Vil det bety mat for oss?

Millioner av mennesker arbeider hardt, men tjener så lite at de bare så vidt klarer seg. Finnes det noe som kan være av større verdi for slike mennesker enn mat?

GÅR det meste av dagen med til å skaffe deg selv og din familie den føde dere trenger? Har du funnet det nødvendig å påta deg større ansvar på arbeidsplassen? Har du vært nødt til å ta en ekstra jobb for å forsøke å bedre din levestandard? I så tilfelle er du ikke alene om det.

Det store flertall av jordens befolkning er nødt til å arbeide hardt for å skaffe seg det de trenger til livets opphold. Og ettersom vi mennesker må ha mat for å kunne leve, mener mange at deres viktigste oppgave i livet er å skaffe seg det daglige brød. Men er det egentlig det?

Det a ha en slik innstilling kan riktignok føre til at en får dekket sine materielle behov, men det er likevel tvilsomt om det er praktisk å se slik på tingene. En overskrift i Hongkong-avisen The Star for 19. desember 1968 lød: «HARDT ARBEID ÅRSAK TIL EN ALTFOR TIDLIG DØD.» Det ble vist i artikkelen at det store flertall av menneskene i Hongkong arbeider meget hardt for å forsørge sin familie. Noen har flere jobber. Andre arbeider to skift i døgnet. En lege sa imidlertid advarende: «Dette må nødvendigvis gå ut over helsen.»

Stopp opp et øyeblikk og tenk! Hva får egentlig et menneske ut av livet hvis det bruker all sin tid til å skaffe seg det daglige brød og så får en altfor tidlig død? Mange av dem som arbeider hardt, betrakter imidlertid alt som ikke har med det å skaffe seg materielle ting å gjøre, som upraktisk. De mener for eksempel at det er å kaste bort tiden å studere Guds Ord, Bibelen, ettersom de ikke kan se noen øyeblikkelige, håndgripelige resultater av det. Som en kinesisk kvinne bemerket: «Det vil ikke gi oss ris.» Verden over finnes det mennesker som har den samme innstilling, og som nesten utelukkende bruker sine krefter til å skaffe seg materielle ting.

Fører til skuffelser

En hører ofte folk si: «Arbeid hardt og spar penger, slik at du har noe å falle tilbake på når du blir gammel.» Mennesker som følger dette rådet, er imidlertid ofte blitt skuffet.

La oss belyse dette med et eksempel. En kinesisk kvinne arbeidet hardt. Hennes arbeid besto i å selge grønnsaker på en travel gate i Hongkong. Da hun kom hjem en kveld etter å ha holdt på med dette arbeidet i 40 år, oppdaget hun at en tyv hadde brutt seg inn i hjemmet hennes og stjålet alle sparepengene hennes, over 10 000 dollar. Hun sa: «Jeg kunne ha lyst til å ta livet av meg. Jeg har ikke lenger noe å leve for.» Andre, som har satt pengene sine i banken, har erfart at pengene er blitt devaluert. På den måten har også de lidt et betydelig tap eller mistet alt i løpet av en natt.

Understreker ikke dette at det råd Jesus Kristus ga i denne forbindelse, er meget forstandig? Han sa: «Samle eder ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler; men samle eder skatter i himmelen, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler!» — Matt. 6: 19, 20.

Jesus viste således at det finnes skatter som er av større verdi enn materielle ting. Menneskene har behov for noe mer enn materiell føde, for Jesus sa: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» (Matt. 4: 4) Det er også nødvendig å ta til seg åndelig føde, det vil si å ta til seg kunnskap om vår himmelske Far, Jehova Gud. Det er grunnen til at Jesus sa følgende til dem på hans tid som tydeligvis la utilbørlig stor vekt på materiell føde: «Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv.» — Joh. 6: 27.

I vår tid burde det være klart for alle at de som bare søker etter mat eller etter penger som de kan kjøpe mat for, ikke kan unngå skuffelser. Hvorfor det? Grunnen til det er den situasjon vi i vår tid står overfor. Det er nå 1,5 milliard mennesker i Sør-Amerika, Afrika, India og China som ikke får nok mat å spise og er underernært. Ja, ifølge The South China Morning Post for 2. januar 1969 dør det verden over om lag 66 mennesker i minuttet på grunn av sult. Dette er imidlertid bare en forsmak på det vi har i vente.

En kjent forsker sier i Det Beste for april 1969: «Det er skremmende klart at vi har lidt nederlag i kampen for å skaffe nok mat til jordens befolkning. . . . [det er] allerede for sent å hindre en drastisk økning av den dødelighet som skyldes sult. I sin veldokumenterte bok Famine — 1975! (Hungersnød — 1975!) forutsier William og Paul Paddock at hungersnøden vil være over oss med hele sin tyngde i 1975. . . . Gjort er gjort. Vi må konsentrere oss om de overlevende, om det blir noen.»

Forskerne mener nå at en katastrofal, verdensomfattende hungersnød ikke er til å unngå, uansett hvilke anstrengelser menneskene gjør seg for å forhindre det. Hvilke dystre framtidsutsikter er ikke dette! Bør ikke dette få oss til å spørre: Finnes det noen måte å løse menneskenes problemer på? Finnes det Én som kan tilveiebringe nok mat?

En kilde som bør tas i betraktning

Tenk over følgende: Hvem er det som har skapt jorden med dens mange vakre landskaper og himmelen med dens utallige millioner stjerner? Vi gleder oss over disse ting, men hvem er det som har skapt dem til glede for oss? Bibelen gir det rette svar på dette spørsmålet. Den sier: «Herren . . . er den som skapte jorden ved sin kraft, som grunnfestet jorderike ved sin visdom og spente ut himmelen ved sin forstand.» — Jer. 10: 10, 12.

Det er få mennesker i dag som tenker noe særlig på å tilbe sin Skaper. Hvilke velsignelser går de ikke på den måten glipp av! Jehova Gud har i sannhet omsorg for dem som setter sin lit til ham. En konge i gammel tid hadde gjort følgende iakttagelse: «Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke etter brød.» — Sl. 37: 25.

Andre har kanskje ikke den føde de trenger, men Guds tjenere har det. Skulle du ikke like å bli forsikret om at du vil få de nødvendige ting til livets opphold? Legg da merke til det Jesus Kristus sa til dem som ønsket å tilbe sin himmelske Far: «Derfor skal I ikke være bekymret og si: Hva skal vi ete, eller hva skal vi drikke, eller hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette. Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift [så skal dere i tillegg få alle disse andre ting, NW]!» — Matt. 6: 31—33.

Hvilken enestående forsikring er ikke dette! Det sies her at vi i tillegg vil få alle disse andre ting, deriblant den føde vi trenger. De anstrengelser du gjør deg for å skaffe deg disse ting, vil bli kronet med hell. Men la du merke til hva du må gjøre for å være sikker på at du vil få de ting du trenger til livets opphold? Du må ’søke først Guds rikes interesser og hans rettferdighet’. Det vil derfor være forstandig av deg å ta deg tid til å studere Guds Ord, Bibelen, og lære hva du må gjøre for å behage din himmelske Far. Det vil være å følge en praktisk handlemåte. På den måten vil du ikke bare få en sterk tro på Guds storslagne løfte om at han vil dekke dine materielle behov i denne tiden, men du vil også ha håp om å oppnå evig liv i Guds nye tingenes ordning, hvor det vil være både åndelig og materiell overflod. — Joh. 17: 3.

Praktisk å se framover

Det er i høyeste grad praktisk å arbeide med tanke på å oppnå evig liv i Guds rettferdige, nye ordning. Men noen vil kanskje innvende: «Det er noe som hører framtiden til.»

Forsøk å se saken på denne måten. Foreldre arbeider hardt for at barna deres skal få en god utdannelse. Dette betyr i mange tilfelle at de må forsørge dem og betale deres utdannelse i 10—15 år eller enda lengre tid. De mener imidlertid at det er praktisk å sette seg et slikt langsiktig mål, for med tiden vil barna kunne få seg en jobb og derved øke familiens inntekter. Å forberede seg med tanke på framtiden ved å gi akt på Jesu råd om å samle seg skatter i himmelen er enda mer praktisk.

Men hvordan samler en seg skatter i himmelen? Det gjør en ved å følge en handlemåte som vil føre til at en oppnår Guds godkjennelse. Ikke noen tyv kan stjele disse skatter fra en, og de vil heller ikke forringes med årene. De vil gagne en selv om en skulle dø. Hvordan det? Jo, for det at en har Guds godkjennelse, vil utgjøre en forsikring om at Gud vil huske en og gi en en oppstandelse i hans nye tingenes ordning. — Matt. 6: 19, 20.

Stopp opp et øyeblikk og la tankene dvele ved den storslagne, nye ordning som Gud skal skape. Den vil ikke komme i stand ved at svake ufullkomne mennesker lapper på og reformerer denne gamle ordning. Nei, det vil være en fullstendig ny ordning. Men hvordan kan de nåværende, menneskelagde regjeringer bli skiftet ut med et styre av Gud?

Den gamle ordning blir erstattet med en ny

Det vil bli nødvendig for Gud å gjøre ende på hele denne onde tingenes ordning. Jesus Kristus talte om avslutningen på tingenes ordning, og hans disipler talte om «de siste dager». Jesu profeti har i første rekke tilknytning til ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 e. Kr., men det er tydelig at den også får sin anvendelse under Kristi annet nærvær, som i det første århundre var en begivenhet som lå langt inne i framtiden. Jesus nevnte forskjellige ting som skulle kjennetegne denne betydningsfulle tiden, og som vi skulle være på utkik etter.

Bibelen omtaler «de siste dager» som en tid med kaotiske, skremmende forhold i verden, en tid som blant annet skulle kjennetegnes av kriger, pest, jordskjelv og tiltagende lovløshet. Jesus sa også: «Det skal være hunger.» (Matt. 24: 3—14; 2 Tim. 3: 1—5) Hvor tydelig er det ikke at disse ting får sin oppfyllelse i dag! Disse tingene viser når de blir sett under ett, at vi nå har kommet fram til «endens tid», til tiden for Kristi annet nærvær, og at Gud snart vil ødelegge denne onde tingenes ordning.

De som nå tar seg tid til å lære Guds vilje å kjenne og handler i samsvar med den, kan imidlertid se lyst på framtiden. De kan tillitsfullt vente å bli beskyttet, slik Bibelen lover: «Og verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» (1 Joh. 2: 17) Tenk på det! Det betyr at de vil bli spart når Gud gjør ende på denne onde verden.

I Guds nye ordning vil ikke menneskene trenge å kjempe en uavbrutt, hard kamp for å kunne eksistere. Det vil da være tydelig at Gud velsigner menneskenes anstrengelser. Det gledebringende arbeid som består i å gjøre disipler av mennesker av alle folkeslag og bygge opp den kristne organisasjon, vil snart bli utvidet til å omfatte et bokstavelig byggeprogram. Bibelen gir følgende løfte: «De skal bygge hus og bo i dem og plante vingårder og ete deres frukt.» Hvilken glede vil det ikke bli å arbeide når en kan se fruktene av ens arbeid! Jordens innbyggere skal ikke da «gjøre seg møye forgjeves og ikke føde barn til en brå død; for de er en ætt velsignet av Herren, og sitt avkom får de ha hos seg». — Es. 65: 21, 23.

Når den tiden kommer, vil det ikke lenger være noen mangel på mat, slik det er mange steder i dag. Nei, i Guds nye ordning vil det bli overflod av mat. Under kong Salomos styre i fortiden hadde Guds folk overflod. De gode forhold som rådde da, var et forbilde på de forhold som snart vil komme til å råde over hele jorden, for Bibelen sier: «Det kommer til å være rikelig med korn på jorden; på fjellenes topp skal det være overflod.» — Sl. 72: 16, NW; Matt. 12: 42.

Hvor fint vil det ikke være å kunne leve da! I den nye ordning vil uten tvil det løfte bli oppfylt som ble gitt gjennom salmisten som sa følgende om vår kjærlige Skaper: «Du opplater din hånd og metter alt levende med velbehag.» — Sl. 145: 16.

Tiden er inne til å gå til handling

Det er således tydelig at en ikke bør la seg nedtynge av livets bekymringer og utelukkende konsentrere seg om de materielle ting. Tiden er i ferd med å løpe ut for denne onde tingenes ordning. Det er derfor av største betydning at vi ikke legger hovedvekten på det å skaffe oss materiell føde. Hvis vi virkelig ønsker å leve, må vi i stedet gi akt på det råd Jesus ga da han sa: «Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv.» — Joh. 6: 27.

Denne formaningen er spesielt viktig nå i vår tid, da menneskene verden over er så oppslukt av å skaffe seg det de trenger til livets opphold. Uansett hvor travelt opptatt du er med dette, er det likevel av største betydning at du også tar deg tid til å ta til deg åndelig føde. Du vil rett og slett ikke kunne leve stort lenger uten kunnskap om Gud. Hvorfor ikke da ta imot det tilbud som Jehovas vitner kommer med? De tilbyr seg å hjelpe deg med å bli bedre kjent med Jehova Gud og hans vilje og hans hensikter med menneskene. Den tid du benytter til å studere, vil være vel anvendt tid når du tar i betraktning de velsignelser og fordeler det vil medføre.

Ja, hvor lykkelig vil du ikke bli hvis du setter din lit, ikke til materiell føde, men til den store Forsørger, Jehova Gud! Hvis du gjør det, vil du få erfare hans omsorg og beskyttelse når han om noen få år ødelegger denne gamle ordning. Du vil da kunne få oppleve å leve på en renset jord, hvor ’Jehova, hærskarenes Gud, skal gjøre et gjestebud med fete retter for alle folk’. — Es. 25: 6.