JOHANNES
Studienoter – kapittel 9
Natten kommer: I Bibelen blir ordet «natt» noen ganger brukt i billedlig betydning. Jesus sikter her til den tiden da han ville bli forhørt, pælfestet og drept og ikke ville kunne utføre sin Fars gjerning. – Job 10:21, 22; For 9:10; se også studienote til Lu 22:53.
spyttet: Bibelen forteller om tre tilfeller da Jesus brukte sitt eget spytt da han helbredet noen. (Mr 7:31–37; 8:22–26; Joh 9:1–7) Spytt ble ofte brukt i folkemedisin, men Jesu helbredelser var mirakler som ble utført ved Guds ånds kraft. Det var derfor ikke spyttet hans som gjorde folk friske. Mannen som var født blind, fikk denne instruksen før han ble i stand til å se: «Gå og vask deg i Siloam-dammen.» (Joh 9:7) Dette tjente utvilsomt som en prøve på hans tro, akkurat som Naamans tro ble prøvd ved at han måtte vaske seg i Jordan for å bli helbredet for spedalskheten sin. – 2Kg 5:10–14.
Siloam-dammen: Sør for Tempelhøyden har man funnet restene av en dam fra det første århundre evt. som man mener er Siloam-dammen. Den ligger ved sørspissen av den høyderyggen som den gamle byen først var bygd på, nær det stedet der Kedron-dalen og Tyropoion-dalen møttes. (Se Tillegg B12.) Siloam er den greske formen av det hebraiske navnet «Siloa», som muligens er beslektet med det hebraiske verbet sjalạch, som betyr «å sende (ut)». Johannes oversetter navnet Siloam og forklarer at det betyr utsendt. I Jes 8:6, der det hebraiske navnet Siloa sikter til en vannledning eller en kanal som var en del av Jerusalems vannforsyning, bruker Septuaginta navnet Siloam. Siloam-dammen fikk vann fra Gihon-kilden, som med visse mellomrom ‘sendte ut’ vann slik at det fosset fram. Navnet Siloam kan være knyttet til dette. En rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk (omtalt som J7–14, 16–18, 22 i Tillegg C4) bruker navnet «Siloa» i Joh 9:7.
jødene: Sikter tydeligvis til de jødiske myndighetene eller religiøse lederne. – Se studienote til Joh 7:1.
Han er myndig: Eller: «Han er gammel nok.» Dette uttrykket kan sikte til den alderen menn måtte ha ifølge Moseloven for å være kvalifisert til å utføre militærtjeneste, nemlig 20 år. (4Mo 1:3) Det passer med at han blir kalt «en mann» (Joh 9:1), ikke et barn, og at han hadde vært tigger. (Joh 9:8) Noen mener at uttrykket sikter til den alderen da man juridisk sett anses som moden i det jødiske samfunnet, nemlig 13 år.
jødene: Sikter tydeligvis til de jødiske myndighetene eller religiøse lederne. – Se studienote til Joh 7:1.
utelukket fra synagogen: Eller: «ekskommunisert; utstøtt av synagogen». Det greske adjektivet aposynạgogos brukes bare her og i Joh 12:42 og 16:2. En som ble utelukket, ville bli foraktet i samfunnet, og ingen ville ha noe med en slik person å gjøre. Å bli utelukket fra fellesskapet med andre jøder på denne måten ville få alvorlige økonomiske konsekvenser for familien. Synagogene, som først og fremst ble brukt til undervisning, ble til en viss grad også brukt som sete for lokale domstoler som hadde myndighet til å fullbyrde slike straffer som pisking og utelukkelse. – Se studienote til Mt 10:17.
Gi Gud ære: Et idiomatisk uttrykk som blir brukt for å pålegge en person å si sannheten. Betydningen av dette idiomet kan gjengis slik: «Gi Gud ære ved å si sannheten», eller: «Snakk sant framfor Gud.» – Se også Jos 7:19.
bøyde seg for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham ærbødighet; hyllet ham». Når det greske verbet proskynẹo sikter til det å tilbe Gud eller en guddom, blir det gjengitt med «tilbe». (Mt 4:10; Lu 4:8) Men i denne sammenhengen anerkjente den blindfødte mannen som var blitt helbredet, Jesus som Guds representant og bøyde seg for ham i dyp respekt. Han betraktet ham ikke som Gud eller en guddom, men som den forutsagte «Menneskesønnen», den Messias som hadde sin myndighet fra Gud. (Joh 9:35) Det at han bøyde seg for Jesus i dyp respekt, var i tråd med det som ble gjort av personer som er omtalt i De hebraiske skrifter. De bøyde seg ned når de møtte profeter, konger eller andre som representerte Gud. (1Sa 25:23, 24; 2Sa 14:4–7; 1Kg 1:16; 2Kg 4:36, 37) Når folk bøyde seg for Jesus i dyp respekt, var det ofte for å vise takknemlighet for guddommelige åpenbaringer eller for Guds velvilje, slik det var blitt gjort tidligere i historien. – Mt 14:32, 33; 28:5–10, 16–18; Lu 24:50–52; se også studienoter til Mt 2:2; 8:2; 14:33; 15:25.