Medikamentmisbruket øker faretruende
«VI ER et samfunn som er avhengig medikamenter», «et samfunn som har fått medikamenter på hjernen,» sier noen autoriteter i De forente stater. Millioner av mennesker får ikke sove og føler seg ikke vel uten at de bruker medikamenter. Mange tar piller for alt mulig. Medisinskapene er fylt med medikamenter — slankepiller, midler som lindrer magebesvær, sovetabletter, beroligende midler, pep-piller, avførende midler og smertestillende midler. Det er en alminnelig oppfatning at det må finnes en pille for hver eneste lidelse.
I løpet av ett år ble det produsert 12 milliarder amfetamin- og barbiturattabletter og 50 millioner beroligende midler i De forente stater. Food and Drug Administration sier at de milliarder av pep-piller som hvert år blir misbrukt, kunne «holde alle i De forente stater våkne og i full vigør en hel uke», og at barbituratene kunne «holde dem i en døs en hel uke».
Medikamentmisbruk er meget utbredt blant de unge. Politiet anslår at mellom 15 og 50 prosent av tenåringene i en hvilken som helst amerikansk forstad eksperimenterer med marihuana og andre narkotika. Undersøkelser som er blitt foretatt ved enkelte større universiteter, viser at mellom ti og 30 prosent av studentene har prøvd narkotika minst én gang. En kjenner ikke til i hvor stor utstrekning grunnskoleelever og elever ved høyere skoler misbruker narkotika, men en vet at misbruket tiltar også blant dem.
I en liten amerikansk by ble 15 skoleelever arrestert for misbruk av marihuana. Det var et av barnas far, en hjelpeprest, som skaffet dem stoffet. Et annet sted ble fem skolegutter utvist av skolen på grunn av narkotikamisbruk. En av dem var sønn av et kongressmedlem. Barna til to senatorer er blitt arrestert for misbruk av narkotika, og det samme er barna til et medlem av den lovgivende forsamling i California og til en skuespiller.
Undersøkelser som ble foretatt på én skole, viste at 13 år gamle barn satte sprøyter med stimulerende midler på undersiden av tungen for at nålemerkene ikke skulle vises. En undersøkelse på en annen skole brakte for dagen at 18 prosent av guttene og 12 prosent av pikene i sjuende klasse i det minste hadde eksperimentert med marihuana. I byen Washington har en påvist misbruk blant barn helt ned til åtteårsalderen.
Hvor og hvordan begynner barn å bruke narkotika? Det skjer først og fremst på skolene. Barna sier selv at skolene er «supermarkeder» for kjøp og salg av narkotika i skoletiden, mens det til andre tider omsettes narkotika på gatene og i parkene. Les hva noen av dem forteller.
En 17 år gammel gutt sa: «Jeg hadde så vidt begynt på high school da jeg første gang ble tilbudt narkotika. Så å si alle på skolen vet om noen som selger narkotika, enten de bruker det eller ikke. Det rareste er at alt sammen skjer åpenlyst. Elevene oppbevarer stoffet i skapene sine. Dere ville bli rystet over å se stabler av fem- og ticentposer av ’pott’ [marihuana] i forhandlernes skap.»
En tenåring sa: «Første gang jeg ble oppfordret til å prøve marihuana, var i mitt andre år på universitetet. Mange av vennene mine prøvde det, simpelthen av nysgjerrighet. Etter en stund gjorde jeg det også.»
En gutt skriver: «I fjor var det en gutt i klassen som sa til meg at hvis jeg noen gang ombestemte meg og ville ha narkotika, skulle han la meg få det billig.»
En 18-åring skriver: «Jeg begynte å bruke narkotika da jeg var 16 år. En skolekamerat fikk overbevist meg om at sterke stoffer var ’toppen’.»
En pike skriver: «Det andre året jeg var på universitetet, ble det lagt en grønn sigarett på pulten min. Jeg ble forskrekket da jeg fikk vite at det var marihuana. Guttene ertet meg og fikk meg til å røyke den.»
Rapportene er stort sett de samme enten de kommer fra De forente stater eller andre land — det er i første rekke på skolene og universitetene barn og unge begynner å bruke narkotika. Men noe mange ungdommer ikke er klar over, er hvor skadelige og farlige forskjellige narkotika er.
Er marihuana farlig? Svaret er ja. Mange har pådratt seg alvorlige lidelser fordi de har brukt det. En 16-åring sa at han sluttet å røyke marihuana fordi han ikke kunne huske noen ting lenger. En annen «røykte én sigarett og ble rastløs, nervøs, svimmel, redd for sine omgivelser og redd for døden og fikk tre korte anfall som medførte at han mistet bevisstheten». Marihuana svekker dømmekraften og synet, hørselen, tidsansen og evnen til å bedømme avstander hos praktisk talt alle som bruker det. Og nesten alle som har brukt sterkere narkotika, innrømmer at de begynte med å røyke marihuana. Kan en da si at marihuana er ufarlig?
En vet også at hallusinogene stoffer, for eksempel LSD, forårsaker en varig forandring av personligheten. De har en skadelig virkning på kromosomene og resulterer i psykisk avhengighet og en uberegnelig oppførsel, som ofte gir seg utslag i selvmordsforsøk. Barbituratene kan forårsake delirium, hallusinasjoner, krampe og koma. Amfetaminene kan forårsake en varig forandring av personligheten. Heroin ødelegger viljestyrken og forårsaker meget sterk rastløshet, kraftige smerter og døden når dosen er for stor. Sniffing skader leveren og nyrene og ender også ofte med døden.
Hva kan foreldre gjøre for å beskytte sine barn mot narkotika? Hva kan barna gjøre for å beskytte seg selv? Det finnes spesielle forholdsregler som foreldre og barn kan og bør treffe. Den følgende artikkel viser hvilke forholdsregler det er.