«Ditt Ord er sannhet»

Bevar ditt hjerte

EN AV de ting som viser at Guds Ord er sannhet, er de advarsler som blir gitt i forbindelse med mange av de prinsipper det inneholder. Vi leser for eksempel i Ordspråkene 4: 23: «Bevar ditt hjerte framfor alt det som bevares; for livet utgår fra det.» Hjertet har å gjøre med ens innerste følelser, motiver, ønsker og lengsler. Hvis disse ikke blir ledet inn i det rette spor, kan det lett føre til sorg og ulykke for en selv og andre.

Da Jesus Kristus var på jorden, la han stor vekt på det å bevare hjertet. De religiøse ledere var mer interessert i seremoniell renhet enn i hjertets renhet. Han sa derfor til dem: «For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, tyveri, mord, hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet.» — Mark. 7: 21, 22.

Et slående eksempel på hvilke følger det kan ha å unnlate å bevare sitt hjerte, har vi i Amnon, kong Davids førstefødte sønn. Han lot et tarvelig, selvisk begjær få kontroll over sitt hjerte, og derfor døde han en voldsom og tidlig død. Vi finner detaljene om dette i 2 Samuel, kapittel 13.

Amnon fattet en voldsom kjærlighet til den vakre Tamar, en jomfru som var hans halvsøster. Hans begjær tynget hans hjerte slik at andre la merke til det. En av dem som gjorde det, var Jonadab, hans venn og fetter, som spurte ham om hva som var i veien. Amnon betrodde ham: «Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.» Jonadab var en slu og samvittighetsløs mann. Han rådet Amnon til å late som om han var syk, og så be sin far om å la hans halvsøster Tamar komme og gi ham mat.

Amnon fulgte begeistret dette rådet, og hans far, kong David, som ikke hadde noen mistanke, sendte Tamar til Amnons hus for at hun skulle lage noen kaker og servere dem for ham. Tamar gikk lydig av sted og laget noen kaker mens Amnon så på. Da hun var ferdig, befalte han alle de andre å forlate rommet. Da han var blitt alene med Tamar, tok han fatt i henne og ba henne inntrengende om å ha omgang med ham. Men hun, som var en dydig jomfru, vek tilbake da han kom med dette forslaget. Hun sa: «Nei, min bror, krenk meg ikke! Slikt må ikke gjøres i Israel; gjør ikke noe så skammelig! Hvor skulle da jeg gå hen med min skam? Og du ville bli regnet blant nidingene i Israel.»

Men Amnon ville ikke lytte til fornuft. Han var fullstendig selvisk i sitt begjær. Han tenkte overhodet ikke på å gjøre sin utvalgte lykkelig, noe en ung mann vanligvis tenker på når han blir glad i en pike. Derfor krenket han henne, sin halvsøster, en vakker prinsesse som var jomfru. Og, som det så ofte går i slike tilfelle, begynte han å hate henne etter at han nå hadde fått tilfredsstilt sitt selviske begjær.

Beretningen sier at Amnon nå begynte å hate henne like sterkt som han før hadde «elsket» eller begjært henne. Han befalte henne å gå. Men hun ville ikke gå. Han sa da til tjeneren sin: «Jag denne kvinne ut på gaten og steng døren etter henne!» Nå het det ikke lenger ’elskede Tamar’, men «denne kvinne». Amnons tjener gjorde som han ble bedt om, og førte Tamar ut. Tamar, som nå var meget fortvilt og ydmyket, strødde aske på sitt hode (noe som var vanlig på den tiden når en hadde stor sorg), sønderrev sin vakre kjortel og gikk skrikende bort.

Da hennes bror Absalom fikk se hvor ulykkelig hun var, gjettet han seg til hva som hadde skjedd. Han ba henne om ikke å fortelle om dette til noen, og tok henne inn i sitt hus, hvor hun førte en tilbaketrukket tilværelse. Absalom fattet et sterkt hat til Amnon på grunn av dette og planla å hevne sin søsters ære. To år senere, i forbindelse med fåreklippingen, innbød Absalom sin far, kong David, og hans tjenere til et gjestebud. David ville ikke komme, og Absalom fikk da overtalt ham til å la Amnon og de andre kongesønnene komme.

Før gjestebudet sa Absalom til sine tjenere at så snart Amnon ble vel til mote av vinen, skulle de drepe ham når Absalom sa til dem: «Hogg Amnon ned!» Tjenerne adlød og drepte Amnon, mens de andre kongesønnene flyktet i vill panikk. På denne måten måtte Amnon bøte med livet fordi han ikke hadde bevart sitt hjerte, men gitt etter for et selvisk begjær og krenket sin halvsøster Tamars jomfruelighet.

Det som skjedde med Amnon er et tydelig vitnesbyrd om sannheten i det bibelske prinsipp at en må bevare sitt hjerte. Det at Amnon ikke fulgte dette prinsippet, skapte også stor sorg for andre, for Tamar og ganske sikkert også for mange av hennes nærmeste venner. Det gjorde i hvert fall hennes far stor sorg. Men David hadde ikke fått seg til å gjøre noe med Amnon, sannsynligvis på grunn av den synd han selv hadde begått mot Uria i forbindelse med Batseba. I og med Amnons voldsomme død begynte den profeti som Natan hadde kommet med etter Davids store synd, å gå i oppfyllelse. — 2 Sam. 12: 10.

Hva kan de kristne i vår tid lære av dette? Jo, at det er viktig å bevare sitt hjerte. Hvis en ung mann ikke gjør det, vil kanskje selvisk, kjønnslig begjær øve en slik innflytelse på hans hjerte og sinn at han ikke bare gjør kur til en pike, men også går inn for å bli alene med henne, slik at han kan friste henne til å begå en utuktig handling sammen med ham for å tilfredsstille hans selviske begjær. Hun gir kanskje etter i et svakt øyeblikk. Det kan være at hun tenker at hun på den måten kan vise at hun virkelig elsker ham, eller at hun ved å la ham få sin vilje får en garanti for at han vil gifte seg med henne. Men hvis han virkelig elsket henne, ville han være villig til å vente til de hadde inngått et ærbart ekteskap.

Hvor uforstandig er det ikke å ignorere Guds Ord, som sier: «Sky utukt!» De som ikke gir akt på dette rådet, blir alltid plaget av skyldfølelse etterpå. I mange tilfelle blir piken gravid. Hva skal de da gjøre? Vil gutten gifte seg med henne fordi han nærmest blir tvunget til det? Selv om han gjør det, blir det brakt skam over piken fordi hun er blitt gravid utenom ekteskap. — 1 Kor. 6: 18, LB.

Og dette er ikke alt. Hvis slike unge mennesker er tilsluttet den kristne menighet, kan det hende at de blir utstøtt, avskåret fra menigheten. Hvis de ønsker å bli gjenopptatt, må de vise at de er oppriktige, ved å overvære menighetsmøtene uten at noen snakker med dem, og hele tiden vise tegn på anger. Deretter vil de bli satt på prøve for en tid, og i flere år deretter vil de ikke få andel i spesielle privilegier i Jehovas organisasjon.

Det er hevet over enhver tvil at de advarsler som blir gitt i forbindelse med mange av Bibelens prinsipper, er et vitnesbyrd om dens sanndruhet. Det er forstandig å bevare hjertet, for livet utgår fra det. Hvis en unnlater å bevare hjertet, vil resultatet en dag bli sorg og ulykke, slik det viste seg på kong Davids tid. Det vil også volde andre sorg. Og, noe en ikke bør overse, er at en slik handling mishager Jehova Gud. — Sl. 90: 7, 8.

Min sønn! Glem ikke min lære og la ditt hjerte bevare mine bud! For langt liv og mange leveår og fred skal de gi deg i rikt mål. La ikke kjærlighet og trofasthet vike fra deg, bind dem om din hals, skriv dem på ditt hjertes tavle! — Ordspr. 3: 1—3.