Introduksjon til Titus

Paulus skrev sannsynligvis dette brevet en gang mellom år 61 og år 64, det vil si mellom sitt første og andre fangenskap i Roma. Brevet antyder at Paulus hadde vært på Kreta sammen med Titus. (Tit 1:5) Før sitt første fangenskap seilte Paulus langs kysten av Kreta på vei til Roma. Men det er ikke noe som tyder på at Paulus forkynte på Kreta på det tidspunktet. Han kan derfor ha vært der en gang mellom sin løslatelse og sitt siste fangenskap. Han var antagelig i Makedonia da han skrev brevet til Titus. – 1Ti 1:3.

Formålet med brevet var å gi Titus veiledning og vise at han hadde Paulus’ fulle støtte når han tok seg av menighetene på Kreta. (Tit 1:5; 2:15) Titus’ oppdrag der var svært krevende.

• Menighetene var utsatt for splittende påvirkning. Noen «opprørske mennesker» fortsatte å ‘holde fast ved omskjærelsen’, muligens ved å lære andre at det var nødvendig å være omskåret for å bli frelst. De var også opptatt av «jødiske fabler og bud fra mennesker». På den måten brøt de ned troen til hele familier. (Tit 1:10, 11, 14) Titus skulle irettesette slike personer strengt. – Tit 1:13; 3:9–11.

• De kristne på Kreta hadde tidligere vært i et svært dårlig miljø. Det ser ut til at noen av dem fortsatt var preget av de dårlige egenskapene som kreterne var beryktet for å ha. (Tit 1:12; 3:2) Titus måtte få fram hva som krevdes av kristne, enten de var unge eller gamle, menn eller kvinner, slaver eller frie. Han måtte være et godt eksempel når det gjaldt gode gjerninger, og ‘undervise i det som er rent’. – Tit 2:1–12.

Paulus’ brev til Titus har mye til felles med hans første brev til Timoteus, som ble skrevet på omtrent samme tid. Stilen er lik, og noen av emnene er de samme. For eksempel nevner Paulus krav til tilsynsmenn i begge brevene. (1Ti 3:1–7; Tit 1:6–9) Paulus’ to brev til Timoteus og hans brev til Titus kalles noen ganger Paulus’ pastoralbrev. Ordet «pastoral» kommer fra et latinsk ord som betyr «å lede til beite; å gjete; å være hyrde for». Paulus skrev disse tre brevene til åndelige hyrder for å lære dem hvordan de skulle ta seg av og beskytte Kristi sauer.

Alle anerkjente gamle fortegnelser over De kristne greske skrifter, fra Muratoris fragment (slutten av 100-tallet evt.) og framover, lister opp dette brevet som et av Paulus’ skrifter. De tidlige skribentene Ireneus (100-tallet) og Origenes (200-tallet) siterer begge fra brevet til Titus. Brevet er med i de autoritative bibelhåndskriftene Codex Sinaiticus og Codex Alexandrinus. Et papyrusfragment (kalt P³²) i form av et kodeksblad som vanligvis dateres til omkring år 200, inneholder Tit 1:11–15 og 2:3–8. (Se Mediegalleri: «Papyrusfragment som inneholder deler av Paulus’ brev til Titus».) Dette fragmentet oppbevares på John Rylands University Library i Manchester i Storbritannia.