Hvorfor skulle de ikke hilse?

I 2 Kongebok 4: 29 leser vi at da profeten Elisa sendte sin tjener, Gehasi, av sted i et viktig oppdrag, sa han til ham at han ikke skulle hilse på noen på veien eller svare på hilsener. I Lukas 10: 4 fortelles det at Jesus ga et lignende påbud til de 70 han sendte ut for at de skulle forkynne. Dette kan virke merkelig når en tenker på at disse trofaste tjenere for Jehova var vennlige og imøtekommende mennesker. For å forstå hvorfor disse befalingene ble gitt, må vi undersøke skikkene i de bibelske land.

I de orientalske land tar det ofte lang tid å hilse på hverandre. Når to venner treffes, bukker de, gestikulerer og gjentar spesielle høflighetsfraser vedrørende hverandres helse. Disse innledende formalitetene kan ta flere minutter. Samtalen fortsetter i mange tilfelle med at de gir hverandre komplimenter og utveksler en lang rekke nyheter. Dette kan ta opptil en halvtime. Guds tjenere fikk følgelig befaling om ikke å ta seg tid til slike omstendelige hilsener fordi de hadde et viktig arbeid å utføre.