Hva ville du holde på med hvis du skulle leve evig?

VITENSKAPSMENNENE har i mange år forsøkt å forlenge menneskenes levetid. En levetid på 100 år blir ofte nevnt som det mål de har satt seg.

Mange skulle ønske at det målet kunne bli realisert. Men hvis noen snakker om utsiktene til å leve evig, sier andre at de ikke ønsker å leve evig. Hvorfor ikke?

De argumenterer omtrent på denne måten: ’Det ville være for ensformig å leve evig. Vi ville ikke ha nok å holde på med.’ ’Evig liv krever fullkommenhet, og fullkommenhet ville være kjedelig. Hvis det ikke fantes sykdom, vanskeligheter og gale ting, ville folk slutte å verdsette de gode tingene.’ Det høres kanskje fornuftig ut. Men er det det?

Mange av dem som gir uttrykk for slike synspunkter, gjentar bare det de har hørt andre si. De har ikke selv tenkt over tingene.

Det onde ikke nødvendig

Ønsker vi for eksempel virkelig at det skal finnes sykdom for at det skal utgjøre en kontrast til god helse? Hvor overbevisende tror du det ville virke på en mann som har sett sin hustru tæres bort og til slutt dø av kreft? Blir folk lei av livet fordi de føler seg vel? Blir de lei av livet fordi de lever i hyggelige omgivelser og har god mat å spise? Blir de lei av livet fordi de har et oppbyggende arbeid og lever under fredelige og rettferdige forhold?

Er det ikke det motsatte av disse tingene som gjør livet byrdefullt? Er det ikke sykdom, vanskeligheter og friksjoner som gjør livet ubehagelig?

Sunn fornuft tilsier dessuten at det er sykdom og alderdommens svekkende virkninger som gjør at våre fysiske sanser blir sløvet. Som følge av det setter vi mindre pris på mat og drikke og aktiv virksomhet.

Fullkommenhet ikke kjedelig

Når du hører noen si at gleden ved livet ville forsvinne hvis vi skulle leve evig i fullkommenhet, så stopp opp og tenk. Et menneske spiser gjennomsnittlig over 1000 måltider om året. En mann på 30 år har spist over 30 000 måltider. Men setter han mindre pris på maten nå enn han gjorde da han bare hadde spist noen få tusen måltider? Hvis du har latt være å spise en dag, synes du da at det er kjedelig å spise igjen? Nei, du behøver ikke å lide av underernæring eller sult for å kunne sette pris på maten, like lite som du behøver å skjære av deg en av fingrene for å verdsette de andre ni.

Men vil en fullkommen mann eller kvinne bli sulten, tørst eller trett? Absolutt. Da Guds Sønn, Jesus Kristus, var et fullkomment menneske på jorden, ble han sulten, tørst og trett. Du vil se det når du leser beretningen om hans liv i Bibelen. — Se Johannes 4: 6, 7; Matteus 4: 2; Lukas 8: 22—24.

Vi må ikke misforstå hva «fullkommenhet» vil si. Alle så nær som Gud vil være fullkomne i relativ, ikke absolutt, forstand. En ting som er fullkommen i relativ forstand, er fullkommen i samsvar med det som er hensikten med at den ble laget. En fullkommen hammer egner seg utmerket til å slå i spiker med, men ville du prøve å bruke den som sag? Nei. En fullkommen sag ville heller ikke kunne brukes som hammer. Hammerens og sagens fullkommenhet er relativ — de er fullkomne i samsvar med hensikten med at de er laget.

Slik er det også med mennesker. Sult og tørst og tretthet etter en lang arbeidsdag er normale følelser. Det er noe som er nedlagt i mennesket av Skaperen.

Hva så med Bibelens storslagne løfte om at Gud under sitt rettferdige rikes styre «skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer»? Hva betyr det? — Åpb. 21: 3, 4.

Bibelen beskriver her hvordan «de første ting», som oppsto i og med det første menneskepars opprør i Eden, skal bli tatt bort. Disse «første ting» er den pine, lidelse og død som det første menneskepars syndige ferd førte til for deres etterkommere, hele menneskeheten. — Rom. 5: 12.

Bibelen mener naturligvis ikke at hvis en person skulle få støv på øyet, ville ikke lenger tårekanalene produsere tårer som kunne skylle det ut. Det samme er tilfelle med nervesystemets reaksjoner, som skaper en følelse av berøring, trykk eller smerte. En fullkommen mann som trår med bare foten på en tom som er skjult i gresset, vil fremdeles føle smerte, idet hans fullkomne nerver reagerer på stikket. Og det innebygde forsvarssystemet i kroppen hans med dets hærskare av hvite blodlegemer vil gå i gang med å reparere skaden. Men en fullkommen mann ville ikke få koldbrann. Han ville heller ikke bli plaget av slike ting som sur mage, magesår, migrene, leddgikt, hjertesykdommer eller kreft. Vår lykke ville naturligvis ikke bli mindre ved at slike ting forsvant. Den ville bli større!

Ting av interesse i all evighet

Men ville en som skulle leve evig, alltid kunne finne ting å være opptatt med, mentalt og fysisk? Ville han stadig finne nye oppgaver som han kunne bruke sine evner og anlegg på? Ville det fortsette å være stimulerende og oppbyggende å føre en samtale? Eller ville en snart nå det stadium da alle vet det samme som alle andre?

De som tror at det ville bli mangel på ting å gjøre og lære, glemmer å ta i betraktning hvilket storslagent og variert verksted og laboratorium vår Skaper egentlig dannet da han skapte jorden. Tenk på alle de ting menneskene har laget fram til nå. Og husk at menneskenes innviklede oppfinnelser, deres datamaskiner, fjernsynapparater, fly og raketter, ikke ble konstruert av materialer som ble hentet fra et fjernt sted i universet. Nei, de ble dannet av selve den jorden vi lever på, og dens lager av kjemiske stoffer, dens mineraler og metaller. Hvor store muligheter rommer ikke dette!

I dag øker menneskenes kunnskaper på de forskjellige forskningsområder så hurtig at hverken enkeltpersoner eller organisasjoner greier å følge med. Fordi menneskenes levetid er så kort, må en nøye seg med enten å vite litt om mange ting eller mye om noen få ting. Menneskenes kunnskap er enten omfattende, men ganske overfladisk, eller dyp, men ganske snever. Folk blir ofte spesialister på meget begrensede områder og prøver å skape seg en karriere før deres korte levetid er utløpt. Vitenskapsmennene sier at hver gang de endelig finner nøkkelen til én dør på et bestemt forskningsområde, finner de også et dusin andre dører innenfor den. Det er tydeligvis ingen fare for at jorden skal bli full av allvitende mennesker, som ikke har noe å snakke med hverandre om fordi alle vet det de andre vet.

Hvor mye vet du om hjemmet ditt, og hvor mye av det har du sett? Vi tenker ikke nå på det huset du bor i, men den planeten du bor på — denne enorme solens satellitt som astronautene beskriver som «en juvél i verdensrommet».

Ikke engang de som stadig drar på jordomseiling, blir godt kjent med mer enn en brøkdel av jorden. Som oftest får de ikke se mer enn de største og best kjente byene og de såkalte «viktigste punkter av interesse». Noen har sett slike steder som Arizonas Grand Canyon, de norske fjordene, Afrikas Serengeti-sletter, de snødekte Alpene på Sørøya i New Zealand og Tahitis tropestrender.

Men for hvert fjell som tårner seg mot himmelen, hver stupbratt bergkløft, hver brusende foss, hver fruktbar dal, hver elv som snor seg gjennom landskapet, hvert taffellignende platå, hver dyp og mørk skog, hver værbitt og klippefull kyst og hver palmekledd strand som de har sett, finnes det tusenvis av andre, som alle har sin egen skjønnhet og sitt særpreg.

Planter, dyr og mennesker

Botanikerne har fortegnelser over cirka 335 000 plantearter. En regner med at det bare i Norge finnes cirka 1300 arter viltvoksende, høyere planter, når en ser bort fra vanlige slekter som består av tallrike småarter.

Av jordens blomster kunne en lage en ny kombinasjon hver dag i 100 år. Selv da ville en bare så vidt ha begynt å plukke de forskjellige varieteter som finnes, fra ormevindel til mirakelblom, fra sarte løytnantshjerter og liljekonvaller til den kjempemessige Rafflesia arnoldi i Indonesia, som har en blomst som måler opptil en meter i diameter og kan veie nesten sju kilo.

Og hva med dyrelivet på jorden? Biologene har fortegnelser over cirka 5000 slag pattedyr, 3000 slag amfibier, 6000 slag krypdyr, 9000 slag fugler og 30 000 slag fisk, for ikke å nevne de over 800 000 slag insekter.

Hvor mange av disse levende skapningene har du virkelig kjennskap til? Du har kanskje sett noen av dem i en bok eller i en zoologisk hage. Men hvor mange av dem har du sett i deres rette element? Har du fått se hvilke vaner og særegenheter hvert dyreslag har? Hvor mange av de over 400 artene av kolibrier kan du si at du virkelig kjenner? Kjenner du topaskolibrien og den ørlille myggkolibrien, som bare måler fem centimeter? De ligner levende juvéler med sine metallglansaktige farger — flammende rødt, dypfiolett, glødende oransje og smaragdgrønt. Eller har du iakttatt den majestetiske kjempekondoren eller betraktet albatrossen, som har et vingespenn på tre og en halv meter?

Det ville ta lang tid å bli kjent med alle levende skapninger på landjorden, i havet og i luften — mye lengre tid enn den menneskene nå har til rådighet.

Jordens folkeslag er imidlertid av langt større interesse. De er preget av nesten like stor variasjon som blomstene med sine ansiktstrekk, klesmoter, spisevaner, byggemåter, musikkformer og andre kjennetegn. Det at menneskene blir fullkomne, vil ikke bety at variasjonene og kontrastene i personlighet forsvinner, slik at alle mennesker blir like. Det ville være det samme som å si at alle roser måtte være røde for å være fullkomne.

Det er ikke lett i dag å bli kjent med de mange folkerasene på jorden. I mange tilfelle kan det faktisk være farlig å prøve på det. Men Bibelens løfte om evig liv gjelder bare mennesker som elsker og verdsetter sin Skaper, hans sannhet og rettferdighet og rettferdige normer, og som elsker sin neste som seg selv. Ved at de frambringer Guds ånds frukt — kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet, selvkontroll — vil de gjøre vår planet til en åndelig paradisisk hage av vennlige, samarbeidsvillige, gavmilde og varmhjertete mennesker. Gal. 5: 22, 23, NW.

Slike mennesker vil bruke sine evner og anlegg med hensyn til håndverksarbeid, metallarbeid, bygningskunst, hagearkitektur, dekorasjonsarbeid, kunst, musikk og litteratur med det rette motiv. Dette vil føre til nye høydepunkter hva uttrykksform og skjønnhet angår. Det å treffe slike mennesker, se produktene av deres arbeid og bli bedre kjent med dem, vil naturligvis være en kilde til stadig glede.

Bli bedre kjent med Gud

Evig liv vil framfor alt gi en anledning til å bli bedre kjent med universets suverene Overherre, Jehova Gud. Det er ikke noe som ville være mer berikende og tilfredsstillende enn det.

Gjennom hele evigheten vil vi kunne lære mer og mer om Gud, vår Skaper, og likevel vil det være umulig å vite alt om Ham. Den kristne apostelen Paulus skrev om vår Skaper: «O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier! For hvem kjente Herrens sinn?» — Rom. 11: 33, 34; Pred. 3: 11.

Den samme apostelen skrev også om Jehova Gud: «Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger.» — Rom. 1: 20.

Kunnskap om universet med dets planeter, stjerner og galakser gir ikke noe rom for tvil med hensyn til Guds ærefryktinngytende makt og allvitenhet. Han er den største Fysiker, Kjemiker, Matematiker, Konstruktør og Byggmester. Fylt av verdsettelse skrev salmisten: «Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden, du som har utbredt din prakt over himmelen! Når jeg ser din himmel, dine fingrers gjerning, månen og stjernene, som du har gjort, hva er da et menneske, at du kommer ham i hu, og et menneskebarn, at du ser til ham!» — Sl. 8: 2, 4, 5.

Selv om det synlige skaperverk vitner om Skaperen, er det gjennom hans Ord, Bibelen, at vi virkelig kan bli kjent med ham, hans personlighet, hans hensikter, hans veier og hans normer. Det er gjennom hans Ord, Bibelen, at vi ser at han hele tiden kommer mennesket i hu og drar omsorg for det.

Ja, hvordan kunne det være kjedelig å leve i all evighet? Livet ville bli fylt med fryd og glede og interessante gjøremål.

Men hvis menneskene hadde evig liv, hvor skulle de så være alle sammen? Og ville jorden kunne skaffe føde til alle?

[Bilde på side 12]

Har du i din levetid fått anledning til å bli kjent med alle de vakre steder på jorden?

[Bilde på side 13]

. . . eller den store variasjon av fugler og folkeslag?