MARKUS
Studienoter – kapittel 9
et høyt fjell: Muligens Hermon-fjellet, som ligger i nærheten av Cæsarea Filippi. (Mr 8:27; se studienote til Mt 16:13.) Fjellet rager 2814 m over havet. Forvandlingen kan ha funnet sted på en av Hermon-fjellets utløpere. – Se Tillegg B10.
ble han forvandlet: Se studienote til Mt 17:2.
Rabbi: Betyr bokstavelig «min store» og kommer fra det hebraiske ordet rav, som betyr «stor». I dagligtale betydde «rabbi» «lærer». – Joh 1:38.
en røst: Den andre av tre anledninger der evangeliene forteller at Jehova talte direkte til mennesker. – Se studienoter til Mr 1:11; Joh 12:28.
Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:20.
en ånd ... som gjør ham stum: Bokstavelig: «en stum ånd».
krampetrekninger: I dette bestemte tilfellet skyldtes symptomene på epilepsi en demon. Men Bibelen antyder ikke på noen måte at det er vanlig at epilepsi skyldes demonbesettelse, like lite som døvhet eller stumhet skyldes demoner. (Se også Mr 9:17, 25.) Tvert imot forteller Mt 4:24 at blant de syke som folk kom til Jesus med, var det både «demonbesatte og ... folk som hadde epilepsi». Han skiller altså mellom disse to gruppene av mennesker. – Se studienote til Mt 4:24.
stumme og døve ånd: Det vil si en ond ånd som gjør at en person ikke kan snakke eller høre.
ved bønn: Enkelte håndskrifter tilføyer «og faste». Men de tidligste og mest pålitelige håndskriftene har ikke med ordene «og faste». Det ser ut til at de ble lagt til av avskrivere som anbefalte og praktiserte faste. De tok gjentatte ganger med omtaler av faste der dette ikke sto i tidligere avskrifter. – Se studienote til Mt 17:21.
får ... til å snuble: Eller: «legger en snublestein foran». I De kristne greske skrifter sikter det greske ordet skandalịzo til det å snuble i overført betydning. I denne sammenhengen kan det være at ordet brukes i videre betydning om det å bli et hinder for troen til en som ellers ville ha fulgt Jesus og trodd på ham. Ordet kan også overbringe tanken om å få noen til å synde eller om å bli en felle for noen. En person kan snuble ved å bryte en av Guds morallover, miste troen eller godta falsk lære. (Se studienote til Mt 18:7.) Uttrykket en av disse små sikter til Jesu disipler, som i verdens øyne kanskje virket ubetydelige, men som var verdifulle i Guds øyne.
en stor kvernstein: Eller: «en kvernstein som blir dreid av et esel». – Se studienote til Mt 18:6.
får deg til å snuble: I denne sammenhengen kan det greske ordet skandalịzo også oversettes med «blir en felle for deg; får deg til å synde». – Se studienote til Mt 18:7.
hogg den av: Jesus brukte en hyperbol. Han sa at en person bør være villig til å kvitte seg med noe så verdifullt som en hånd, en fot eller et øye hvis noe av dette får ham til å snuble. Det er bedre å gjøre det enn å handle illojalt. Jesus oppmuntret selvfølgelig ikke til selvskading og antydet ikke at en person ikke har noe annet valg enn å la seg styre av kroppsdelene. (Mr 9:45, 47) Han mente at man skal drepe de jordiske tilbøyelighetene i kroppen. Man må behandle en slik kroppsdel som om den var atskilt fra kroppen, i stedet for å bruke den til å begå synd. (Se også Kol 3:5.) Man må ikke la noe få hindre en i å oppnå liv.
Gehenna: Se studienote til Mt 5:22 og Ordforklaringer.
Ifølge enkelte håndskrifter står det her: «der deres mark ikke dør og ilden ikke slokkes», men disse ordene forekommer ikke i viktige tidlige håndskrifter. Lignende ord står imidlertid i vers 48, der det ikke er noen usikkerhet med hensyn til teksten. Det ser ut til at en eller flere avskrivere gjentok ordene fra vers 48 i versene 44 og 46. – Se Tillegg A3.
får deg til å snuble: Se studienote til Mr 9:43.
Gehenna: Se studienote til Mt 5:22 og Ordforklaringer.
Se studienote til Mr 9:44.
får deg til å snuble: Se studienote til Mr 9:43.
Gehenna: Se studienote til Mt 5:22 og Ordforklaringer.
der: Sikter til «Gehenna», som er nevnt i forrige vers. Som det blir forklart i studienoten til Mt 5:22, var Hinnom-dalen (som betegnelsen «Gehenna» kommer fra) på Jesu tid blitt et sted der man brente søppel. Ved å si at markene ikke dør og ilden ikke slokkes, hentyder Jesus tydeligvis til de profetiske ordene i Jes 66:24. Den profetien handler ikke om levende mennesker som blir pint, men den forteller hva som skjer med «likene av de mennene» som gjør opprør mot Jehova. Der ilden ikke kom til, ville det kry av larver og mark som spiste opp det som ikke ble ødelagt av ilden. Jesu ord må derfor bety at Guds ugunstige dom ville føre til fullstendig tilintetgjørelse, ikke til pine eller tortur.
saltes med ild: Dette språkbildet kan forstås på to måter. (1) Hvis uttrykket er knyttet til det Jesus nettopp har sagt i Mr 9:43–48, siktes det til det å bli ødelagt av Gehennas ild. Det kan være at Jesus hentydet til det som skjedde med Sodoma og Gomorra, som lå i nærheten av Dødehavet (Salthavet), da Gud lot det «regne svovel og ild» over disse byene. (1Mo 19:24) I denne sammenhengen vil Jesu uttalelse om at «hver og en skal saltes med ild», i så fall bety at alle som tillater sin hånd, sin fot eller sitt øye å få dem eller andre til å snuble og bli illojale, skal saltes med Gehennas ild, eller evig tilintetgjørelse. (2) Hvis uttrykket «saltes med ild» er knyttet til det neste som blir sagt, det som står i Mr 9:50, kan det være at Jesus siktet til en ild som ville komme over hans disipler og ha en positiv virkning på dem, slik at det ble et fredelig forhold dem imellom. I denne sammenhengen ville hver og en – det vil si alle hans disipler – bli renset og lutret av Jehovas Ord, som brenner opp alle løgner og usannheter, og også av ild i form av forfølgelse eller vanskeligheter, som setter en person på prøve og renser hans gudhengivenhet og lojalitet mot Jehova. (Jer 20:8, 9; 23:29; 1Pe 1:6, 7; 4:12, 13) Det kan godt tenkes at Jesus hadde begge disse betydningene i tankene.
Salt: Et mineral som brukes til å konservere og smaksette mat. – Se studienote til Mt 5:13.
mister sin kraft: Eller: «mister sin salthet; blir saltløst». Mye av saltet på Jesu tid kom fra dødehavsområdet og var forurenset med andre mineraler. Hvis selve saltet gikk i oppløsning, var det som ble igjen, bare en smakløs og ubrukelig blanding.
Ha salt i dere selv: Her bruker Jesus tydeligvis ordet «salt» om de egenskapene hos de kristne som får dem til å snakke og oppføre seg på en måte som er smakfull, hensynsfull og sunn, og som bidrar til å bevare andres liv. Apostelen Paulus bruker ordet «salt» på en lignende måte i Kol 4:6. Det er mulig at Jesus hadde i tankene apostlenes diskusjoner om hvem som var den største. Billedlig salt gjør det man sier, lettere for andre å godta og kan dermed bidra til å bevare fred.