Spørsmål fra leserne

Når skal vi slutte å forkynne det gode budskap?

Jesus sa: «Det gode budskap om Riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, slik at alle nasjonene får høre det, og så skal enden komme.» (Matt 24:14) Det greske ordet som er oversatt med «enden» i dette verset, og også i versene 6 og 13, er tẹlos. Det sikter til at Satans verden skal få sin absolutte ende i Harmageddon. (Åp 16:14, 16) Dette betyr at vi skal forkynne det gode budskap helt til rett før Harmageddon. Dette er en justering av den tidligere forståelsen vår.

Tidligere så vi for oss at vi skulle slutte å forkynne det gode budskap når den store trengsel begynner med ødeleggelsen av Babylon den store. (Åp 17:3, 5, 15, 16) Vi trodde at denne hendelsen ville markere enden for et symbolsk «år med velvilje fra Jehova», det vil si at folk ikke lenger ville ha mulighet til å begynne å tjene Jehova. (Jes 61:2) Vi trodde også at alle de som får overleve den store trengsel, måtte bevise at de var lojale mot Jehova, før den store trengsel begynner. Vi sammenlignet dem med de jødene som overlevde ødeleggelsen av Jerusalem i 607 fvt. Fordi de tjente Jehova og hatet det onde, hadde de fått «et merke» som viste at de kom til å overleve. (Esek 5:11; 9:4) Men den sammenligningen passer ikke med det Jesus sa i Matteus 24:14. Det verset viser at folk kan få muligheten til å begynne å tro på det gode budskap helt til rett før den absolutte enden i Harmageddon.

Fordi vi nå har fått en klarere forståelse av Matteus 24:14, må vi også justere forståelsen av den «haglplagen» som det står om i Åpenbaringen 16:21. Etter å ha studert disse to versene grundigere forstår vi at de utfyller hverandre. Hvordan? Vi får svaret når vi tenker over hvordan folk reagerer på budskapet om Riket. Apostelen Paulus skrev at for «dem som blir frelst», er budskapet godt, som «en duft av liv». Men for Guds fiender er budskapet dårlig, som «en duft av død». (2. Kor 2:15, 16) De hater budskapet om Riket fordi det avslører at den verden de elsker, er ond og styrt av Satan og snart kommer til å bli ødelagt. – Joh 7:7; 1. Joh 2:17; 5:19.

Legg også merke til at den symbolske haglplagen skulle være «usedvanlig stor». Dette kan bety at forkynnelsesarbeidet under den store trengsel blir mer hardtslående og direkte – Jehovas navn vil bli gjort enda mer kjent enn noen gang før. (Esek 39:7) Kommer noen til å oppfatte det gode budskap som «en velluktende duft» på dette sene tidspunktet, når Babylon den store har blitt ødelagt? Det er absolutt mulig. Kanskje de husker eller får vite at Jehovas vitner i mange år har sagt at all falsk religion skulle bli ødelagt.

Dette ligner på det som skjedde i det gamle Egypt etter de ti plagene. Etter at Jehova hadde «[fullbyrdet] dommen over alle Egypts guder», ble også «en stor blandet folkemengde» med israelittene ut av Egypt. (2. Mos 12:12, 37, 38) Disse ikke-israelittene kan ha bestemt seg for å begynne å tjene Jehova fordi de så at alt det Moses hadde sagt om de ti plagene, gikk i oppfyllelse.

De som måtte velge å begynne å tjene Jehova etter at Babylon den store har blitt ødelagt, vil ha muligheten til å støtte dem av Kristi brødre som fortsatt er på jorden. (Matt 25:34–36, 40) Men muligheten til å bli dømt som sauer vil ta slutt rett før Harmageddon, når de siste av de salvede blir tatt opp til himmelen.

Denne justerte forståelsen viser tydelig hvor kjærlig og barmhjertig Jehova er. Ja, «han ønsker ikke at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger». – 2. Pet 3:9.