«Ditt Ord er sannhet»

Hvem er jøde?

DET er mange mennesker som ikke har klart for seg hvem de virkelige jøder er. Det som i den senere tid er blitt sagt i dette spørsmålet, viser at ikke engang jødene i Israel eller jøder i andre land er enige om hvem som er jøde.

Det ble en heftig diskusjon omkring dette spørsmålet etter at den israelske høyesterett hadde tatt standpunkt til det i en kjennelse. Med fem mot fire stemmer slo Høyesterett fast at enhver som hevder at han er jøde, er jøde, selv om han er ateist og ikke har jødisk mor. Ortodokse jøder hevder imidlertid at jødisk religion og nasjonalitet er uatskillelige. På grunn av de mange protester denne kjennelsen vakte i Israel, ble det lagt fram en proposisjon for Knesset, den israelske nasjonalforsamling, som gikk ut på at definisjonen av «jødisk» i Halaka, den religiøse jødiske lov, skulle fastsettes ved lov. Halaka sier at en jøde er en person som har jødisk mor, eller som er omvendt til jødedommen. Denne definisjonen ble lovfestet den 10. mars 1970.

Men så kunne en lese at «regjeringen vil gi ikke-jødiske familiemedlemmer som kommer inn under loven om tilbakevendingen, de samme privilegier som en jødisk immigrant, både de sosiale og økonomiske fordeler og automatisk rett til borgerskap. Men de som ikke er jøder etter den foreslåtte definisjonen, vil ikke kunne gifte seg eller bli skilt, ettersom dette er saker som behandles av de religiøse myndigheter». Dette sto i artikkelen «Tiltagende uenighet i Israel om definisjonen av ’jøde’» i New York Times for 2. februar 1970.

Grunnen til at mange i Israel ikke er enig i regjeringens avgjørelse, framgår tydelig av den behandling en kvinne som kom til Israel fra Øst-Europa, fikk. Hun var født i en jødisk husstand, men hadde ikke-jødisk mor, og hadde vært i en nazistisk konsentrasjonsleir i flere år fordi hun ble betraktet som jødinne. I Israel blir hun nå nektet retten til å gifte og skille seg fordi hun ikke har jødisk mor eller har gått over til jødedommen. Hun sa at hun aktet å forlate Israel, for, som hun uttrykte det: «Jeg vil heller være jøde i utlandet enn hedning i Israel!»

Ikke bare i Israel, men også i andre land er jødene uenige om dette spørsmålet. Amerikas største gruppe av ortodokse rabbinere fordømte det standpunkt den israelske høyesterett har tatt. De har sagt at «uten religiøs samhørighet vil de bånd som forener jødene, få ubotelige skader».

Grupper av amerikanske reformjødera ba imidlertid den israelske regjering om å avvise kravet om at Høyesteretts kjennelse skulle omstøtes. De hevdet at hvis en gjorde den ortodokse oppfatning av hva en jøde er, til landets lov, ville en «utelukke titusener av lojale amerikanske jøder som deltar aktivt i jødedommen, men som er blitt omvendt av ikke-ortodokse rabbinere, eller hvis mor ble omvendt av slike rabbinere». — New York Times for 29. januar 1970.

Hvor kan vi få et tilfredsstillende svar på spørsmålet: «Hvem er jøde?», i betraktning av at hverken jødene i Israel eller jødene utenfor Israel kan bli enige om dette? Vi kan få det i Guds Ord, Bibelen, som inneholder beretningen om jødenes tidligste historie. Den sier for det første at Abraham var hebreer. (1 Mos. 14: 13) Alle etterkommere av hans sønn Isak ble også kalt hebreere. De som nedstammet fra Jakob eller Israel, Abrahams sønnesønn, ble dessuten kalt israelitter. Hvor kommer så navnet «jøde» inn i bildet? — 1 Mos. 32: 28; 2 Mos. 9: 7.

Betegnelsen jøde er avledet av navnet på Jakobs fjerde sønn, Juda, og ble fra først av bare brukt om hans familie og etterkommere. Den første som brukte betegnelsen, var den som skrev 2 Kongebok (16: 6; 18: 26, 28; 25: 25). Av Jeremias 34: 9 framgår det at allerede i det sjuende århundre før Kristus ble disse to betegnelsene, hebreer og jøde, brukt synonymt. Vi leser: «Enhver skulle gi sin trell og sin trellkvinne fri, om de var hebreere, så ikke noen skulle holde sin jødiske bror i trelldom.»

Etter landflyktigheten i Babylon ble betegnelsen jøde brukt om de hebreere som hadde vendt tilbake derfra. (Esras 4: 12) Enda senere ble betegnelsen brukt for å skille hebreerne fra hedningene i alle deler av det medo-persiske rike. (Ester 3: 6, 13) Hedninger som var blitt omvendt til jødedommen, ble også kalt jøder, men den vanlige betegnelsen i de hebraiske skrifter for slike proselytter er «fremmede». I de kristne greske skrifter blir jødiske proselytter omtalt som «tilhengere av jødenes tro». — Ester 8: 17; 4 Mos. 9: 14; Ap. gj. 2: 11.

I de kristne greske skrifter blir betegnelsen «jøde» dessuten av og til brukt i symbolsk eller åndelig betydning. Finnes det noen som er jøde i åndelig forstand? Ja, for apostelen Paulus sier i Romerne 2: 28, 29: «For ikke den er jøde som er det i det åpenbare; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet; men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven; en sådan har sin ros [pris, NW], ikke av mennesker, men av Gud.» En kan si at apostelen her benytter et ordspill, for navnet jøde betyr «pris». Paulus sier her at den som tjener Jehova Gud ut fra en rett hjertetilstand, virkelig er jøde. Og han viser samtidig at en slik person også blir prist av Gud.

Det han sier i Romerne, kapittel 4, er i tråd med dette. Der viser han at Abraham er far til alle dem som viser samme tro som Abraham, og at disse derfor er åndelige jøder. I Galaterne 3: 29 viser han likeledes at alle som hører Kristus til, som er lemmer på hans legeme og salvet med Guds hellige ånd, i virkeligheten er Abrahams ætt og derfor også jøder — åndelige jøder.

Profetien i Jeremias 31: 31 støtter også den tanke at sanne kristne er åndelige jøder, for Jehova Gud forutsa med den at han ville opprette en ny pakt med Israels hus og Judas hus. Jesus viste at denne nye pakten ble inngått med hans etterfølgere. (Matt. 26: 27, 28) Og apostelen Paulus viser gjentatte ganger at den nye pakt blir inngått med kristne. Jesus Kristus er «mellommann for en ny pakt», og hans etterfølgere er «tjenere for en ny pakt». — Heb. 12: 24; 2 Kor. 3: 6.

Hvem er det da, i betraktning av ovennevnte skriftsteder, og særlig i betraktning av apostelen Paulus’ ord, som virkelig er jøde? Har det noen betydning å vite det? Det har det absolutt, for Guds Ord fordømmer «dem som sier de er jøder, og ikke er det, men lyver». (Åpb. 3: 9) Hvordan kan vi vite hvem som er jøde? Vi kan legge merke til betydningen av navnet jøde. Og hva betyr det? Jo, det betyr «pris». Vi kan derfor si at de virkelige jøder, de som er jøder i den betydning ordet har i de kristne greske skrifter, er mennesker som priser Jehova Gud, og som blir prist av ham. Slike lovprisere av Gud vitner også om Guds navn og rike.

[Fotnote]