Kristenhetens prester og moralen
I AVISENE kan en ofte lese om prestenes syn på utukt og ekteskapsbrudd. Deres uttalelser viser at stadig flere av dem ser gjennom fingrene med ting som Jehova Gud ettertrykkelig fordømmer. (1 Kor. 6: 9, 10) Holder du Bibelens moralnormer i hevd? Gjør den kirken du tilhører, det? Følgende opplevelser viser hva noen har gjort når de er blitt kjent med de faktiske forhold.
En eldre mann i England skriver: «Min hustru og jeg undersøkte forskjellige trosretninger i håp om å finne en religion som kunne bringe oss nærmere Gud. Det var ingen som ga oss den åndelige føde og styrke som vi trengte. Til slutt inviterte vi en anglikansk prest hjem, for vi tenkte på å slutte oss til hans kirke.
«Til vår store forbauselse og skuffelse fordømte han ikke vår tids blasfemi, ekteskapsbrudd og prøveekteskaper. Han sa at blasfemi var en moderne uttrykksform og ikke noe en burde bekymre seg på grunn av. Med hensyn til det at ugifte par bor sammen, sa han: ’Vel, hvis de ikke ser tingene på vår måte, må vi være forståelsesfulle og se tingene på deres måte.’ Han mente med andre ord at vi må akseptere deres syndige oppførsel eller se gjennom fingrene med den.
«Vi hadde også hatt besøk av to av Jehovas vitner. Etter at vi raskt hadde fått presten av gårde, sa derfor min hustru: ’Jeg vet hvor vi kan finne den religionen vi søker. Det er hos Jehovas vitner.’ Og nå er vi også Jehovas vitner, fordi denne gruppen respekterer Guds høye moralnormer, som vi finner i Bibelen.»
En kvinne fra staten Illinois skriver: «Vi var aktive medlemmer av metodistkirken. Min mann var to ganger forstander for søndagsskolen og var medlem av kirkens styre. Jeg var søndagsskolelærerinne i to år.
«Da Jehovas vitner besøkte oss, ble jeg svært interessert i deres budskap om Guds rikes løfter. Jeg hadde ikke til hensikt å bli en av dem, men jeg var interessert i Bibelen og hadde lyst til å lære mer om den. Jeg tok derfor imot deres tilbud om å studere den med meg. Etter noen måneders studium innså både min mann og jeg at vi hadde lært mer om Bibelen enn i løpet av alle de årene vi hadde vært i metodistkirken.
«Vi bestemte oss for å forlate falsk religion så hurtig som mulig. Det var to ting som hjalp oss til det. For det første viste det seg at en av søndags skolebøkene faktisk støttet utviklingslæren, som er stikk i strid med skapelsesberetningen i 1 Mosebok. For det annet var det en metodistprest fra Morton i Illinois som holdt en preken om fordelene ved ekteskapsbrudd. Han har siden skrevet en bok som forsvarer det. Han ble ikke utstøtt av metodistkirken, men står stadig i et godt forhold til den. Nå er vi regelmessig til stede i Jehovas vitners Rikets sal, og vi deler det vi lærer, med andre.»
Fra Canada skriver en annen kvinne: «Jeg gikk i United Church i 19 år. Jeg spurte ofte presten og andre om hva innholdet i Åpenbaringen betydde, men det var ingen som kunne forklare det. Da en kvinne fra Jehovas vitner kom på besøk, ba jeg henne om å forklare meg enkelte deler av Åpenbaringen. Jeg ble meget lykkelig da hun besvarte spørsmål som jeg hadde vært opptatt av i 11 år.
«På denne tiden hadde United Church sendt ut en ny undervisningsplan. I lærerens håndbok ble det hevdet at Bibelen inneholder myter. Boken fornektet jomfrufødselen og talte nedsettende om de 11 første kapitlene i 1 Mosebok.
«Presten i kirken sa at en godt kunne ha førekteskapelig seksuell omgang så lenge det ikke plaget ens samvittighet. En søndagsskolelærerinne forlot sin mann og begynte å leve sammen med en annen mann, men hun ble likevel tatt imot med åpne armer i kirken.
«Da jeg hadde lest i bladet Vakttårnet at det er nødvendig å forlate falsk religion, fant jeg meg ikke lenger til rette i kirken. I løpet av to måneder i sommer foretok jeg derfor et grundig, personlig studium av Bibelen ved hjelp av en av Selskapet Vakttårnets publikasjoner.
«Da jeg kom tilbake til kirken den høsten, følte jeg meg helt utenfor. Jeg ble bedt om å undervise ut fra den nye planen, men det kunne jeg ikke for min samvittighets skyld. Jeg bestemte meg for å forlate kirken for godt. Jeg sa til presten at jeg ikke kunne godta det kirken lærte, og at jeg ville forlate den. Han sa at jeg ikke måtte slutte meg til noen annen kirke, for det jeg hadde funnet i hans kirke, vil jeg finne i enhver annen kirke også.
«I dag gleder jeg meg over den rike, åndelige føde som blir satt fram i Jehovas vitners Rikets sal. Jeg innvigde mitt liv til Jehova og symboliserte det ved å bli døpt i vann i januar 1967.»