Er romantikk nøkkelen til et lykkelig ekteskap?
EKTESKAPET kan føre med seg uendelig stor glede og lykke. De fleste ugifte, både de unge og de som ikke lenger er helt unge, ser fram til et lykkelig ekteskap. Som en av dem som var med på å utforme den amerikanske grunnlov, uttrykte det: «Den lykke en kan føle i hjemmets lune rede, er den fremste gunstbevisning fra himmelen.» Selv om det ikke akkurat er den fremste gunstbevisning fra himmelen, er det absolutt en gunstbevisning fra himmelen, og vi takker Skaperen for den.
Men svært mange ekteskap blir ikke lykkelige. Dette er særlig tilfelle med tenåringsekteskapene. En høy prosentdel av dem, i USA hele 50 prosent, ender med skilsmisse. Og en slik statistikk forteller heller ikke alt. Hvis halvparten av dem blir oppløst ved lov, kan en spørre hvor mange andre det er som ender med separasjon, eller som bare holdes sammen fordi separasjon ville gjøre situasjonen enda verre. Det faktum at en god del tenåringsbruder er gravide når de gifter seg, understreker ytterligere hvor små sjanser mange av dem har for å oppnå lykke i ekteskapet.
Den vidunderlige følelsen
Hvorfor er det så mange ekteskap som ikke blir lykkelige? I mange tilfelle skyldes det ganske sikkert at ektefellene har lagt for stor vekt på romantikk. Det er med andre ord den seksuelle tiltrekning som har vært av avgjørende betydning for at de har slått seg sammen. Og det er ingen tvil om at det å bli forelsket og være forelsket kan være en høyst behagelig følelse.
En ordbok sier imidlertid om romantisk kjærlighet at den «er en følelse som har lite å gjøre med tingene slik de virkelig er, men skriver seg mest fra ens idealistiske forestilling om hvordan de burde være, eller fra den oppfatning en har dannet seg på grunnlag av litteratur, kunst, drømmer eller lignende».
Romantisk kjærlighet, som er basert på tiltrekningen mellom kjønnene, kan sies å være en kjemisk reaksjon. Den skyldes kjønnshormonenes virksomhet. Men virkelig, ekte lykke innbefatter langt mer enn en kjemisk reaksjon.
Skaperen nedla i mannen og kvinnen en sterk lengsel etter hverandre for at menneskene skulle fortsette å være fruktbare og bli mange. Han råder også menneskene til å vise selvkontroll i denne forbindelse. Romantikk vil bare være nøkkelen til et lykkelig ekteskap hvis den blir holdt på den rette plass. — 1 Mos. 1: 28.
Skuffelser
Romantisk kjærlighet kan blant annet føre til skuffelser. Hvordan det? Jo, romantisk kjærlighet gir unge mennesker urealistiske forventninger og får dem til å tro at ekteskapet vil bli et paradis hvor alle deres ønsker og begjæringer blir oppfylt. Den får dem ofte til å tro at alle deres problemer som skyldes dårlig dømmekraft, mangel på selvkontroll og lignende ting, vil bli løst ved at de blir lykkelig gift. Men det er større sannsynlighet for at disse problemene vil bli mangedoblet i ekteskapet.
Romantikk får unge mennesker til å vente seg for mye av ekteskapet. Og når de oppdager at det ikke blir slik som de hadde tenkt seg, mener de at deres ekteskap har spilt fallitt. Det er imidlertid ingen som er fullkommen. Det er ingen som har fullkommen dømmekraft, og hvordan kan de da vente at de skal oppnå et fullkomment ekteskap?
Romantisk kjærlighet, som er blitt framstilt som noe meget ønskverdig, får av og til unge mennesker til å være uærlige, noe som fører til enda større skuffelse. Den unge kvinnen kan ty til en lang rekke midler. Hun sier kanskje det hun vet at han ønsker å høre, i stedet for det hun virkelig mener. Og, som om ikke hårfarging og sminking skulle være nok, kan det være at hun til og med stopper seg ut her og der for å få en tiltrekkende figur. Den unge mannen kan på den annen side være nedsyltet i gjeld uten å la henne få vite det, eller han kan si at han tjener mer enn han i virkeligheten gjør.
Unge mennesker er ikke alltid klar over at romantisk kjærlighet ikke nødvendigvis er ekte kjærlighet. En slik kjærlighet er ofte mer selvisk enn uselvisk, selv om den som er forelsket, kanskje ikke er klar over det selv, for «svikefullt er hjertet, mer enn noe annet». (Jer. 17: 9) Det hender ofte at romantisk kjærlighet ikke fører til et lykkelig ekteskap. På den annen side er det mulig å oppnå et lykkelig ekteskap uten romantisk kjærlighet. Romantikk kan sammenlignes med desserten etter et måltid. Selv om en er glad i søtt, ville det være meningsløst å bestille et måltid bare på grunn av desserten som følger med, eller å prøve å leve utelukkende av dessert. Kroppen trenger mer solid føde. På samme måte må det mer til enn romantisk kjærlighet for at en skal oppnå følelsesmessig tilfredshet i ekteskapet.
Fallgrube
En annen grunn til at romantikk ikke nødvendigvis er nøkkelen til et lykkelig ekteskap, er at det lett får blind forelskelse til å bli forvekslet med ekte kjærlighet og hengivenhet. Hva er forskjellen? En som er blindt forelsket, føler en sterk og ufornuftig hengivenhet, kanskje særlig overfor noen som ikke er verd en slik hengivenhet.
Blind forelskelse er som oftest basert på en sterk fysisk tiltrekning, og andre viktige faktorer blir ignorert. Vi må for eksempel kunne si at kong David ble blindt forelsket i Batseba fordi, som beretningen sier, «kvinnen var meget fager av utseende». Men han brydde seg ikke om at hun tilhørte en annen mann, Uria, en av hans dyktigste krigere, og at han ville få henne til å begå ekteskapsbrudd. Han tok heller ikke med i beregning hvilke dårlige følger det kunne få, og som det i dette tilfelle også fikk, til stor sorg for ham selv. — 2 Sam. 11: 1—12: 23.
Følgende historie fra virkeligheten illustrerer hvordan romantiske følelser kan føre en i den fallgrube å gi etter for en blind forelskelse. En ung kvinne var vakker og populær. Hun var en innvigd kristen og tjente i et utviklingsland, langt fra sitt hjemland. En flink og lovende, ung kristen mann var svært interessert i henne, men hun avviste ham. Hvorfor? Hun syntes ikke at han var romantisk nok. Hun ventet på at det skulle komme en som ville «ta henne med storm», som hun sa.
En dag traff hun en tilsynelatende prektig ung mann fra stedet som tok henne med storm. Han ga uttrykk for at han var interessert i hennes religion, men han var ikke en mann som levde etter kristne prinsipper. Forholdet utviklet seg raskt. Det gikk ikke lang tid før hun oppdaget at hun skulle ha barn med en mann som ikke hadde noen som helst planer om å gifte seg med henne. Skandalen førte til at hun ble utstøtt fra den kristne menighet hun tilhørte. Fordi hun viste anger, ble hun med tiden gjenopptatt og kom igjen i et godt forhold til menigheten. I dag er hun gift med en moden kristen og har flere barn. Men tenk på hvilke bitre erfaringer hun måtte gjøre for å lære at romantiske følelser kan lede en i den fallgrube som blind forelskelse er, og at slike følelser i seg selv absolutt ikke behøver å være nøkkelen til et lykkelig ekteskap!
Ja, en som er blindt forelsket, tenker bare på de gleder han kan oppnå i øyeblikket eller i den nærmeste framtid. Blind forelskelse gjør en kortsynt. Den får en til å trekke forhastede slutninger og er som oftest kortvarig. Ekte kjærlighet er ikke kortsynt. Den vurderer tingene på lang sikt og er villig til å gi avkall på mindre viktige ting nå for å oppnå større og bedre ting senere.
Det sies at «kjærlighet gjør blind». Men en kjærlighet som blir ledet av prinsipper, gjør ikke blind. Den får en til å se egenskaper og muligheter som andre ikke ser. Den gjør en ikke blind overfor feil. Hvis den hadde gjort det, ville ikke Bibelen ha sagt at «kjærligheten skjuler en mangfoldighet av synder». (1 Pet. 4: 8) For å kunne skjule synder må en være oppmerksom på at de er der. Det er imidlertid annerledes med blind forelskelse. Den ser bare det den vil se, og tilskriver en person dyder og egenskaper som vedkommende ikke har.
Blind forelskelse kjennetegnes også ved at den har lett for å ignorere andres råd eller ønsker. En som føler ekte kjærlighet, er villig til å lytte til andre og dra nytte av deres dømmekraft og råd. Statistikken viser at det er langt større sjanser for at et ekteskap skal bli lykkelig, når foreldrene gir sitt samtykke, enn når de ikke gjør det. Det samme er tilfelle når nære venner gir sitt bifall.
Både hode og hjerte
I De forente stater, hvor det legges stor vekt på romantikk i forbindelse med valg av ektefelle, ender ett av fire ekteskap med skilsmisse. Psykologen dr. J. Brothers sa en gang angående romantisk kjærlighet: «Romantisk kjærlighet er et bedrag. . . Den er et bedrag fordi den er flyktig. Det er ingen som fortsetter å være forelsket, ikke i den romantiske forstand, når det går ilinger igjennom henne når han er nær, og hun føler seg nedtrykt og engstelig når han er borte . . . Det eneste som er absolutt nødvendig, er alminnelig sunn fornuft.»
Dr. Hines, en professor i sosiologi, uttrykte seg i lignende ordelag i sin bok So You’re Thinking of Marriage: «Når unge mennesker søker en ektefelle, er det meget viktig at de gjør sitt ytterste for å begrense sine romantiske følelser til et minimum. Det er det rene sludder å tro at et eller annet sted i verden finnes den fullkomne ektefelle. Enhver normal mann kan, hvis han foretar rimelige undersøkelser, finne mange personer som han kunne inngå et lykkelig og tilfredsstillende ekteskap med ved at begge parter gikk inn for å tilpasse seg hverandre. Unge mennesker bør innse at det i tusener av år har vært vanlig at ekteskap er blitt arrangert av foreldrene eller av ekteskapsformidlere.»
Tenk på hvordan det er i Japan. McCall’s for november 1966 sier: «Japaneren, som ikke har noen særlig tro på romantikk, mener at kjærligheten vil utvikle seg etter at ekteskapet er inngått, og ikke behøver å være til stede før da, og at barn . . . styrker båndet mellom mann og hustru. Er de japanske kvinnene lykkelige? Mange er tilfredse, for de oppnår betydelig følelsesmessig og kulturell tilfredshet . . . Et japansk ekteskap er roligere og mindre spennende, men det har større sannsynlighet for å holde, enten av nødvendighet eller av fritt valg.»
En annen melding viser at bildet er omtrent det samme i Tyskland: «Romantiske forestillinger er mindre framherskende i dette landet enn slike grunnleggende ting som inntekt, evne til å komme ut av det med andre, trofasthet, pålitelighet og ansvarsfølelse.» Tyskland har cirka 260 ekteskapsbyråer, som er ansvarlige for ett av ti ekteskap. Mange tidsskrifter har også ekteskapsannonser. Følgende ordlyd er typisk: «Jeg er 25 år, 173 centimeter høy og profesjonell fotomodell. Men jeg liker ikke casanova’er, og jeg er interessert i alvorlige ting. Mitt høyeste ønske er å bli en kjærlig hustru, ikke et leketøy. . . . Hvis dette er det du ønsker å få ut av livet, så skriv til meg.» — Newsweek for 29. mars 1965.
Slik er det imidlertid ikke i De forente stater. Antropologen Ralph Linton uttalte en gang følgende med hensyn til den altfor store vekt amerikanerne legger på romantikk: «Alle samfunn erkjenner at mennesker av motsatt kjønn fra tid til annen blir voldsomt forelsket i hverandre, men vår nåværende amerikanske kultur er den eneste som har prøvd å utnytte denne forelskelsen og gjøre den til grunnlaget for ekteskapet.» At det er innstillingen og ikke nødvendigvis menneskene det er noe i veien med, framgår av de resultater som er blitt oppnådd av et amerikansk ekteskapsbyrå som opererer etter vitenskapelige metoder. Det har fått i stand cirka 10 000 ekteskap, og skilsmisseprosenten blant disse er bare en tiendedels prosent. En av De forente staters ledende historikere har med rette sagt at det kanskje ville være bedre for mange amerikanere «å tenke på at altfor store forventninger fører til skuffelse, at disiplin må til, og at romantikk, som riktignok er noe av det skjønneste mennesker kan oppleve, ikke er en levemåte som er garantert av Gud».
Bibelens syn
Guds Ord, Bibelen, fordømmer ikke romantikk i seg selv. Den forteller faktisk en meget vakker og romantisk historie, nemlig om den 77 år gamle Jakobs romantiske følelser for den vakre piken Rakel, som var «vakker av skapning og vakker å se til». Han ble glad i henne, og hans kjærlighet var så sterk at han syntes at de sju årene han tjente hennes far, Laban, for henne, «var noen få dager». — 1 Mos. 29: 11—20.
Men Guds Ord advarer mot avgudsdyrkelse, og hvis en ikke er på vakt, kan romantisk kjærlighet lett føre til at en dyrker en skapning. På grunn av romantiske følelser eller fysisk tiltrekning har unge mennesker dessuten en tendens til å glemme de mentale og åndelige kvalifikasjoner, som er langt viktigere. Hvis en har et alvorlig ønske om å tjene sin Skaper, Jehova Gud, bør en forvisse seg om at den en velger som livsledsager, har det samme alvorlige ønske. En kristen bør i særdeleshet ikke bli det aller minste følelsesmessig knyttet til en vantro, uansett hvor romantisk og sjarmerende vedkommende er. Apostelen Paulus ga følgende råd under inspirasjon: «Dra ikke i fremmed åk med vantro!» En bør gifte seg bare «i Herren». — 2 Kor. 6: 14; 1 Kor. 7: 39.
Ved å lytte til Guds Ord vil du bli spart for alle de skuffelser som romantisk kjærlighet så ofte fører til. Guds Ord hjelper oss til å forstå at en slik kjærlighet ikke må betraktes som den største lykksalighet mennesker kan oppnå. Det viser også at ekteskapet vil føre med seg vanskeligheter og problemer. Apostelen Paulus’ ord om at de som gifter seg, «vil få trengsel for sitt kjød», burde legge en demper på de unges idealistiske syn på ekteskapet og deres iver etter å gifte seg. (1 Kor. 7: 28) En som hadde iakttatt den menneskelige natur nøye, sa en gang: «En eller annen er ansvarlig for å ha påtvunget vår verden den fantastiske idé at det er lett å være gift.»
Romantikk kan være noe vakkert, og det kan være nøkkelen til et lykkelig ekteskap. Men hvis romantikken ikke blir ledsaget av fornuft, selvkontroll og god dømmekraft, er det mer sannsynlig at den vil være nøkkelen til et ulykkelig ekteskap. En kan derfor si at slike egenskaper som fornuft, selvkontroll og god dømmekraft har større sjanse for å føre til lykke selv uten romantikk enn romantikk har uten disse viktige egenskapene. Legg derfor ikke for stor vekt på romantikken. Den behøver ikke å være nøkkelen til et lykkelig ekteskap, og den er absolutt ikke den eneste nøkkelen.
[Bilde på side 5]
Romantiske følelser har lett for å få unge mennesker til å glemme de mentale og åndelige kvalifikasjoner