LUKAS
Studienoter – kapittel 20
overprestene: Se studienote til Mt 2:4.
skriftlærde: Se studienote til Mt 2:4.
eldste: Se studienote til Mt 16:21.
illustrasjonen: Eller: «lignelsen». – Se studienote til Mt 13:3.
leide den ut: Se studienote til Mt 21:33.
skulle være lenge borte: Det er bare Lukas som legger til disse ordene i illustrasjonen om de onde vindyrkerne. – Se også parallellberetningene i Mt 21:33 og Mr 12:1.
hovedhjørnesteinen: Se studienote til Mt 21:42.
keiseren: Se studienote til Mt 22:17.
denar: Denne romerske sølvmynten med keiserens innskrift var den «mynten som skatten betales med», det vil si den skatten romerne krevde inn av jødene. (Mt 22:17, 19; Lu 20:22) På Jesu tid fikk en jordbruksarbeider vanligvis en denar for en arbeidsdag på tolv timer, og i De kristne greske skrifter blir denaren ofte brukt som grunnlag for å fastsette andre beløp. (Mt 20:2; Mr 6:37; 14:5; Åp 6:6) Forskjellige kobbermynter og sølvmynter var i bruk i Israel. En type sølvmynt som var preget i Tyrus, ble brukt til tempelskatten. Men til å betale skatten til Roma brukte folk tydeligvis den sølvdenaren som det var bilde av keiseren på. – Se Ordforklaringer og Tillegg B14.
bilde ... innskriften: Se studienote til Mt 22:20.
Gi da keiseren: Eller: «Betal da tilbake til keiseren». – Se studienote til Mt 22:21.
det keiseren har krav på: Eller: «det som er keiserens». Det Jesus svarer her (og i parallellberetningene i Mt 22:21 og Mr 12:17), er det eneste tilfellet som er nevnt i Bibelen der han omtaler den romerske keiseren. «Det keiseren har krav på», innbefatter betaling for de tjenestene som verdslige myndigheter yter. Det sikter også til at man skal vise slike myndigheter ære, og at man skal underordne seg dem i relativ forstand. – Ro 13:1–7.
det Gud har krav på: Eller: «det som er Guds». – Se studienote til Mt 22:21.
saddukeerne: Dette er den eneste gangen saddukeerne er nevnt i Lukas’ evangelium. (Se Ordforklaringer.) Navnet (gresk: saddoukaios) er sannsynligvis knyttet til Sadok (staves ofte Saddouk i Septuaginta), som ble øversteprest på Salomos tid. Etterkommerne hans tjente tydeligvis som prester i flere hundre år. – 1Kg 2:35.
oppstandelsen: Det greske ordet anạstasis betyr bokstavelig «det å reise opp; det å stå opp». Ordet brukes cirka 40 ganger i De kristne greske skrifter i forbindelse med det å bli oppreist fra døden. (Mt 22:23, 31; Lu 20:33; Apg 4:2; 24:15; 1Kt 15:12, 13) Septuaginta bruker verbformen av anạstasis i Jes 26:19 som en oversettelse av det hebraiske verbet for «å leve» i formuleringen: «Dine døde skal leve.» – Se Ordforklaringer.
giftet seg med enken: Se studienote til Mr 12:21.
denne verdensordningen: Det greske ordet aiọn, som har grunnbetydningen «tidsalder», kan betegne de eksisterende forholdene eller de trekkene som kjennetegner en bestemt tidsperiode, epoke eller tidsalder. I denne sammenhengen sikter det til den nåværende verdensordningen. – Se studienoter til Mt 12:32; Mr 10:30 og Ordforklaringer: «Verdensordning; ordning».
folk: Bokstavelig: «sønner». Det greske ordet for «sønn» blir i denne sammenhengen brukt i videre betydning enn bare en persons direkte mannlige avkom. Det at det sikter til både menn og kvinner, kommer fram av at det knyttes til det greske ordet for giftet bort, som blir brukt om kvinner. I denne sammenhengen er hele det greske uttrykket, som bokstavelig kan gjengis med «denne verdensordningens sønner», tydeligvis et idiom for folk som har holdninger og en livsstil som gjenspeiler det som kjennetegner den nåværende verdensordningen.
den kommende verdensordningen: Det greske ordet aiọn, som har grunnbetydningen «tidsalder», kan betegne de eksisterende forholdene eller de trekkene som kjennetegner en bestemt tidsperiode, epoke eller tidsalder. Her sikter det til den kommende verdensordningen under Guds styre, der mennesker skal bli oppreist fra døden. – Se studienoter til Mt 12:32; Mr 10:30 og Ordforklaringer: «Verdensordning; ordning».
barn: Bokstavelig: «sønner». På gresk forekommer ordet for «sønn» to ganger i dette verset. I noen sammenhenger blir dette ordet brukt i videre betydning enn bare en persons direkte mannlige avkom. – Se studienote til Lu 20:34.
har også Moses vist: Se studienote til Mr 12:26.
når han kaller Jehova ‘Abrahams Gud’: Eller: «når han sier: ‘Jehova, Abrahams Gud’». Jesus forklarer her at Moses omtaler Jehova som patriarkenes Gud selv om de har vært døde i lang tid. Sitatet i dette verset er hentet fra 2Mo 3:6. Versene før (2Mo 3:4, 5) viser at det er Jehova som snakker, og i 2Mo 3:6 sier Jehova til Moses: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» På det tidspunktet hadde Abraham vært død i 329 år, Isak i 224 år og Jakob i 197 år. Jehova sa likevel ikke: ‘Jeg var deres Gud.’ Han sa: ‘Jeg er deres Gud.’ Bakgrunnen for sitatet i De hebraiske skrifter er én av grunnene til at Ny verden-oversettelsen bruker navnet Jehova i hovedteksten. – Se Tillegg C1 og C3 innledning; Lu 20:37.
For de er alle levende for ham: Eller: «For de er alle levende i hans øyne (sett fra hans synspunkt).» Bibelen viser at levende mennesker som har vendt seg bort fra Gud, er døde i hans øyne. (Ef 2:1; 1Ti 5:6) I tråd med dette kan det sies om godkjente tjenere for Gud som dør, at de fremdeles er levende i hans øyne, fordi det er så sikkert at han kommer til å oppfylle sitt løfte om å gi dem en oppstandelse. – Ro 4:16, 17.
Jehova: I dette sitatet fra Sl 110:1 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. Men som det blir forklart i Tillegg A5, bruker de fleste bibeloversettelser ikke Guds navn i det som vanligvis kalles Det nye testamente, ikke engang i sitater fra De hebraiske skrifter. De fleste bibeloversettelser bruker bare «Herren». Men som det framgår av Tillegg C, er det flere bibeloversettelser som bruker slike gjengivelser som Jehova, Jahve, Yahweh, יהוה (JHWH, eller tetragrammet), HERREN og ADONAI skrevet med store bokstaver (for å vise at det er en erstatning for Guds navn) i hovedteksten i De kristne greske skrifter. Noen utgaver av King James Version fra 1600-tallet har gjengivelsen «HERREN» med store bokstaver her og tre andre steder der Sl 110:1 er sitert i De kristne greske skrifter. (Mt 22:44; Mr 12:36; Apg 2:34) Man fortsatte med denne praksisen i senere utgaver. Ettersom denne oversettelsen bruker «HERREN» i De hebraiske skrifter for å vise hvor Guds navn står i den hebraiske grunnteksten, angir den samme måten å skrive «HERREN» på i De kristne greske skrifter at oversetterne mente at det er Jehova som blir omtalt. Det er også interessant å legge merke til at New King James Version, utgitt i 1979, skriver «HERREN» med store bokstaver alle de stedene der dette ordet representerer Guds navn i sitater fra De hebraiske skrifter.
torgene: Se studienote til Mt 23:7.
fremste sitteplassene: Se studienote til Mt 23:6.