En villig ånd gir velsignelser
1. Hvordan viste David og Nehemja at de hadde en villig ånd?
1 Da Goliat hånte Israels slaglinjer, kunne hvem som helst av soldatene ha meldt seg frivillig til å ta opp kampen mot ham. Men det var en gjetergutt, en som ikke hadde noen erfaring fra krigføring, som meldte seg. (1. Sam. 17: 32) Og da jødene hadde vendt tilbake til Jerusalem etter å ha vært i landflyktighet, men lot være å bygge opp igjen murene, var det en munnskjenk hos kongen av Persia som meldte seg frivillig til å forlate sin privilegerte stilling på slottet og reise til Jerusalem for å organisere arbeidet. (Neh. 2: 5) Jehova velsignet begge disse mennene, David og Nehemja, for deres villighet. — 1. Sam. 17: 45, 50; Neh. 6: 15, 16.
2. Hvorfor bør de kristne legge en villig ånd for dagen?
2 I verden i dag er det ikke så vanlig å ha en slik villig ånd. Nå i «de siste dager» lever folk et travelt liv, og mange er «egenkjærlige». (2. Tim. 3: 1, 2) Det er lett å bli så oppslukt av egne interesser at en overser muligheter som byr seg til å stille opp for andre som trenger hjelp. Men som kristne ønsker vi å etterligne Jesus, som tok initiativet til å hjelpe andre. (Joh. 5: 5—9; 13: 12—15; 1. Pet. 2: 21) Hvordan kan vi vise at vi har en villig ånd, og hvilke velsignelser kan vi få som følge av det?
3. Hvordan kan vi vise at vi har en villig ånd, når det gjelder møtene?
3 Til glede for våre brødre: Vi kan gi andre en «åndelig gave» ved villig å komme med kommentarer på møtene under programposter der forsamlingen kan delta. (Rom. 1: 11) Det at vi gjør det, er til ære for Jehova, det gjør at sannheten fester seg bedre i vårt sinn og hjerte, og det gjør at vi selv får større glede av møtene. (Sal. 26: 12) Vi kan også tilby oss å holde en tale på den teokratiske tjenesteskolen når det trengs en til å steppe inn. Det vil hjelpe oss til å bli flinkere til å undervise.
4. Hva mer kan vi gjøre for å vise at vi har en villig ånd?
4 Brødre kan vise at de er villig til å gjøre en innsats, ved å anstrenge seg for å bli kvalifisert til å ta hånd om ansvarsoppgaver i menigheten. (Jes. 32: 2; 1. Tim. 3: 1) Alle kan gjøre sitt for at stevnene skal kunne avvikles på en god måte, ved å tilby seg å hjelpe til i de forskjellige avdelingene. Når vi melder oss til å samarbeide med den reisende tilsynsmannen i tjenesten eller til å gi ham et måltid mat, fører dette til «en utveksling av oppmuntring». (Rom. 1: 12) Når vi tilbyr oss å gi praktisk hjelp til barn i aleneforelderfamilier, enker, syke, skrøpelige, mødre med små barn og andre i menigheten, erfarer vi glede og får Jehovas velvilje. — Ordsp. 19: 17; Apg. 20: 35.
5. Hva slags frivillig innsats er det bruk for når det gjelder Rikets saler?
5 Enda noe annet vi kan gjøre for å vise at vi er villig til å bruke av vår tid og våre krefter, er å hjelpe til med å rengjøre og vedlikeholde Rikets sal. Og fordi det stadig er noen Rikets saler som skal bygges, bygges om eller pusses opp, er det behov for frivillige som kan hjelpe til med dette. Et ektepar meldte seg som frivillige til å hjelpe det regionale byggeutvalget der de bodde, selv om de ikke var faglært innen byggebransjen. Etter hvert fikk de opplæring, og nå hjelper de til med å mure. Kona sier: «Når vi jobber side om side med andre, får vi nye nære venner. På slutten av dagen er vi fysisk slitne, men åndelig sett har vi fått ny styrke.»
6. Hvorfor er forkynnelsesarbeidet det viktigste frivillige arbeidet vi kan være med på?
6 I forkynnelsen: Det viktigste frivillige arbeidet vi kan være med på i dag, er forkynnelsen av Riket. Når folk får hjelp til å forstå og følge Bibelens veiledning, får de en mening med livet og styrke til å overvinne skadelige vaner. De får lære om det oppmuntrende håpet Bibelen gir for framtiden. Når vi underviser folk i Bibelen, utfører vi et glederikt frivillig arbeid som er til varig gagn for andre. (Joh. 17: 3; 1. Tim. 4: 16) Kanskje vi er i en slik situasjon at vi kan gjøre mer i dette arbeidet ved å være hjelpepioner eller alminnelig pioner, ved å flytte til et sted der det er større behov, eller ved å lære oss et annet språk.
7. Hvorfor er det spesielt viktig i dag å ha en villig ånd?
7 Kong David forutsa at på den tiden da Messias skulle begynne å styre, skulle Guds folk «møte villig fram». (Sal. 110: 3) Nå som Jehova setter fart i den siste delen av den åndelige innhøstningen, er det mye arbeid å delta i. (Jes. 60: 22) Har du sagt: «Her er jeg! Send meg!»? (Jes. 6: 8) Når vi viser at vi har en villig ånd, gleder vi Jehova, og vi får rike velsignelser.