La oss vandre som vise mennesker
1 Da Jesus bad fire fiskere om å følge ham, utsatte de ikke sin avgjørelse, men «straks . . . fulgte [de] ham». (Matt. 4: 18—22) Da Saulus fra Tarsus ble omvendt og så fikk synet tilbake, nølte heller ikke han, men «straks begynte han å forkynne Jesus i synagogene». (Apg. 9: 20) Tiden går hele tiden framover, og når den er gått, kommer den aldri mer tilbake. Det er derfor viktig at vi ’vandrer som vise’ med hensyn til hvordan vi bruker tiden. — Ef. 5: 15, 16.
2 Uforutsett hendelse: Muligheter som vi har i dag til å gjøre noe i tjenesten for Jehova, kan være borte i morgen. (Jak. 4: 14) Ingen er forskånet for «uforutsett hendelse». (Fork. 9: 11) Dessuten blir vi alle eldre, og «de ulykkelige dager» som gjerne følger med høyere alder, og som begrenser det vi klarer å gjøre i tjenesten for Jehova, er uunngåelige i den nåværende tingenes ordning. (Fork. 12: 1) Vi er derfor ikke vise hvis vi utsetter det å innvie oss til Gud, eller hvis vi venter på at omstendighetene skal bli helt ideelle, før vi utvider vår tjeneste i den grad det for tiden er mulig. (Luk. 9: 59—62) Abraham erfarte fred og sinnsro i sine eldre år. Han døde «gammel og tilfreds», for han hadde brukt livet sitt på en vis måte som en hengiven tjener for Jehova. — 1. Mos. 25: 8.
3 Tiden er begrenset: En annen grunn til at vi ønsker å bruke tiden på en vis måte, er at «den tiden som er igjen, er begrenset». (1. Kor. 7: 29—31) Om svært kort tid vil enden komme for denne gamle tingenes ordning. Muligheten til å delta i den store innsamlingen av sauelignende mennesker, «jordens høst», vil ta slutt. (Åp. 14: 15) Vi må passe på at livets bekymringer og andre ting som kan virke distraherende på oss, ikke legger beslag på tid som vi heller burde ha brukt i tjenesten. (Luk. 21: 34, 35) Så fint det vil være å kunne se tilbake og vite at vi gjorde så godt vi kunne i høstarbeidet!
4 Vi må hele tiden passe på at vi griper muligheter vi får til å ta imot gledebringende tjenesteprivilegier. La oss besluttsomt gjøre alt vi kan for å tjene Jehova «så lenge det heter ’i dag’». (Hebr. 3: 13) På den måten viser vi at vi virkelig er vise, for «den som gjør Guds vilje, blir for evig». — 1. Joh. 2: 17.