Hvordan vi kan hjelpe andre til å resonnere
1. Hvilken beretning i Bibelen skal vi se nærmere på, og hvorfor?
1 Den talen som apostelen Paulus holdt i en synagoge i Antiokia i Pisidia, og som er gjengitt i Apostlenes gjerninger 13: 16—41, er et godt eksempel på hvordan man kan hjelpe andre til å resonnere. Paulus tok hensyn til tilhørernes bakgrunn og tankegang og tilpasset sin forkynnelse av det gode budskap etter det. Når vi nå skal se nærmere på denne beretningen, kan vi ha i tankene hvordan vi kan gjøre det samme i vår tjeneste.
2. Hva lærer vi av den måten Paulus begynte talen sin på?
2 Ta utgangspunkt i noe dere har felles: Selv om Paulus’ budskap dreide seg om den nøkkelrollen Jesus spiller i forbindelse med gjennomføringen av Guds hensikt, begynte han ikke talen sin med å si det. Han snakket i stedet om noe som han og tilhørerne — som stort sett var jøder — hadde til felles, nemlig det jødiske folks historie. (Apg. 13: 16—22) Hvis vi følger den samme framgangsmåten og prøver å ta utgangspunkt i noe vi har felles med dem vi forkynner for, vil vi også lettere kunne nå fram med budskapet vårt. For å få til dette må vi finne ut hva som virkelig er viktig for dem, og derfor må vi kanskje stille taktfulle spørsmål.
3. Hva gjorde det vanskelig for dem som hørte på Paulus, å godta at Jesus var den lovte Messias?
3 Da Paulus drøftet jødenes historie, minnet han tilhørerne om at Gud hadde lovt å sende en Frelser som skulle komme fra Davids slektslinje. Men mange jøder ventet seg en militær helt som skulle frigjøre dem fra romernes herredømme og opphøye den jødiske nasjon over alle andre. De må ha vært klar over at Jesus var blitt forkastet av de jødiske religiøse lederne i Jerusalem, overgitt til de romerske myndigheter og henrettet. Hvordan kunne Paulus overbevise dem om at det var Jesus som var den lovte Messias?
4. Hvordan hjalp Paulus på en dyktig måte sine jødiske tilhørere til å resonnere?
4 Tilpass det du sier, etter tilhørernes tankegang: Paulus visste hvordan de han talte til, tenkte, og brukte Skriftene for å hjelpe dem til å resonnere over ting de allerede hadde godtatt. Han nevnte for eksempel at Jesus var en etterkommer av David, og at døperen Johannes, som var alminnelig anerkjent som en Guds profet, hadde slått fast hvem Jesus var. (Apg. 13: 22—25) Paulus viste at i og med at de religiøse lederne hadde forkastet Jesus og dømt ham til døden, «oppfylte de Profetenes utsagn». (Apg. 13: 26—28) Videre forklarte han at det var øyenvitner til at Jesus var blitt oppreist fra de døde, og han viste til kjente uttalelser i Skriftene som var blitt oppfylt ved at Jesus var blitt oppreist. — Apg. 13: 29—37.
5. a) Hva gjorde Paulus da han forkynte for grekere på Areopagos? b) Hvordan kan vi følge Paulus’ eksempel når vi forkynner i vårt distrikt?
5 Da Paulus på den annen side talte til en gresk forsamling på Areopagos i Aten, brukte han en annen framgangsmåte. (Apg. 17: 22—31) Likevel var det i bunn og grunn det samme budskapet han forkynte. I begge tilfellene gav det han sa, gode resultater. (Apg. 13: 42, 43; 17: 34) Vi for vår del vil også utføre en mer virkningsfull tjeneste hvis vi prøver å ta utgangspunkt i noe vi har felles med dem vi forkynner for, og hvis vi tilpasser det vi sier, etter deres bakgrunn og tankegang.