Skjult vann i et tørt land

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Australia

KAN du forestille deg en ansamling av vann som strekker seg over et område som er større enn Øvresjøen i Nord-Amerika, Victoriasjøen i Afrika og Det kaspiske hav i Sovjetunionen til sammen, ja, som er større enn verdens 35 største innsjøer til sammen? Et slikt reservoar av vann finnes det i Australia.

«I Australia?» spør du kanskje. «Er ikke Australia verdens tørreste kontinent?»

Jo, det er det, men det eksisterer virkelig et slikt stort, underjordisk basseng i Australia. Vannet finnes i Great Artesian Basin, det store artesiske bekken, som dekker et område på nesten 1 750 000 kvadratkilometer. I Australia finnes det i alt seks artesiske bassenger, som dekker et område på omkring 2,6 millioner kvadratkilometer.

«Men hva er et artesisk basseng?» spør du kanskje.

Det er i alt vesentlig underjordisk vann som står under trykk i et leie av porøse, sedimentære bergarter. Ordet «artesisk» skriver seg fra det latinske ordet Artesium, et romersk navn på den franske provinsen Artois, som ligger i nærheten av Calais. Det var her, i 1126 e. Kr., at den første artesiske brønn i Europa ble anlagt.

Når en borer ned til vannet i et artesisk basseng, vil vannet, som står under trykk, stige opp. Når trykket er stort nok til at vannet kommer opp til overflaten og flyter utover, kaller en brønnen en artesisk brønn. Undertiden er det underjordiske vann under så stort trykk at det blir slynget mange meter opp i luften. Hvis trykket ikke er stort nok til at vannet kan nå overflaten, kalles brønnen en underartesisk brønn.

Betydningen av oppdagelsen

Det store artesiske bekken dekker et område som begynner omkring 150 kilometer fra stillehavskysten og strekker seg inn mot midten av det australske kontinent og fra Carpentariabukten i nord og ned til den nordlige delen av New South Wales. Dets største lengde og bredde er omkring 1750 kilometer. Bassenget ligger hovedsakelig i staten Queensland.

I dette varme, tørre og lite befolkede området er en reisendes liv ofte avhengig av vann. En uerfaren reisende døde nylig i dette området av utmattelse på grunn av varme og tørst. Han tok opp sine siste ord på en transportabel båndopptager. Noe han ikke visste, var at det bare et steinkast fra ham fantes en artesisk brønn. Hvor annerledes ville ikke situasjonen ha vært for ham hvis han hadde visst det!

I 1880-årene ble nyheten om at en hadde støtt på vann i den vestlige delen av Queensland, hilst med begeistring. Mange mennesker var klar over at slettene der egnet seg godt som beiter hvis det bare hadde vært vann. Oppdagelsen av underjordisk vann førte til en hurtig ekspansjon, forårsaket av dem som var villige til å utholde varme, fluer, støv og mange vanskeligheter.

Den ene brønnen etter den andre ble boret i det store artesiske bekken, og i dag finnes det der omkring 3500 artesiske og omkring 5000 underartesiske brønner. Noen av disse brønnene gir så mye som 7,5 millioner liter vann om dagen.

Vann til buskapen

Det artesiske vann egner seg ikke til fortsatt irrigasjon i større målestokk. Dette skyldes dets innhold av natriumkarbonat. Det blir imidlertid brukt til drikkevann til buskapen. Ja, det sies at omkring 20 prosent av Australias sauer fullstendig eller delvis er avhengig av artesisk vann.

I det store artesiske bekken er vannets innhold av natriumkarbonat fra cirka 0,3 til to gram pr. liter. Men ettersom kveg kan drikke vann som inneholder cirka 17 gram natriumkarbonat pr. liter og sauer cirka 23 gram eller til og med enda mer pr. liter, utgjør vannets mineralinnhold ikke noe virkelig problem for buskapen.

Vannet blir ledet fra brønnene og dit en ønsker det, i åpne renner. Noen brønner forsyner mange oppdretteres kveg med vann. Den lengste rennen fra en enkelt brønn er nesten 190 kilometer lang og utgår fra Wild Horse-brønnen, som ligger i nærheten av Bollon i Queensland. Denne brønnen gir over tre millioner liter vann pr. dag. I motsetning til tidligere blir vannet i dag stengt fullstendig av ved brønnene når det ikke er bruk for det. På den måten håper en å kunne spare på vannet og opprettholde et visst trykk.

Hvor lenge vil vannforrådet vare?

Det er interessant å merke seg at de artesiske brønnene fortsatte å frambringe mer og mer vann inntil 1914, da det hver dag strømmet over 1,3 milliard liter vann opp fra disse brønnene. Fra da av begynte tilstrømningen av vann gradvis å avta. Til tross for at det siden da er blitt boret tusenvis av brønner, har tilstrømningen av vann i det store artesiske bekken minket til det den er på det nåværende tidspunkt, nemlig anslagsvis 760 millioner liter pr. dag.

Hvorfor har tilstrømningen avtatt i en slik grad? Som følge av alle de brønner som er blitt boret, er det blitt tappet en stor mengde vann, noe som igjen har ført til at trykket er blitt mindre. Vannet som kommer inn ved inntakene, siger dessuten langsommere ned gjennom de porøse lagene enn det stiger opp ved brønnene. Derfor har tilstrømningen gradvis avtatt.

Det som har skjedd i det store artesiske bekken i løpet av de siste 60 årene eller deromkring, kan sammenlignes med det som skjer når en bruker en hageslange. Når en holder en finger for enden av slangen, øker trykket og mengden av vann inne i slangen, og når en deretter tar fingeren bort, spruter vannet kraftig fram, men trykket faller snart, og vannet flyter deretter i en rolig strøm. Det går bare noen få sekunder etter at en har fjernet fingeren fra slangen, og inntil trykket faller, men når det gjelder det store artesiske bekken, har trykket falt gradvis i mange år. Tilstrømningen av vann avtar stadig.

Noen kvegoppdrettere har uttrykt bekymring for at vannet i de artesiske brønnene en dag vil ta slutt. Men det ser ikke ut til at det vil det. Det er blitt anslått at det underjordiske basseng blir tilført nesten 500 millioner liter vann pr. dag, og en venter derfor at tilstrømningen av vann vil fortsette å avta inntil bassenget ikke avgir mer vann enn det tar inn.

Det ser derfor ut til at kvegoppdretterne ennå i mange år vil ha tilstrekkelig med vann til sine sauer og sitt kveg. Hvilket naturfenomen er ikke et stort artesisk basseng! Her i Australia er det i sannhet skjult vann i et tørt land!

[Kart på side 8]

AUSTRALIA