LUKAS
Studienoter – kapittel 5
Gennesaret-sjøen: Et annet navn på Galilea-sjøen, en ferskvannssjø i det nordlige Israel. (Mt 4:18) Denne innsjøen kalles også Kinneret-sjøen (4Mo 34:11) og Tiberias-sjøen. (Se studienote til Joh 6:1.) Den ligger gjennomsnittlig 210 m under havoverflaten. Den er 21 km lang fra nord til sør og 12 km bred fra øst til vest. Den største dybden er cirka 48 m. Gennesaret er navnet på en liten slette som ligger ved den nordvestlige bredden av sjøen. Noen forskere mener at Gennesaret sannsynligvis er den greske formen av det eldre hebraiske navnet Kinneret. – Se studienote til Mt 14:34 og Tillegg A7, Kart 3B, «Hendelser ved Galilea-sjøen».
undervise folkemengden fra båten: Se studienote til Mt 13:2.
fikk de: Bokstavelig: «stengte de inne», som i et garn.
en mann som var full av spedalskhet: I Bibelen sikter ordet «spedalskhet» til en alvorlig hudsykdom, men det blir brukt i videre betydning enn det som er vanlig i vår tid. En som ble diagnostisert som spedalsk, ble behandlet som en utstøtt i samfunnet til han ble frisk igjen. (3Mo 13:2, fotn., 45, 46; se Ordforklaringer: «Spedalskhet».) Da evangelieskribentene Matteus og Markus beskrev den samme hendelsen, omtalte de mannen ganske enkelt som «en som var spedalsk». (Mt 8:2; Mr 1:40) Men legen Lukas var klar over at det finnes forskjellige stadier av sykdommen. (Kol 4:14) I dette tilfellet sier Lukas at mannen var «full av spedalskhet», noe som åpenbart betyr at sykdommen var langt fremskreden. – Se studienote til Lu 4:38, der Lukas beskriver alvorlighetsgraden av en annen sykdom.
ren: Eller: «frisk». – Se Ordforklaringer.
rørte ved ham: Se studienote til Mt 8:3.
Det vil jeg: Se studienote til Mt 8:3.
vis deg for presten: Se studienote til Mr 1:44.
han gikk ofte til øde steder for å be: Dette er ett av flere tilfeller der Lukas er den eneste som nevner at Jesus ba. (Se studienoter til Lu 3:21; 9:28.) De verbformene som er brukt på gresk i dette verset, formidler tanken om at bønn var en fast vane for Jesus. Det greske ordet som er oversatt med «øde steder» (ẹremos), sikter ofte til en ørken eller ødemark, men kan også brukes generelt om et avsides sted. (Mt 14:13; Mr 1:45; 6:31; Lu 4:42; 8:29) Jesus var ikke menneskesky, men likte veldig godt å være sammen med andre. (Mt 9:35, 36; Lu 8:1; 19:7–10; Joh 11:5) Likevel oppsøkte han ofte ensomheten, for det var enda viktigere for ham å være sammen med sin Far. Han ønsket å være alene med Jehova slik at han kunne snakke åpent med ham i bønn. – Mt 14:23; Mr 1:35.
Jehovas kraft: I greske håndskrifter står det Kỵrios (Herre) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. Sammenhengen viser tydelig at Kỵrios blir brukt om Gud, og det greske ordet dỵnamis, som kan gjengis med «kraft» eller «styrke», brukes i Septuaginta der den hebraiske teksten omtaler Jehovas kraft, eller styrke, og bruker tetragrammet i sammenhengen. – Sl 21:1, 13; 93:1; 118:15; se Tillegg C3 innledning; Lu 5:17.
fjernet noen takstein: Beretningen om at Jesus helbreder en lam mann, er nedskrevet i Matteus (9:1–8), Markus (2:1–12) og Lukas. De tre beretningene utfyller hverandre. Matteus nevner ikke noe om at mannen ble firt ned gjennom taket, mens Markus forklarer at mannens venner fjernet taket og laget en åpning, slik at de kunne fire mannen ned på en båre. Lukas sier at mannens venner «fjernet noen takstein». (Se studienote til Mr 2:4.) Det greske ordet som er gjengitt med «takstein» (kẹramos), kan sikte til leire, det materialet som taksteinene var laget av, men her ser det ut til at flertallsformen av det greske ordet sikter til takstein. Det finnes vitnesbyrd om at man brukte takstein i det gamle Israel. Det er ikke mulig å fastslå nøyaktig hva slags tak beretningene i Markus og Lukas beskriver, men de enkelte taksteinene kan ha blitt lagt oppå jordtaket eller på en eller annen måte ha blitt festet i det. Uansett viser beretningene tydelig at den lamme mannens venner gjorde seg store anstrengelser for å få ham fram til Jesus. Disse handlingene var utvilsomt et uttrykk for sterk tro, for alle de tre beretningene nevner at Jesus «så deres tro». – Lu 5:20.
så deres tro: Se studienote til Mt 9:2.
Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:20.
til å tilgi synder ...: Se studienote til Mt 9:6.
skattekontoret: Se studienote til Mr 2:14.
Levi: I parallellberetningen i Mt 9:9 kalles denne disippelen Matteus. Når Markus og Lukas omtaler ham som en tidligere skatteoppkrever, bruker de navnet Levi (Mr 2:14), men de bruker navnet Matteus når de omtaler ham som en av apostlene. (Mr 3:18; Lu 6:15; Apg 1:13) Bibelen forteller ikke om Levi allerede hadde navnet Matteus før han ble en disippel av Jesus. – Se studienote til Mr 2:14.
Følg meg: Se studienote til Mr 2:14.
skatteoppkrevere: Se studienote til Mt 5:46.
spiste: Eller: «lå til bords». – Se studienote til Mr 2:15.
faster: Se studienote til Mt 6:16.
brudgommens venner: Bokstavelig: «brudekammerets sønner». – Se studienote til Mt 9:15.
vin i ... vinsekker: Se studienote til Mt 9:17.
god: Eller muligens: «bedre», ifølge enkelte håndskrifter.