Hvorfor er det en slik forskjell?
TALLENE på forsiden er ikke oppdiktet. De er korrekte.
Trær lever ofte mye lenger enn mennesker. Det er ikke uvanlig at bøketrær blir mellom 250 og 300 år gamle. Hardføre sommereiker kan bli 500 år. Og når et mammuttre i California er 1000 år, blir det fremdeles regnet for å være ungt. Årringene i mammuttrærne viser at de kan bli mellom 3000 og 4000 år gamle.
Ja, med hensyn til mammuttrærne sa dr. Ferdinand C. Lane i The Story of Trees at han «ikke fant noe vitnesbyrd om at noen av dem noen gang hadde bukket under bare på grunn av høy alder, og antok at hvis en kunne eliminere den fare som lyn, brann og storm representerer, ville noen av disse svære trærne kunne trosse tidens tann i 10 000 år».
Forskere har nå funnet ut at revehalefuruer til og med kan bli enda eldre enn mammuttrærne! Sammenlignet med disse plantenes levetid er menneskenes levetid sørgelig kort. Hva er grunnen til det?
Ja, hvorfor er menneskenes levetid så kort, når for eksempel kjempeskilpaddene på Galapagos blir mellom 100 og 150 år gamle? Noen skilpadder er til og med blitt over 200 år. Det er imidlertid sjelden at mennesker lever til de blir 100.
Til og med papegøyer kan bli 100 år. Det hevdes at rekorden er 140 år.
Det er sant at mennesket lever lenger enn de fleste andre levende ting på jorden. Men du er sikkert enig i at det er merkelig og tankevekkende at noen levende ting lever mye lenger enn mennesket — fra dobbelt så lenge til opptil 50 ganger så lenge.
Synes du det virker rimelig at enkle planter og umælende krypdyr og fugler skal være i besittelse av livets kostelige gave lenger enn fornuftutstyrte mennesker? Burde det ikke ha vært omvendt?
Hvis vi tror at mennesket har en Skaper, vil det å si at de ovennevnte tingene er som de skal være, være det samme som å si at enkelte trær og dyr er mer verd i Guds øyne enn hans fremste jordiske skaperverk, mennesket. Men i sin bergpreken sa Jesus Kristus til sine etterfølgere at de var langt mer for sin himmelske Far enn fugler og planter. (Matt. 6: 25—30) Bibelen viser at mennesket fikk i oppdrag av Gud å råde over alle andre levende ting på jorden, over dyrene og plantene. (1 Mos. 1: 26—30) Det sier seg selv at en som rår over andre ting, ikke bør dø før de tingene som er underlagt ham.
En løser ikke problemet ved å forkaste troen på en Skaper og godta utviklingslæren. Denne læren stiller oss faktisk overfor en gåte. Ifølge den er mennesket det ypperste produkt av en utvikling. Men følgende spørsmål oppstår: Hvorfor skulle en slik prosess være så gavmild overfor trær og skilpadder og så gjerrig overfor mennesker når det gjelder livets varighet?
Dette nummeret av Våkn opp! er utgitt nettopp for å gi et tilfredsstillende svar på alle disse spørsmålene. Enten du er ung eller gammel, vil du ha utbytte av å lese det. Da Andrew Carnegie, en av verdens rikeste menn, begynte å komme opp i årene, sa han: «Jeg ville gi avkall på alle mine millioner hvis jeg kunne få ungdom og sunnhet. . . . Jeg ville med glede gi hva som helst for å få leve livet om igjen.» Du er sikkert glad i livet og ville uten tvil med glede betale en høy pris for å få leve lenger enn det som er vanlig. Det vil imidlertid ikke koste deg annet enn litt tid og noen anstrengelser å sette deg inn i hvilket solid grunnlag det er for å tro at et slikt håp skal bli virkeliggjort.