JOHANNES
Studienoter – kapittel 12
Seks dager før påsken: Jesus må ha kommet fram omtrent da sabbaten 8. nisan begynte (ved solnedgang). Etter sabbaten (det vil si ved begynnelsen av 9. nisan) spiste han et kveldsmåltid hjemme hos Simon den spedalske, der også Marta, Maria og Lasarus var til stede. – Joh 12:2–11; se studienote til Mt 26:6 og Tillegg A7 og B12.
Betania: Se studienote til Mt 21:17.
Lasarus: Se studienote til Lu 16:20.
kveldsmåltid: Det vil si måltidet hjemme hos Simon den spedalske etter solnedgang, ved begynnelsen av 9. nisan. – Mt 26:6; Mr 14:3.
Maria: Det vil si søsteren til Marta og Lasarus. (Joh 11:1, 2) I parallellberetningene i Mt 26:7 og Mr 14:3 blir hun omtalt som «en kvinne».
pund: Man mener at det greske ordet lịtra tilsvarer det romerske pundet (latin: libra). Denne vektenheten var dermed på 327 g. – Se Tillegg B14.
svært kostbar velluktende olje: Johannes’ beretning forteller at Judas Iskariot sa at oljen kunne blitt solgt for «300 denarer». (Joh 12:5) Det tilsvarte omtrent en årslønn for en vanlig arbeider. Man mener at denne velluktende oljen ble utvunnet av en aromatisk plante (Nardostachys jatamansi) som vokser i Himalaya. Nardusoljen ble ofte fortynnet eller forfalsket, men både Markus og Johannes sier at denne oljen var ekte nardus. – Mr 14:3; se Ordforklaringer: «Nardus».
hun helte den over føttene til Jesus: Se studienote til Mr 14:3.
som snart skulle forråde ham: Kombinasjonen av de to greske verbene her (det ene er oversatt med «snart skulle» og det andre med «forråde»), som begge står i presens på gresk, gir rom for den tanken at Judas’ forræderi ikke var en impulsiv handling, men at den var gjennomtenkt. Uttalelsen i Joh 6:64 støtter denne oppfatningen. – Se studienote til Joh 6:64.
300 denarer: Se studienote til Mr 14:5.
denne skikken som en forberedelse til ... jeg skal begraves: Se studienote til Mt 26:12.
i Betania: Bokstavelig: «der». – Joh 12:1.
Neste dag: Det vil si om morgenen 9. nisan i år 33. Den 9. nisan hadde begynt ved solnedgang kvelden før. Den kvelden hadde Jesus spist et måltid hjemme hos Simon den spedalske. – Se studienote til Joh 12:1 og Tillegg B12.
høytiden: Som det framgår av sammenhengen, er det påsken det er snakk om. (Joh 11:55; 12:1; 13:1) På Jesu tid var påsken, som ble feiret 14. nisan, og de usyrede brøds høytid, som varte fra 15. til 21. nisan (3Mo 23:5, 6; 4Mo 28:16, 17; se Tillegg B15), blitt så tett forbundet med hverandre at alle de åtte dagene, 14.–21. nisan, ble betraktet som én høytid. (Lu 22:1) Josefus nevner «en høytid på åtte dager, som kalles de usyrede brøds høytid». – Se Tillegg B12.
Frels ham: Se studienote til Mt 21:9.
Jehovas: I dette sitatet fra Sl 118:25, 26 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg A5 og C.
i samsvar med det som står skrevet: Sitatet som følger i Joh 12:15, er fra Sak 9:9.
Sions datter: Se studienote til Mt 21:5.
en eselfole: Beretningene i Markus (11:2), Lukas (19:35) og Johannes nevner bare det ene dyret, det unge eselet, i forbindelse med denne hendelsen. I Matteus’ beretning (21:2–7) får vi vite at foreldredyret også var der. – Se studienoter til Mt 21:2, 5.
graven: Eller: «minnegraven». – Se Ordforklaringer: «Minnegrav».
grekere: Det fantes mange greske kolonier i Palestina i det første århundre, men i denne sammenhengen sikter betegnelsen tydeligvis til greske proselytter, slike som hadde gått over til jødedommen. Det er verdt å merke seg at Jesus i Joh 12:32 profetisk sa: ‘Jeg skal dra alle slags mennesker til meg.’
sitt liv: Eller: «sin sjel». – Se Ordforklaringer: «Sjel».
tjene: Det greske verbet diakonẹo som er brukt her, er beslektet med det greske substantivet diạkonos, som også er brukt i dette verset, og som er oversatt med tjener. I Bibelen sikter det greske ordet diạkonos ofte til en som trofast og ydmykt tjener andre. – Se studienote til Mt 20:26.
jeg: Eller: «min sjel». Det greske ordet psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», sikter her til hele personen. «Min sjel» kan derfor oversettes med «alt i meg», «mitt innerste» eller rett og slett «jeg». – Se Ordforklaringer: «Sjel».
en røst: Den tredje av tre anledninger der evangeliene forteller at Jehova talte direkte til mennesker. Den første gangen var i forbindelse med Jesu dåp i år 29, og det står om dette i Mt 3:16, 17; Mr 1:11; Lu 3:22. Den andre gangen var i forbindelse med Jesu forvandling i år 32, og det står om dette i Mt 17:5; Mr 9:7; Lu 9:35. Den tredje gangen, som er nevnt bare i Johannes’ evangelium, var i år 33, kort tid før Jesu siste påske. Jehova svarte på Jesu bønn om at hans Far måtte herliggjøre sitt navn.
denne verdens hersker: Et lignende uttrykk forekommer i Joh 14:30 og 16:11, og det sikter til Satan Djevelen. I denne sammenhengen sikter ordet «verden» (gresk: kọsmos) til det menneskesamfunnet som er fremmedgjort for Gud, og som har en oppførsel som ikke er i harmoni med hans vilje. Det er ikke Gud som har frambrakt denne urettferdige verden. Den «er i den ondes makt». (1Jo 5:19) Satan og hans ‘onde åndemakter i himmelen’ opptrer som de usynlige «verdensherskerne [en form av det greske ordet kosmokrạtor] i dette mørket». – Ef 6:11, 12.
skal ... kastes ut: Jesu profetiske ord peker fram mot et tidspunkt i framtiden da Satan skal bli drevet bort fra sin stilling som denne verdens hersker.
jeg blir løftet opp fra jorden: Sikter tydeligvis til Jesu henrettelse på en pæl, slik det framgår av det neste verset.
alle slags mennesker: Jesus sier at han skal dra til seg alle slags mennesker, uansett hvilken bakgrunn de har når det gjelder nasjonalitet, etnisk tilhørighet og økonomisk status. (Apg 10:34, 35; Åp 7:9, 10; se studienote til Joh 6:44.) Det er verdt å merke seg at «noen grekere» som tilba ved templet, ved denne anledningen gjerne ville se Jesus. (Se studienote til Joh 12:20.) I mange bibeloversettelser er det greske ordet pas («alle [mennesker]») oversatt på en slik måte at det virker som om hvert eneste menneske til slutt kommer til å bli dratt til Jesus. Men denne oppfatningen stemmer ikke med resten av de inspirerte skrifter. (Sl 145:20; Mt 7:13; Lu 2:34; 2Te 1:9) Selv om det greske ordet bokstavelig betyr «alle» (Ro 5:12), viser Mt 5:11 og Apg 10:12 tydelig at det også kan bety «alle slags». Mange bibeloversettelser har slike gjengivelser som «alle slags; på alle vis» i disse versene. – Joh 1:7; 1Ti 2:4.
Jehova: I dette sitatet fra Jes 53:1 bruker den hebraiske grunnteksten Guds navn bare én gang, i uttrykket «Jehovas kraft» (bokst.: «Jehovas arm»). Men Johannes siterer tydeligvis fra Septuaginta-oversettelsen av Jesajas profeti, der den greske teksten innledes med den formen av ordet Kỵrios (Herre) som brukes i direkte tiltale. (Se Ro 10:16, der Jes 53:1 også blir sitert.) Oversetterne kan ha satt inn Guds navn i denne første forekomsten for å gjøre det tydelig for leseren at profeten retter spørsmålene sine til Gud. Som nevnt i Tillegg C3 blir Kỵrios ofte brukt i senere Septuaginta-avskrifter som erstatning for tetragrammet i den hebraiske grunnteksten (slik tilfellet er i den andre forekomsten av Kỵrios i dette sitatet). Guds navn er derfor brukt her i hovedteksten. En rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk (omtalt som J12, 14, 16–18, 22, 23 i Tillegg C4) bruker Guds navn i den første forekomsten i Joh 12:38.
Jehovas kraft: Bokstavelig: «Jehovas arm». I dette sitatet fra Jes 53:1 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), én gang i den hebraiske grunnteksten. (Se studienoten til den første forekomsten av Jehova i dette verset og Tillegg A5 og C.) Det hebraiske og det greske ordet for arm (her gjengitt med «kraft») blir i Bibelen ofte brukt billedlig om evnen til å bruke styrke eller utøve makt. Gjennom de miraklene Jesus utførte, åpenbarte Jehova sin kraft (sin «arm»), sin evne til å utøve makt.
Jesaja ... så hans herlighet: Da Jesaja fikk et syn av himmelen, der Jehova satt på sin opphøyde trone, spurte Jehova Jesaja: «Hvem vil gå for oss?» (Jes 6:1, 8–10) Bruken av flertallspronomenet «oss» viser at minst én person til var sammen med Gud i himmelen. Det er derfor rimelig å anta at da Johannes skrev at Jesaja «så hans herlighet», sikter dette til den herlighet som Jesus hadde i sin førmenneskelige tilværelse ved Jehovas side. (Joh 1:14) Dette er i overensstemmelse med slike skriftsteder som 1Mo 1:26, der Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde.» (Se også Ord 8:30, 31; Joh 1:1–3; Kol 1:15, 16.) Johannes legger til at Jesaja talte om ham, det vil si Kristus, for en stor del av det Jesaja skrev, dreier seg om den forutsagte Messias.
folkets ledere: Her sikter det greske ordet for «folkets ledere» tydeligvis til medlemmer av jødenes høyeste domstol, Sanhedrinet. I Joh 3:1 brukes dette ordet om Nikodemus, som var medlem av denne domstolen. – Se studienote til Joh 3:1.
utelukket fra synagogen: Se studienote til Joh 9:22.
dømmer: Eller: «fordømmer». – Se studienote til Joh 3:17.