2. KORINTER
Studienoter – kapittel 4
denne tjenesten: Det vil si den tjenesten som blir utført av dem som er omtalt i 2Kt 3:6, nemlig de som er «tjenere for en ny pakt». (Se studienote.) Ved hjelp av denne tjenesten, som Paulus omtaler som en skatt, blir sannheten gjort kjent. – 2Kt 4:2, 7.
gir vi ikke opp: Eller: «mister vi ikke motet». I denne sammenhengen innebærer uttrykket at Paulus og medarbeiderne hans ikke ville tillate seg å bli slitne eller miste begeistringen i sin tjeneste.
forfalsker ikke Guds ord: Dette er den eneste forekomsten i De kristne greske skrifter av det greske verbet som er oversatt med «forfalsker». Men et beslektet substantiv er oversatt med «svik» i Ro 1:29 og 1Te 2:3 og med «list» i 2Kt 12:16. Den grunnleggende betydningen av uttrykket å ‘forfalske Guds ord’ er å forvrenge eller gi et feilaktig bilde av Guds budskap. Det kan også romme tanken om å blande Guds budskap med noe som er fremmed eller av dårligere kvalitet, for eksempel menneskelige filosofier eller personlige meninger. Paulus ville ikke forfalske Guds budskap ved å blande den rene sannheten i Guds ord med oppfatningene til de jødene og grekerne som han underviste, bare for å gjøre budskapet mer tiltalende for dem. Han nektet å vanne ut sannheten for å gjøre den lettere å godta for en verden som har en visdom som er tåpelig i Guds øyne. – 1Kt 1:21; se studienote til 2Kt 2:17.
denne verdensordningens: Grunnbetydningen av det greske ordet aiọn er «tidsalder». Dette ordet kan betegne de eksisterende forholdene eller de trekkene som kjennetegner en bestemt tidsperiode, epoke eller tidsalder. (Se Ordforklaringer: «Verdensordning; ordning».) Fordi Satan hersker over ‘denne verdensordningen’, har han formet den og gitt den bestemte trekk og en bestemt ånd. – Ef 2:1, 2.
denne verdensordningens gud: Det er Satan som blir omtalt som «gud» her. Det ser man tydelig av at verset fortsetter med å si at han «har blindet de ikke-troendes sinn». Jesus kalte Satan «denne verdens hersker» og sa at han skulle «kastes ut». (Joh 12:31) Jesu uttalelse og det at Satan blir omtalt som «denne verdensordningens [eller: «tidsalderens»] gud», viser at stillingen hans er midlertidig. – Se også Åp 12:12.
sinn: Eller: «forstandsevner». Det greske ordet nọema blir oversatt med «sinn» i 2Kt 3:14; 11:3; Flp 4:7 og med «tanke» i 2Kt 10:5. – Se studienote til 2Kt 2:11.
det herlige gode budskap om Kristus: Det gode budskap kan virkelig omtales som ‘herlig’ på grunn av det innholdet det har. Dette budskapet handler om den enestående utviklingen av Guds hellige hemmelighet i forbindelse med Kristus (Kol 1:27), den rollen Kristi medregenter i Riket har (1Te 2:12; Åp 1:6), og også den fantastiske framtiden Gud har lovt hele menneskeheten. (Åp 21:3, 4) Det er også mulig å gjengi dette greske uttrykket med «det gode budskap om Kristi herlighet».
La lyset skinne: Eller: «Lyset skal skinne». Paulus hentyder her til 1Mo 1:3. Jehova Gud er Kilden til både fysisk og åndelig lys.
den herlige kunnskapen om Gud: Slik de hebraiske og greske verbene for «å vite; å kjenne» og de tilsvarende substantivene for «kunnskap» er brukt i Bibelen, siktes det ofte til noe mer enn bare å kjenne fakta eller sitte inne med opplysninger. Ordene kan også romme tanken om å kjenne noen personlig, anerkjenne hans stilling og være lydig mot ham. (Se studienote til Joh 17:3.) Her i 2Kt 4:6 blir «kunnskapen om Gud» satt i forbindelse med det åndelige lyset som Gud gir sine tjenere ved hjelp av Kristus. Kunnskapen om Gud kan omtales som ‘herlig’ fordi den har å gjøre med Guds herlige personlighet og egenskaper. Det greske uttrykket som er oversatt med «den herlige kunnskapen om Gud», kan også oversettes med «kunnskapen om Guds herlighet», noe som framhever at Guds herlighet er det sentrale i denne kunnskapen. Et lignende uttrykk er brukt i Hab 2:14, der det står: «Jorden skal være fylt med kunnskapen om Jehovas herlighet.»
ved hjelp av Kristi ansikt: Eller: «gjenspeilt i Kristi ansikt». Det at Paulus bruker «ansikt» her, er knyttet til det han nevner i 2Kt 3:7, 12, 13 om den herligheten som ansiktet til Moses gjenspeilte.
skatten i leirkar: Bibelen sammenligner mange ganger mennesker med krukker eller kar av leire. (Job 10:9; Sl 31:12) På Paulus’ tid fantes det hauger med knuste leirkar i nærheten av gamle havner og torg. Disse beholderne var blitt brukt til å transportere mat eller flytende varer – vin, korn, olje – og også sølv- og gullmynter. Ofte gikk beholderne i stykker eller ble kastet etter at det verdifulle innholdet var blitt levert. Leirkar var billige, men nyttige til å frakte verdifulle varer til bestemmelsesstedet. Slike leirkrukker ble også brukt til å oppbevare viktige gjenstander. (Jer 32:13–15) Et eksempel er Dødehavsrullene, som ble oppbevart i leirkrukker i Qumran-området. «Skatten» i Paulus’ illustrasjon er det oppdraget, eller den tjenesten, som Gud har gitt, og som går ut på at det livreddende budskapet om Guds rike skal forkynnes. (Mt 13:44; 2Kt 4:1, 2, 5) Leirkarene er de skrøpelige menneskene som Jehova har betrodd denne skatten. Selv om de er vanlige mennesker med ufullkomne kropper som har begrensninger, bruker Gud dem til å få «skatten» fram til bestemmelsesstedet.
den kraften som er over det normale: Paulus bruker her det greske ordet hyperbolẹ for å beskrive en kraft «som er over det normale», den helt spesielle kraften som bare Gud kan gi. – Se studienote til 2Kt 12:7.
den dødbringende behandlingen som Jesus gjennomgikk: Eller: «drepingen av Jesus». Det Paulus sier her, er at han og medarbeiderne hans konstant var utsatt for faren for å bli drept og for å gjennomgå samme lidelser som Jesus gjorde.
stilt ansikt til ansikt med døden: Eller: «overgitt til døden». I denne sammenhengen sikter uttrykket til det å «være i konstant fare for å dø» eller det å «være konstant utsatt for trusselen om å bli drept». Det greske verbet som er brukt i dette uttrykket, ofte gjengitt med «å overgi», brukes flere ganger om det at Jesus ble «overgitt» til de jødiske myndighetene. – Mt 20:18; 26:2; Mr 10:33; Lu 18:32.
Jeg viste tro: I Tillegg A3 kan man se et bilde av en side av et papyrushåndskrift med passasjen fra og med dette uttrykket i 2Kt 4:13 til og med 2Kt 5:1. (I virkeligheten inneholder siden 2Kt 4:13 til 5:4.) Dette papyrushåndskriftet er kjent som P46 og blir ofte datert til omkring år 200. Det er den eldste kjente håndskriftsamlingen av Paulus’ brev. Samlingen inneholder ni av brevene hans, blant annet nesten hele 1. og 2. Korinter. Det tidlige tidspunktet som kodeksen blir datert til, innebærer at den kan ha blitt skrevet bare rundt 150 år etter at Paulus skrev brevene sine.
Jeg viste tro, derfor talte jeg: Paulus siterer her Sl 116:10 fra Septuaginta (115:1, LXX).
vårt ytre menneske: Paulus sikter her til en kristens fysiske kropp, som tæres bort. Dette fysiske forfallet kan skyldes sykdom, tapt funksjonsevne og høy alder og også mishandling eller andre problemer.
blir vårt indre menneske fornyet: Paulus understreker at selv om det ytre mennesket «tæres bort», fornyer Jehova sine tjenere fra dag til dag ved å gi dem ny åndelig styrke. (Sl 92:12–14) «Vårt indre menneske» sikter til vår indre åndelige karakter og styrke. Uttrykket er beslektet med «den nye personlighet», som de kristne tar på seg. (Kol 3:9, 10) Paulus oppmuntrer de kristne til å fokusere på «det vi ikke ser», Guds storslagne løfte om en framtidig belønning. – Se studienote til 2Kt 4:18.
Prøvelsene: Det greske ordet som er brukt her, thlịpsis, kan i denne sammenhengen også gjengis med «trengslene; lidelsene; problemene». – Se studienote til 2Kt 1:4.
Vi holder ikke blikket rettet mot det vi ser, men mot det vi ikke ser: De kristne i Korint utførte sin tjeneste under store vanskeligheter. (2Kt 4:8, 9, 16) Paulus oppmuntrer derfor korinterne til å ikke la problemer og forfølgelse (det vi ser) få dem til å miste av syne den fantastiske belønningen som var lovt dem (det vi ikke ser). Uttrykket ‘holde blikket rettet mot’ er en oversettelse av et gresk ord (skopẹo) som betyr «følge nøye med på; fortsette å tenke på; stirre på; undersøke». Ved å følge Jesu eksempel og holde blikket rettet mot den lykkelige framtiden som deres kristne levemåte ville føre til, kunne de hver dag fornye sin beslutning om å fortsette å tjene trofast. – He 12:1–3.