Er dette frihet?
ØNSKER du å ha frihet? Det gjør du helt sikkert. Ethvert fornuftig menneske ønsker å være fri.
Det å være fri er i høy grad noe som er Ønskverdig. Det betyr frihet til virkelig å kunne glede seg over livet.
Finnes det frihet i denne verden? Mange mennesker vil si at det er en hel del land hvor folk har frihet. Særlig i den vestlige del av verden er det land hvor folks friheter vanligvis er beskyttet ved lov.
Frihet hjemme og på gaten?
Hvis du bor i et av de land som vanligvis blir betraktet som frie, kan du imidlertid spørre deg selv: Kan jeg uten å frykte gå på en hvilken som helst gate om kvelden? Kan jeg uten å frykte gå tur i en hvilken som helst park etter mørkets frambrudd? Kan jeg forlate huset mitt uten å låse dørene og lukke vinduene?
Til og med i de mest demokratiske land er de fleste mennesker redde for å gå på gaten etter mørkets frambrudd. De unngår å gå gjennom parker om kvelden. De låser dørene og lukker vinduene i huset sitt. Deres arbeidsplasser er beskyttet på lignende måte. Er dette frihet?
En journalist ga en treffende beskrivelse av den nåværende situasjon i bladet Look for 18. november 1969. Han skrev: «Frykt er blitt en framherskende faktor i nasjonens liv. Folk har fortalt meg at de er mer redde nå enn de var for noen få år siden. De som bor i små byer, betenker seg på å besøke de store byene. Kvinner er redde for å gå ut om kvelden. Mange fabrikkområder i byene ligger om kvelden som spøkelsesaktige leirer med bevæpnede vaktposter, hunder, søkelys og alarmsystemer som skal holde uvedkommende borte. I stadig flere private hus blir dørene låst. Den gamle skikken å ta vel imot fremmede er i ferd med å forsvinne. Overfall blir betraktet som noe en må regne med å bli utsatt for.»
Til og med i forstedene og i små byer føler folk seg utrygge i sitt eget hjem på grunn av den tiltagende kriminalitet og vold. En som bodde i en tilsynelatende fredelig forstad, sa: «Jeg er redselslagen i mitt eget hjem.»
Til og med i «frie» land lever således en stor del av befolkningen som om den var beleiret av en fiendtlig hær. Hvor frie er menneskene i virkeligheten når de må leve under slike forhold?
Frihet på skolen?
Over hele verden er universiteter, høyere skoler og til og med folkeskolene hjemsøkt av uroligheter. Elever som ønsker å fortsette sin utdannelse, blir undertiden berøvet denne friheten på grunn av uroligheter. I Japan og andre land har noen skoler vært stengt i lange perioder på grunn av demonstrasjoner og opptøyer.
I New York trengte en flokk på omkring 20 ungdommer inn på en høyere skole mens undervisningen pågikk. De bandt to lærere til stolene deres og klebet igjen munnen på dem med tape. Deretter begynte de å holde politiske taler for elevene. I et annet tilfelle ble en flokk demonstranter innbudt til å komme inn på skolen for å drøfte det de hadde å klage over. Da drøftelsen hadde kommet i gang, var det flere av demonstrantene som gikk til de forskjellige klasseværelsene og sa til elevene at de skulle gå hjem. I mange andre tilfelle er lærere blitt overfalt, elevene truet og undervisningen avbrutt. Det fortelles at i én by er lærerne så redde at tre av fire av dem nå har med seg skytevåpen på skolen.
Det er uten tvil mange av de elevene som gjør opprør, som er dypt rystet over de forferdelige forholdene i verden. De ser urettferdighet, fordommer, fattigdom og krig, og de blir opprørt. Andre elever blir også opprørt over slike tilstander, men de tyr ikke av den grunn til opptøyer eller vold. De ønsker å kunne fortsette sin utdannelse. Når noen derfor for å råde bot på forskjellige forhold avbryter undervisningen på skolene eller begår voldshandlinger, begår de ikke da overgrep på andre elevers frihet? Er det frihet når lærere slutter å undervise på grunn av frykt?
Økonomisk frihet?
Den økonomiske situasjon begrenser også i mange tilfelle menneskenes frihet i dag. I de fleste land stiger prisene stadig. Men lønningene følger ikke alltid etter. Det er mange mennesker, særlig mange eldre mennesker, som har en inntekt som ikke øker så mye, hvis den i det hele tatt øker. De får kanskje en pensjon som er fastsatt én gang for alle. De høyeste pensjonene er ofte svært små når en tar i betraktning hva mat, klær og husrom koster i dag.
Bladet Look sa i denne forbindelse: «Folk med en liten, fastsatt inntekt er fortvilt. De undrer seg over om de skal bli utarmet av en flom av verdiløse papirpenger. Noen kvinner er blitt helt ute av seg når de har gjort innkjøp, på grunn av de høye priser på kolonialvarer og kjøtt.» Er dette frihet?
Har alle dessuten virkelig frihet til å velge det arbeid som de ønsker og liker å utføre? Hvor mange av de mennesker du kjenner, utfører et arbeid som gir dem virkelig tilfredshet og glede? Er det ikke ofte slik at folk tar det arbeid de kan få, eller det som er best betalt, i stedet for det de virkelig liker? Også de som foretrekker et bestemt yrke, finner undertiden at de ikke kan ta opp dette yrket på grunn av de framgangsmåter som blir benyttet av arbeidsgiveren eller av fagforeningen. Er dette frihet?
Og hvordan er det med den luften du puster i? Har du frihet til å puste inn frisk luft? Omkring 150 millioner tonn avfallsstoffer, det meste i form av giftige gasser, blir hvert år sloppet ut i luften. Store bedrifter fortsetter å forurense luften, til tross for at det finnes lover som forbyr det. De betaler bare en bot, som vanligvis er svært liten, og fortsetter så å forurense luften. Er ikke det å skade andre menneskers helse et overgrep på deres frihet?
Frihet ved sportsbegivenheter?
Da baseball-laget New York Mets vant mesterskapet i sin divisjon, jublet deres tilhengere. Men hva skjedde så? New York Times skrev: «Banen på Shea stadion så i går ut som månens kopparrete overflate. Men det var ikke noe amerikansk flagg å se, for det var blitt stjålet. Ja, nesten alt som ikke var fastgjort, ble revet bort av ville fans.»
Den øverste baneoppsynsmann sa: «Jeg har aldri før sett en bane bli så ødelagt.» Forsamlingen tok med seg mellom 300 og 500 meter gresstorv fra banen som «suvenirer». Og banen var tilgriset med papir og blikkbokser.
Betyr det at en har frihet, at en har rett til å bemektige seg andres eiendom eller ødelegge den? Hvis din nabo rev opp din gressplen, skamferte veggene i ditt hjem, knuste rutene og stjal dine møbler, ville du da betrakte slike handlinger som et uttrykk for frihet, eller ville du betrakte dem som kriminelle handlinger?
Frihet innenfor lovens grenser gagnlig
Å ha sann frihet betyr ikke å kunne se bort fra lover som er rette og gagnlige. For trygt å kunne glede seg over å ha frihet må denne frihet begrenses av visse lover.
Hele universet er preget av en enestående harmoni fordi det blir styrt av de fysiske lover som Gud har fastsatt. Disse fysiske lover virker til beste for menneskene. Føler du deg undertrykt av for eksempel tyngdeloven? Den hindrer at du blir løftet opp fra jorden og slynget ut i rommet, noe som ville bety den visse død. Den bevirker at du kan bevege deg omkring uten å bli utsatt for den påkjenning som vektløshet medfører.
Men hva ville skje hvis du med overlegg ignorerte tyngdeloven og hoppet ut fra en høy bygning? Du ville slå deg i hjel eller bli alvorlig skadd. En kan ikke ignorere fysiske lover uten å måtte unngjelde for det. Men når en holder seg innenfor de grenser som disse lovene fastsetter, vil det være til gagn for en.
Hvis ikke universet ble styrt av fysiske lover, ville det herske uorden i hele skaperverket. Alt menneskelig liv ville snart være utslettet. Hvor takknemlige bør vi ikke være for disse pålitelige, fysiske lover! På grunn av dem vet vi at solen kommer til å stå opp hver dag. Jorden vil fortsette i sin rette bane, med den rette helningsvinkel og med den rette rotasjonshastighet. De lover som styrer plantenes vekst, vil fortsatt virke, slik at planter og trær kan frambringe føde.
Menneskene kan aldri frigjøre seg selv fra disse fysiske lovene. De kan enten glede seg over å ha frihet innenfor de grenser disse lovene fastsetter, eller de kan ignorere dem til skade for seg selv.
Lover for menneskenes oppførsel
Skal vi forstå det slik at Gud har fastsatt fysiske lover for universet, men ikke har gitt menneskene noen lover som kan være til veiledning for dem? Nei, slett ikke!
De lover Skaperen har gitt menneskene, er blitt skrevet ned og bevart, slik at vi kan vite hvordan vi på beste måte kan ordne våre anliggender. (2 Tim. 3: 16, 17) Bibelen sier om Jehovas lov: «Herrens lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; Herrens vitnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis; Herrens befalinger er rette, de gleder hjertet.» — Sl. 19: 8, 9.
Men ble ikke mennesket skapt som en skapning med en fri vilje? Jo, det gjorde det. Denne friheten er en vidunderlig gave fra Gud, men den må brukes innenfor de grenser som Gud har fastsatt. Gud bestemte at denne friheten skulle være relativ, ikke fullstendig.
Det er høyst nødvendig å sette grenser for menneskenes frihet. Hvorfor? For at de ikke skal trellbinde seg selv eller gripe forstyrrende inn i andres frihet. Når et menneske adlyder Guds lover, kan det glede seg over å ha den høyeste form for frihet som finnes.
Frihet under Guds lover
I dag finnes det over hele verden hundretusenvis av mennesker som har en slik frihet. Hvem er det? Det er Jehovas vitner.
Hvorfor kan det sies at de har den høyeste form for frihet? Jo, for når en adlyder Guds lover, resulterer det i at ting som undertrykker andre, og som til og med berøver en selv friheten, blir fjernet. Som følge av dette kan de glede seg over innbyrdes å ha frihet fra krig, hat, rasefordommer, utbytting, urettferdighet, kriminalitet og religiøs overtro. Alt dette har en enestående frigjørende virkning. Kunnskap om Guds lover fører til virkelig frihet. Som Jesus sa: «Sannheten skal frigjøre eder.» — Joh. 8: 32, 40.
Betyr det at en adlyder Guds lover, at en blir undertrykt, ettersom det setter visse grenser for ens frihet? Nei, det gjør det ikke, like lite som tyngdeloven er undertrykkende. Jehovas vitner føler ikke på noen måte at Guds rettferdige lover hindrer eller begrenser deres glede over livet, for samtidig som Guds lover setter visse grenser, tillater de det enkelte menneske i stor utstrekning å nyte godt av sin stilling som en skapning med en fri vilje. Men å gjøre noe som skader en selv eller andre, er ikke å ha frihet. Det er kriminelt i Guds øyne.
Virkelig frihet i vente
De som adlyder Guds lover, forstår at de er forpliktet til også å adlyde lovene i det landet de bor i. (Matt. 22: 21) En kristen er derfor ikke bemyndiget til å ta saken i sin egen hånd når han ser noe som er urettferdig. Den frihet han har, gir ham ikke rett til å ta del i opptøyer og gjøre hærverk og skade og drepe andre. Guds lov sier: «En Herrens tjener må ikke stride, han må være mild imot alle, dugelig til å lære andre, i stand til å tåle ondt.» — 2 Tim. 2: 24.
Dette betyr ikke at de kristne ignorerer all den urettferdighet som gjør mange mennesker oppriktig harme i dag. Å adlyde Guds lover betyr å hate urettferdighet, for Bibelen sier: «I som elsker Herren, hat det onde!» (Sl. 97: 10) Når menneskenes lover er i strid med Guds lover, følger de kristne den norm som er fastsatt i Guds Ord, nemlig: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» — Ap. gj. 5: 29.
Men bør ikke en som er interessert i det som er rett, forsøke å rette på det som er galt? Jo, han kan gjøre det som det er mulig å gjøre innenfor de grenser som Guds og menneskers lover fastsetter. Men alle mennesker med en rettferdig innstilling må ta i betraktning følgende kjensgjerning: Gud har ikke til hensikt å forandre den nåværende tingenes ordning eller å frelse den. Den er så fordervet, urettferdig og lovløs at Gud har bestemt at han vil ødelegge den i likhet med en kondemnert bygning. Han vil erstatte den med en rettferdig, ny tingenes ordning under sitt himmelske styre ved Jesus Kristus. — Dan. 2: 44.
Gud kommer ikke til å forsøke å frelse denne fordervede ordning med all dens ondskap og alle dens blodsutgytelser. Han vil i stedet fjerne den fullstendig. Det er derfor det er forgjeves at menneskene forsøker å forandre på tingene ved å begå voldshandlinger. Bibelen advarer om at forholdene vil bli verre og verre, inntil Gud selv gjør ende på denne tilstanden ved å utrydde de onde. — 2 Tim. 3: 1—5, 13; Sl. 37: 9, 10.
Til og med de som nå adlyder Guds lover, har ikke frihet fullt ut. Hvorfor ikke? Fordi de som alle andre mennesker fortsatt er slaver under syndens og dødens lov, som de har vært underlagt helt fra det første menneske syndet. (Rom. 5: 12) De blir fortsatt syke og gamle og dør.
Gudfryktige mennesker kan imidlertid i dag se fram til å bli utfridd, ikke bare av denne onde ordning, men også av den trelldom de er i som følge av sykdom, alderdom og død. Denne friheten vil bli menneskeheten til del under Kristi tusenårige styre, som nå er nær. Gleden vil bli stor i denne nye ordning, for da skal Gud «tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer». — Åpb. 21: 4.
I Guds nye ordning vil menneskene således fullt ut kunne glede seg over å ha frihet innenfor de rettmessige grenser som Guds lover fastsetter. Derfor kunne salmisten komme med følgende forutsigelse: «De saktmodige skal arve landet [jorden, NW] og glede seg ved megen fred.» — Sl. 37: 11.
[Bilde på side 5]
Kan du gå ut om kvelden uten å frykte for noe?