Hva gjorde den 97 år gamle Jakob for å få Jehovas velsignelse, ifølge 1. Mosebok 32: 24—32, og hva kan vi lære av det? [w02 1.8. s. 29—31] Jakob fokuserte hele tiden på hva som var Jehovas vilje, og verdsatte sin arv. Han bad oppriktig om Jehovas velsignelse og gikk inn for å gjøre hans vilje. Denne beretningen lærer oss at uansett hvor gamle vi er, eller hvor lenge vi har tjent Jehova, kan vi alle ha nytte av å etterligne Jakob ved å gjøre oss iherdige anstrengelser. Vi bør aldri gi opp i vår kamp om å tjene Jehova helhjertet.
7. Hva er «tenkeevne», og hvordan kan det at vi har det, hindre oss i å miste likevekten og bli unødig såret? (Ordsp. 1: 4) [w02 15.8. s. 21, 22] Det hebraiske ordet som er oversatt med «tenkeevne», kommer fra et rotord som betyr «planer og påfunn». Tenkeevne innebærer altså forutseenhet og det å vurdere alternative måter å handle på og de mulige konsekvensene av dem. Ettersom ’det ikke finnes noe menneske som ikke synder’, burde det ikke overraske oss at en trosfelle en eller annen gang irriterer eller fornærmer oss. Siden vi vet dette, kan vi forberede oss på denne muligheten og tenke over hvordan vi bør reagere når det skjer. Det vil hjelpe oss til å unngå å reagere forhastet når vi blir opphisset. (1. Kong. 8: 46)
8. Hvordan kan foredragsholdere sørge for at foredragene deres er bygd på Bibelen? [be s. 52, avsn. 6, til s. 53, avsn. 5] I stedet for bare å komme med forskjellige opplysninger bør en foredragsholder gå inn for å vise hvordan den sannhet han redegjør for, har sitt grunnlag i Bibelen. Han kan velge ut noen skriftsteder som han gransker, forklarer ut fra sammenhengen, illustrerer og anvender. Foredragsholdere bør gå inn for å hjelpe tilhørerne til å forstå Bibelen og til å bli klar over hvordan de kan gjøre Guds vilje.
9. Hvilke avgjørelser må en foredragsholder ta for å gjøre en disposisjon om til en innholdsrik forklaring av Bibelen? [be s. 54, avsn. 2—4] En foredragsholder må bestemme seg for hvor mye tid han skal bruke på å behandle de forskjellige underpunktene. Han må også vurdere hvilke punkter som best framhever Guds Ord, hvilke som vil bygge opp verdsettelsen av Jehova og hans åndelige gaver, hvilke som vil hjelpe ham til å få fram foredragets sentrale tanker, og hvilke som tilhørerne vil ha størst nytte av.
10. Hvorfor gav Jehova israelittene manna å spise uke etter uke, måned etter måned, mens de vandret i ørkenen, og hva kan vi lære av dette? (5. Mos. 8: 16) [w02 1.9. s. 30, avsn. 3, 4] Jehova gav dem tydeligvis manna som en prøve for å lære dem å være ydmyke og å stole på ham. (5. Mos. 8: 3) Vi kan også få vår ydmykhet prøvd, for eksempel når det blir foretatt organisasjonsmessige justeringer, og når Jehova kommer med forklaringer på bibelske sannheter gjennom «den tro og kloke slave». (Matt. 24: 45—47)
DEN UKENTLIGE BIBELLESNING
11. Hvordan er det som Josef gjorde ifølge 1. Mosebok 37: 12—17, en parallell til noe Jesus gjorde? [w87 1.5. s. 12, avsn. 12] Selv om Josefs brødre var fiendtlig innstilt til ham, drog han, så snart han ble bedt om det, av gårde for å se til dem. (1. Mos. 37: 5—11) Jesus tok på lignende måte med glede imot det oppdraget han fikk av Jehova her på jorden, selv om det ville bety at han måtte gjennomgå store lidelser.
12. Hvordan viste Josef medfølelse og barmhjertighet på en måte som kan sammenlignes med den barmhjertighet Jesus viser? (1. Mos. 42: 25—35) [w87 1.5. s. 18, avsn. 10; s. 19, avsn. 17] Etter at Josef hadde funnet ut at hans halvbrødres anger var ekte, viste han dem barmhjertighet ved å fylle sekkene deres med korn, gi dem pengene deres tilbake og gi dem niste med på veien. Jesus på sin side er barmhjertig og omsorgsfull overfor angrende «andre sauer» i vår tid. (Joh. 10: 16)
13. Hva gjør slaveklassen for oss i vår tid, som svarer til utdelingen av korn på Josefs tid? (1. Mos. 47: 21—25) Under ledelse av Jesus, den større Josef, strekker slaveklassen seg i vår tid så langt det er forsvarlig ifølge Bibelen, for at Jehovas innviede vitner — og også andre interesserte — skal få livsoppholdende åndelig føde. Slaveklassen har også organisert menigheter og forsynt dem med en mengde bibelsk litteratur som de kan bruke på feltet. [w87 1.5. s. 15, avsn. 3, 4]
14. Hva åpenbarte Jehova med hensyn til sitt navn da han sa: «Jeg skal vise meg å være hva jeg skal vise meg å være»? (2. Mos. 3: 14, 15) Jehova åpenbarte betydningen av sitt navn. Han viste at han blir hva som enn er nødvendig for å gjennomføre sine hensikter. Han skulle åpenbare seg som den som oppfyller løfter, på en måte som israelittenes forfedre aldri hadde sett. (2. Mos. 6: 2, 3) [w95 1.3. s. 10, avsn. 6]
15. Hva kan vi lære av 2. Mosebok 16: 2, 3 om to farer som er uløselig knyttet til det å klage? [w93 15.3. s. 21] For det første er det smittsomt å klage. For det andre overdramatiserer den som klager, ofte problemet. I dette tilfellet hevdet israelittene at de ville ha vært bedre stilt i Egypt, hvor de kunne spise så mye brød og kjøtt som de ønsket. De klaget og sa at de var blitt ført ut i ørkenen bare for å dø av sult.