En oppdrager

Det greske ordet paidagogọs, som er gjengitt med «oppdrager», eller «vokter», brukes som et språkbilde i Ga 3:24, 25. I den gresk-romerske verden var det vanlig at velstående familier betrodde en oppdrager å ta seg av de unge guttene deres. Oppdrageren var ofte en slave, men kunne også være en leiearbeider. Noen familier betalte et betydelig beløp for å kjøpe eller leie en oppdrager. Oppdrageren tok seg vanligvis av gutten fra han var seks–sju år, til han ble voksen. Oppdrageren var alltid med gutten når han ikke var hjemme, og beskyttet ham mot fare. Han fulgte også med på hvordan gutten oppførte seg, og ga ham moralsk veiledning og korrigering. Det greske ordet for «oppdrager» står også i Paulus’ første inspirerte brev til korinterne. – 1Kt 4:15.