Minner om Eden
DU ER uten tvil kjent med Bibelens beretning om hvordan mennesket ble skapt og falt i synd. Adam og Eva i paradisets hage i Eden, livsens tre, slangen og treet til kunnskap om godt og ondt er ting de fleste kjenner til. (1 Mosebok, kapitlene 2 og 3) Grunnen til det er at disse tingene har forbindelse med begivenheter som har hatt en nedbrytende virkning på menneskeslekten og gjort et uutslettelig inntrykk. Menneskeheten kan ikke glemme at det skjedde noe tragisk i Eden.
Bibelens beretning har vært den viktigste faktor når det gjelder å bevare minnene om Eden. Men visste du at også mange ikke-kristne menneskers religiøse oppfatninger gjenspeiler det som Bibelen sier fant sted i Eden?
Disse menneskenes religiøse oppfatninger går naturligvis ikke ut på nøyaktig det samme som Bibelens beretning. De har ikke desto mindre visse felles trekk med Bibelens beretning, og av den grunn er det meget interessant å undersøke dem.
De viser for det første hvor dårlige menneskene blir i sine tanker når de ignorerer Guds sannhet eller vender seg bort fra den. De mange polyteistiske oppfatningene danner en skarp kontrast til den skjønnhet og verdighet som preger den rene, enkle og sannferdige beretningen i 1 Mosebok. Dette øker vår verdsettelse av at Bibelen er Guds inspirerte Ord. Det at det finnes så mange forskjellige religiøse forestillinger, som alle gir et delvis forvrengt bilde av det som den sanne beretning forteller om, bidrar til å bevise at det en gang fantes en paradisisk hage, som gikk tapt for menneskene. — Rom. 1: 21—23.
Hvorfor de avviker fra beretningen i 1 Mosebok
Før vi går nærmere inn på noen av de religiøse oppfatninger forskjellige folk har, bør vi ha klart for oss hvorfor deres oppfatninger avviker fra Bibelens beretning. Ja, hvordan har disse ulikhetene oppstått? Bibelens pålitelige historie viser at det var en tid da alle mennesker talte ett språk, og da alle hadde kjennskap til de begivenheter som fant sted i Eden. Adam fortalte sannsynligvis om det som skjedde der, til sine barn, og derfor må det ha blitt alminnelig kjent.
De åtte som overlevde vannflommen på Noahs tid, overbrakte opplysningene om Eden til sine barn. Etter en tid begynte imidlertid det store flertall av menneskene å gjøre opprør mot Gud under ledelse av en tyrann som het Nimrod. Det er rimelig å anta at han oppildnet opprørerne til å trosse Gud og forvrenge sannheten om menneskenes opprinnelse. Til slutt forårsaket Jehova Gud at de plutselig begynte å tale forskjellige språk, og dermed ble deres enhet, som nettopp hadde vært basert på det at de talte samme språk, brutt. Gud tvang dem på denne måten til spre seg til forskjellige deler av jorden. — 1 Mos. 10: 8—12; 11: 1—9.
Selv om disse opprørske menneskene nå talte forskjellige språk, glemte de ikke sine tidligere religiøse oppfatninger. De hadde disse oppfatningene med seg dit hvor de kom, og ga uttrykk for dem på sine nye språk. Deres nye omgivelser og den kultur de utviklet på sine forskjellige bosteder, bidro naturligvis til å forandre deres oppfatninger. I tidens løp ble det derfor slik at hver gruppe hadde sin egen spesielle versjon av hvordan menneskene fikk sin begynnelse i et paradis, men tapte paradiset fordi de var ulydige og falt i synd.
En må heller ikke se bort fra den listige innflytelse som Jehova Guds fiende, Satan Djevelen øver. Ettersom han ikke kunne fjerne bevisene for at Edens hage har eksistert, ville han i det minste sørge for at opplysningene om den ble grundig forvrengt. — Joh. 8: 44.
Vi kan sammenligne denne utviklingen med et musikkstykkes tema med variasjoner. Det enkle, rene temaet blir presentert, og så følger en rekke variasjoner hvor temaet blir utbrodert og til og med forvansket ved forandringer i tempoet, harmoniseringen og akkompagnementet. Til tross for alle disse variasjonene kan en fremdeles svakt høre det opprinnelige tema eller deler av det. Slik er det også med de rene, historiske kjensgjerninger vedrørende begivenhetene i Eden. Tiden, kulturen, geografiske forhold og demonenes innflytelse er uten tvil alt sammen faktorer som har bidratt til utformingen av avvikende beretninger om hva som opprinnelig fant sted.
Gamle minner om Eden
Gamle folkeslag hadde minner om Eden. Arkeologene har funnet mange beviser for det når de har avdekket rester etter tidligere sivilisasjoner. De har funnet leirtavler, sylindersegl, papyrusark, monumenter og så videre som bærer vitnesbyrd om babyloniernes, assyrernes, egypternes og andre folkeslags religiøse oppfatninger.
Selv om disse folkeslagene levde på forskjellige steder og hadde avvikende religiøse oppfatninger, hadde de alle sammen enkelte erindringer om Eden. Deres skrevne beretninger viser dette. Forfatteren av Halley’s Bible Handbook skriver: «Disse gamle beretningene, skrevet på stein og leir ved historiens demring, i menneskenes opprinnelige hjem . . . utgjør et bevis for at de viktigste trekkene ved Bibelens beretning om Adam ble innprentet i primitive menneskers sinn.»
Det er i denne forbindelse interessant a se hva arkeologen Sir Charles Marston sier i sin bok The Bible Comes Alive:
«Når vi gransker de gamle kileinnskriftene, hvorav enkelte skriver er seg fra før Abrahams tid, og de inngraverte seglene og billedhoggerarbeidene fra Babylonia, Assyria og andre gamle sivilisasjoner, blir en bemerkelsesverdig bevisrekke åpenbart for oss. Selv på bakgrunn av den forholdsvis lille delen av disse levningene fra en fjern fortid som vi blir oppmerksom på, får vi det inntrykk at beretningene om skapelsen, fristelsen og menneskets fall . . . slik de er gjengitt i 1 Mosebok er ting som var alminnelig kjent på den tiden. Og de ble framholdt på kaldeernes skoler i Ur, muligens i en polyteistisk ramme.»
Minner i Babylonia og Assyria
Nøyaktig hvilke ting var det som muligens ble framholdt i en polyteistisk ramme? Legg for eksempel merke til den oppfatning som kommer til uttrykk i visse babyloniske innskrifter. Halley forteller at disse gamle religiøse skriftene hevder at det «nær Eridu fantes en hage, hvor det var et mystisk, hellig tre, et livsens tre, som var plantet av gudene, og hvis røtter var dype, mens greinene nådde opp til himmelen, og som var beskyttet av skytsånder, og intet menneske kommer inn der». Av dette ser det ut til at enkelte trekk ved begivenhetene i Eden tydeligvis fremdeles var levende i babyloniernes sinn.
Det foregående tyder på at livsens tre var en av de ting i Eden som det ikke var så lett å glemme. I sin bok Prophets, Idols and Diggers sier John Elder: «I gammel babylonisk litteratur tales det ofte om et livsens tre, som er nevnt i 1 Mosebok 2: 9. Treet er ofte framstilt i alabastrelieffer og på segl. En mente at dets frukt ville gi evig liv til dem som spiste av den. Et av de sylinderseglavtrykkene som er blitt funnet, ser ut til å forestille fristelsen og livsens tre.»
Det sylinderseglet som Elder sikter til, er uten tvil det seglet som oppbevares i British Museum i London. Det blir av og til omtalt som «fristelsens segl». Det avtrykk en får når en ruller det over bløtt leir, forestiller ting som skjedde i Eden. Midt på bildet står det et tre, og til høyre sitter det en mann og til venstre en kvinne. Bak kvinnen står en slange oppreist, som om den taler til henne. En har riktignok ikke full kjennskap til hva dette babyloniske seglet skulle symbolisere, men likheten med det Bibelen sier fant sted, er så stor at seglet fortjener å bli nevnt i denne sammenheng.
Assyrernes minner om Eden var ikke ulike babyloniernes. Dette skyldtes at assyrernes religion var nesten identisk med babyloniernes religion. Ja, assyrernes guder og gudinner er i det store og hele identiske med babyloniernes guddommer bortsett fra en som het Assur.
Et av assyrernes mest fremtredende minner om Eden er deres hellige tre eller «livsens tre». Motivet, et hellig tre som blir voktet av to vingede skapninger, forekommer ofte blant skulpturer som er funnet i deres palasser. I noen tilfelle er de vingede skapningene halvt dyr og halvt menneske. Det kan være at disse mytiske figurene skal forestille kjerubene som ble satt til å vokte veien til livsens tre». — 1 Mos. 3: 24.
I 1932 ble det funnet et steinsegl 20 kilometer nord for Ninive. Det ser ut til at dette seglet, som nå blir oppbevart i universitetsmuseet i Philadelphia i Pennsylvania, skal skildre en annen begivenhet i Eden. Det forestiller en naken mann og en naken kvinne som går foroverbøyd, som om de er nedbrutt og nedslått. En slange følger etter dem. Dr. E. A. Speiser, som fant seglet, sa at det tydelig pekte hen på beretningen om Adam og Eva».
Minner i Sumer og Egypt
Et annet folk som hadde minner om Eden var sumererne. Deres leirtavlelitteratur viser at de trodde på et paradis som lå i landet Dilmun, sannsynligvis i Sørvest-Persia. Det fortelles at Utu, solguden, fikk befaling om å vanne Dilmun med friskt vann som kom opp av jorden, og at dette vannet gjorde landet til en blomstrende og frodig hage. Dette leder tankene hen på det som sies i 1 Mosebok 2: 6, nemlig at jordens overflate ble vannet av damp som steg opp av jorden. Den sumeriske litteratur sier videre at da Enki, vannguden, spiste av de vakre plantene i hagen, førte det til døden for ham. Dette ser ut til å ha forbindelse med det at Adam og Eva spiste av den forbudte frukt. — 1 Mos. 3: 6.
De gamle egyptere hadde også minner om Eden, noe som tydelig framgår av deres religion. De trodde blant annet at når en farao døde, måtte han spise av et livsens tre for å kunne opprettholde livet i sin himmelske fars, Ras, rike. Det var ganske bemerkelsesverdig at egypterne hadde en slik oppfatning. Hvorfor det? Jo, for det er forholdsvis få trær i Egypt. Likevel ser det ut til at livsens tre i Eden, som mennesket aldri fikk spise av, fortsatte å leve i egypternes erindring. — 1 Mos. 2: 9.
Et annet trekk ved Egypts religion som minner om Eden, har med slangen å gjøre. Egypternes syn på slangen var påvirket av demonene. De betraktet slangen som et symbol på visdom og tilba den. Kunstneriske framstillinger av slanger var en del av faraonenes hodeplagg og prydet dessuten monumenter, templer, gravstøtter og gudebilder. At slangedyrkelsen har forbindelse med det som skjedde i Eden, forstår vi når vi tenker på at Satan Djevelen kom med sine løgner til Eva gjennom en slange. Han framstilte seg derved som en kilde til høyere visdom som hun kunne få større kunnskap gjennom. — 1 Mos. 3: 1—5.
Andre folk med minner om Eden
Det finnes også mange andre raser hvis tro og mytologi er knyttet til ting som minner om Eden. I boken The Migration of Symbols av G. d’Alviella er det et kapittel på over 50 sider som behandler den symbolikk og mytologi som har forbindelse med hellige trær. Både teksten og de tallrike illustrasjonene viser at tanken om et livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt gjorde seg gjeldende blant fønikerne, syrerne, perserne, grekerne, sicilianerne, mayaene, meksikanerne (aztekerne), javaneserne, japanerne, kineserne og de innfødte i India.
I dette kapitlet får vi for eksempel vite «at perserne hadde en tradisjon om et livsens tre, haoma, hvis sevje ga udødelighet». Det fortelles også «at kineserne trodde på et livsens tre. Tradisjonene nevner sju vidunderlige trær . . . Et av dem, som var av jade, hadde frukt som ga udødelighet».
Kapitlet forteller videre at den skandinaviske mytologi også har trekk som minner om det som skjedde i Eden. Ifølge den fantes det et hellig tre som ble kalt Yggdrasil. Under en av dets røtter var det en brønn som rommet all kunnskap og visdom. En annen legende forteller om en gudinne som hadde udødelighetsepler i en eske, og at gudene spiste av dem for å bli forynget.
På side 173 i A. S. Murrays bok Manual of Mythology leser vi at «på en eller annen øy i havet lå hesperidenes hage med de gylne eplene . . . Den var kjent vidt og bredt i antikken. Det var der nektarkilder strømmet forbi Zevs’ leie, og det var der jorden kunne framvise de mest usedvanlige velsignelser fra gudene — det var et Eden nummer to». Treet med de gylne eplene ble voktet av hesperidene, Atlas’ døtre. De klarte imidlertid ikke å motstå fristelsen til å plukke av frukten og spise den. Så ble slangen Ladon satt til å vokte treet. Og hvem var det som trodde dette? Jo, det var de gamle grekere.
Mange av de innfødte i Papua i Stillehavet tror at det finnes et usynlig tre, og at alle de som har levd et rett liv før de døde, lever evig i og omkring dette treet, lykkelige og fri for bekymringer. Harold Bailey forteller i sin bok The Lost Language of Symbolism hva en som besøkte Papua, la merke til i denne forbindelse. Han sa at «det er ikke vanskelig å forstå at [Papuas innbyggere] fremdeles har vage minner om en tro som de fikk fra forsvunne folk som hadde en høyere kultur da verden var yngre og kanskje sto sin Skaper nærmere enn den gjør i dag».
Med hensyn til minner om Eden på det amerikanske kontinent skriver Harold Bailey:
«I British Museum finnes det et meksikansk manuskript hvor en ser to personer plukke frukten av ’vårt livs tre’. Mayaene og andre folk i Mellom-Amerika framstilte alltid sine hellige trær som to greiner som skjøt horisontalt ut fra toppen av stammen, slik at det hele brakte tankene hen på et kors . . . og de første spanske misjonærene i Mexico oppdaget til sin store forbauselse at korset allerede ble brakt der som ’et symbol på et livsens tre’.»
Når det gjelder slangen, er det mange nordamerikanske indianerstammer som viser den like stor ære som de gamle egyptere gjorde. Ja, overalt på jorden har folk gitt seg av med slangedyrkelse. Hver folkegruppe tilber en spesiell slange som hører hjemme i deres land.
De forskjellige folkeslag har også mange forskjellige oppfatninger om en paradisisk hage som de håper på å få komme til når de dør.
Menneskenes minner kontra Guds Ord
Bare denne kortfattede redegjørelsen for minner om Eden viser at det store flertall av menneskene har latt seg «kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster». (Ef. 4: 14) Det er også tydelig at de har holdt seg til «forførende ånder og djevlers lærdommer». (1 Tim. 4: 1) Variasjonene og avvikelsene har nesten klart å skjule sannheten om det som skjedde i Eden. Hvis vi var avhengige av menneskenes fantasi for å lære sannheten om våre første foreldre, ville vi aldri få vite sannheten.
Hvor takknemlige bør vi ikke være for at vi har Jehova Guds kostelige sannhetsord, Bibelen! I den kan vi finne sannheten om det som skjedde i Eden. Og hvor glade bør vi ikke være for at Jehova Gud ikke har glemt Eden og det løfte han ga der! (1 Mos. 3: 15) Han lovte å tilintetgjøre Satan Djevelen og gjenopprette paradiset for menneskene, ikke bare på en del av jorden, men overalt. Det var dette gjenopprettede paradiset Jesus hadde i tankene da han lovte den ugjerningsmannen som ble henrettet sammen med ham, at han skulle få en oppstandelse. — Luk. 23: 43, NW; 2 Pet. 3: 13; Sl. 72: 16.
Muligheten til å komme inn i dette paradiset, som Gud vil gjenopprette, er også åpen for deg. Du kan lære hvordan du kan komme inn i paradiset, ved å studere Bibelen, Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg med det. Hvorfor ikke benytte deg av deres tilbud? — Åpb. 22: 17.
[Bilde på side 17]
Et steinrelieff fra det gamle Assyria som forestiller to kjeruber om står foran et hellig tre. Hadde assyrerne kjennskap til livsens tre i Eden?
[Bilde på side 18]
Et gammelt babylonisk sylindersegl som bringer tankene hen på det som skjedde i Eden for nesten 6000 år siden. Ser du likhetspunktene?
[Bilde på side 19]
Slangehodene som pryder Quetzalcoatls tempel, vitner om aztekernes slangedyrkelse