Lær i ekteskapets skole
DET blir holdt mange kurser for unge mennesker som tenker på å gifte seg. Disse kursene kan kalles skoler som forbereder en på ekteskapet. Men enhver moden, gift person som er i stand til å se objektivt på tingene, vil innrømme at en også kan lære mye av selve ekteskapet. Dette kan derfor kalles ekteskapets skole.
Det er ikke det at erfaring er den beste læremester i ekteskapet. Guds Ord er den beste «læremester». Som Elihu, som overbrakte Guds ord til Job, uttrykte det: «Hvem er en læremester som [Gud]?» (Job 36: 22) Men ekteskapet gir partene utallige muligheter til å anvende de lover og prinsipper som finnes i Guds Ord. Dette hjelper dem til å innse hvor verdifulle, fornuftige, rettferdige og vise Guds lover og prinsipper er.
Når to mennesker virkelig elsker hverandre og ønsker at deres ekteskap skal bli lykkelig, kan de lære en hel del av sine erfaringer. Det er med god grunn blitt sagt at hvetebrødsdagene er en kort tilpasningsperiode, mens ekteskapet er en eneste lang tilpasningsperiode. En av de viktigste tingene en lærer i ekteskapet, er nettopp å tilpasse seg. Vitenskapsmenn har imidlertid påvist at menneskenes evne til å tilpasse seg er nesten ubegrenset.
Unge, forelskede mennesker tror gjerne at ekteskapet er en dans på roser. Og det er det i mange tilfelle. Men selv om det er det, så husk at roser har torner. Noen gifte mennesker synes at deres ekteskap har flere torner enn roser, og ønsker å oppløse det. Men ifølge Jesus Kristus er det bare ekteskapsbrudd som gir den uskyldige part gyldig grunn til å søke skilsmisse og rett til å gifte seg igjen. — Matt. 19: 8, 9.
Selv om de to som gifter seg, på en måte blir ett kjød, er de ikke bare personer av forskjellig kjønn, men kan også ha forskjellig temperament. De kan ha forskjellige måter å se tingene på. Den ene kan ha et mer forstandsmessig syn, mens den andre har et følelsesmessig syn. Svakheter og begrensninger kan til sine tider skape irritasjon eller skuffelse. Og så er det noe så enkelt som hva som skal gjøres på de forskjellige tidspunkter. To mennesker ønsker simpelthen ikke alltid å gjøre samme ting på samme tid.
Bibelen — læreboken i ekteskapet
Jehova Gud, ekteskapets Innstifter, har også tilveiebrakt en lærebok i hvordan ektefeller bør leve, nemlig hans Ord, Bibelen. Den forteller at Gud skapte mannen og kvinnen for at de skulle utfylle hverandre, ikke konkurrere med hverandre: «Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like [motstykke, NW].» — 1 Mos. 2: 18.
Ekteskapet gir mannen anledning til å lære å være en virkelig mann, å være sterk, pålitelig og beskyttende, å ta ledelsen, å være forsørger og å elske sin hustru og ha omsorg for henne. Hustruen på sin side lærer å være feminin og utfylle mannen. Dette krever underdanighet fra hennes side, for som Guds Ord sier, «ble jo [mannen] heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld». Mannen får ikke desto mindre befaling om å elske sin hustru som sitt eget legeme. — 1 Kor. 11: 9; Ef. 5: 33.
At det gir gode resultater å følge Bibelens prinsipper, er blitt vist gang på gang ved at ekteskap som har vært i ferd med å gå i oppløsning, er blitt reddet når ektefellene har fulgt disse prinsippene. Da en kvinne på Bermuda fikk besøk av et av Jehovas vitner, fortalte hun at hennes ekteskap var på sammenbruddets rand. Som følge av et bibelstudium hvor mannens og hustruens rolle ifølge Bibelen ble drøftet, lever hun nå lykkelig sammen med sin mann. I Danmark var det likeledes to forkynnere som gikk fra hus til hus, som møtte en kvinne som hadde planer om å flytte fra sin mann, trass i at de hadde tre små barn. Begge ektefellene ble oppmuntret til å anvende Bibelens prinsipper i ekteskapet, og ekteskapet ble reddet som følge av det. De lever nå lykkelig sammen. I Frankrike var det en annen hustru og mor som skulle til å forlate sin mann på grunn av hans drikkevaner og voldsomme vredesutbrudd. Bibelens prinsipper reddet også dette ekteskapet, og familiemedlemmene er nå lykkelige og tilfredse.
Bibelen gir til og med detaljerte råd til gifte mennesker. Den oppfordrer gifte kvinner til å være saktmodige, til ikke å legge for stor vekt på de ytre ting og til ikke å fare med sladder. Den råder gifte menn til å leve med forstand sammen med sine hustruer og ’vise dem ære’ som det svakere kar. Den påbyr både ektemenn og hustruer å gjøre sin ekteskapelige skyldighet mot hverandre. — 1 Pet. 3: 1—7; 1 Kor. 7: 3—7; 1 Tim. 2: 9, 10; 5: 13.
Lær utholdenhet
Hvordan kan ekteskapet hjelpe en til å følge Bibelens prinsipper? Når en føler seg forpliktet til å gjøre sitt ytterste for at ekteskapet skal bli lykkelig, og vet at en har lovt å holde seg til sin ektefelle «i gode og onde dager», kan en lære å vise utholdenhet, en egenskap som alle kristne trenger. En mann på øya Guadeloupe møtte sterk motstand fra sin hustru da han ble et av Jehovas vitner. For å ta motet fra ham og prøve å hindre ham i å overvære vitnenes møter lot hun være å lage mat til ham og å vaske, stryke og reparere tøyet hans. Det kunne gå mange dager uten at hun i det hele tatt snakket med ham. Men mannen klarte å utholde dette fordi han framelsket egenskapen utholdenhet og søkte Jehovas hjelp i bønn. Hvor lenge varte disse tilstandene? I cirka 20 år! Men da begynte hustruen litt etter litt å forandre hjertetilstand. I dag kan mannen glede seg over at han holdt ut, for hans hustru har nå det samme håp som han.
Det fortelles også om en amerikaner som begynte å vise interesse for bibelstudium. Han ble møtt med en målbevisst og voldsom motstand fra sin hustru, som han var svært glad i. Ettersom han ikke ønsket å oppløse ekteskapet, holdt han ut. Og hvilke ting måtte han ikke utholde! Hans hustru forstyrret ham når han ønsket å studere Bibelen, og holdt ham våken om nettene for å trette ham ut. Hun lot som om hun var syk, og klarte nesten å ruinere ham med sine legeregninger. Hun truet også med å sette fyr på huset og begå selvmord hvis han ikke sluttet å studere sammen med vitnene. Mer enn én gang kastet hun tallerkener etter ham. Men til slutt foretok hun en forandring — ja, en så stor forandring at både hun og hennes mann ble døpt samtidig som Jehovas vitner. Hadde han lært noe i ekteskapet? Ja, det hadde han virkelig! Han hadde lært å vise utholdenhet, langmodighet og selvkontroll.
Lær å stole mer på Jehova
Mange ugifte viker tilbake ved tanken på de plikter og økte byrder som ekteskapet fører med seg. Men disse tingene kan også regnes som goder, for en mann kan vokse med ansvaret. Når pliktene øker, lærer en forstandig kristen å stole mer på Jehova. Og ettersom han selv ikke kan forutsi framtiden, må han legge den i Jehovas hånd.
En romantisk ungdom venter kanskje å bli møtt med fullkommen forståelse hos sin ektefelle. Han venter at han til alle tider skal kunne betro seg til ektefellen og få hjelp til å bære byrdene. Men slik behøver det ikke å være. Det kan hende at en til sine tider slett ikke møter medfølelse og forståelse, simpelthen fordi den andre ikke forstår hvilke byrder en har, eller fordi byrdene er av en slik natur at en ikke kan røpe hva det er som tynger en. En lærer at selv om en er gift, må en fortsatt ’kaste all sin sorg på Jehova, for han har omsorg for dem som tjener ham’. — 1 Pet. 5: 7.
Når en kan gjøre det, kan en også komme med en slik tilståelse som en lykkelig gift mann og far til tre kjekke barn kom med: «Hvis jeg som ugift hadde ant hvilke plikter, problemer, prøvelser og skuffelser ekteskapet fører med seg, ville jeg ikke ha tatt dette skrittet. Men jeg er så glad for at jeg ikke visste det, for da ville jeg ikke ha opplevd den glede det gir å ha en kjærlig, hengiven og trofast hustru og tre kjekke, veloppdragne og lykkelige barn.»
Lær å være rimelig
En annen egenskap som en kan lære i ekteskapet — hvis en ønsker å lære det — er rimelighet. Å være rimelig kan ofte bety å være villig til å føye seg. Det er interessant å se at det greske ordet som er gjengitt med «rimelig» i Jakob 3: 17, hvor det står: «Den visdom som er ovenfra, er . . . rimelig», er epiekes, som også betyr «føyelig».
Mann og hustru kan ha forskjellig smak når det gjelder en slik ting som musikk. Den ene kan foretrekke klassisk musikk, mens den andre best liker populær musikk. Den ene kan foretrekke å ha musikken lavt på, mens den andre foretrekker å ha den høyt på. Det finnes naturligvis også musikk som begge to liker. De kan videre ha forskjellige ønsker med hensyn til hva de skal gjøre i ferien. Han kan ønske å dra på sightseeing, mens hun har lyst til å besøke sin familie. Hvis ektefellene er rimelige, vil de føye seg etter hverandre, og kanskje tilbringe ferien på én måte ett år og på en annen måte et annet år, eller treffe en lignende ordning.
Hvis en er rimelig, vil en også innse nødvendigheten av å gi avkall på ting en ville foretrekke, av praktiske hensyn. Hustruen har kanskje lyst til å spise ute, mens mannen foretrekker å være hjemme på grunn av utgiftene. De har ikke råd til å spise på restaurant så ofte, men en gang iblant kan de sikkert gjøre det. Det å være rimelig vil hverken si å føye seg hele tiden eller å gjennomtvinge sin egen vilje hele tiden. Det beste vil være ikke å insistere på å gjøre noe en selv liker, hvis den andre på en eller annen måte vil måtte lide på grunn av det. Det ville hverken være rimelig eller kjærlig å gjøre det.
Lær ydmykhet
En annen egenskap en kan lære å utvikle i ekteskapet, er ydmykhet. Hvis hustruen bodde borte fra sitt barndomshjem før hun giftet seg, var hun ganske uavhengig og hadde frihet til selv å treffe sine avgjørelser. Men som gift kvinne må hun underordne seg under sin mann som hode. Hvis hun lærer å gjøre det, ikke motvillig, men av et villig hjerte, lærer hun virkelig ydmykhet. Det kan godt være at hun har vært ydmyk før også, men hun trenger enda mer ydmykhet for hele tiden å kunne underordne seg sin mann.
Mannen kan også lære ydmykhet i ekteskapet. Han har kanskje pleid å rose seg over spesielle ferdigheter eller kunnskaper, bare for å finne at hans hustru overgår ham hva disse tingene angår. Eller det kan være at hun bringer ham i forlegenhet ved å gjøre en eller annen tabbe når de er ute blant folk. Ydmykhet vil hjelpe ham til ikke å ta slike småting altfor alvorlig. Ja, «ikle eder ydmykhet mot hverandre» for ekteskapets skyld. — 1 Pet. 5: 5.
Voks i uselviskhet
Gifte mennesker har all grunn til å vokse i uselviskhet. Ekteskapet gir en mange anledninger til å legge denne egenskapen for dagen, og de som gjør det, har mye igjen for det. På grunn av vår nedarvede ufullkommenhet har vi mennesker en tendens til å være selviske, til først å tenke på oss selv. Men virkelig kjærlighet tilsier at en tenker på den andre først. Som et eksempel for ektemenn framholder Bibelen Jesus Kristus, som til og med ga sitt liv for sin brud, den kristne menighet. Han elsket bruden høyere enn seg selv. Han sa at det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot. Alle lykkelige ektepar kan skrive under på det. Ekteskapet er ikke en ordning som bare skal glede og tilfredsstille den ene av ektefellene; det skal bringe begge parter glede og tilfredshet. — Ef. 5: 25; Ap. gj. 20: 35, NW.
Apostelen Paulus understreket dette prinsippet i sitt råd til ektemenn. Han sa: «Den som elsker sin hustru, elsker seg selv; ingen har jo noensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det.» (Ef. 5: 28, 29) Ettersom ektefeller lever sammen, spiser sammen, slapper av sammen og så videre, må den enes mentale, følelsesmessige og fysiske tilstand nødvendigvis ha innvirkning på den andres. I den utstrekning mannen klarer å gjøre sin hustru lykkelig, vil følgelig hennes lykke smitte over på ham.
Det er naturligvis også slik at i den utstrekning en hustru klarer å gjøre sin mann tilfreds og lykkelig, vil hans lykke smitte over på henne.
Guds Ord sier: «Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte; for det som et menneske sår, det skal han og høste.» (Gal. 6: 7) Er den ene ektefellen likegyldig eller ufølsom og blind når det gjelder den andres behov, problemer, følelser og ønsker, i det hele tatt den andres ve og vel? Hvis det er tilfelle, vil naturligvis den som det blir syndet mot, lide, men før eller senere vil den skyldiges handlemåte falle tilbake på ham selv. Det kan oppstå et spent forhold mellom ektefellene, ens egen likegyldighet og ufølsomhet kan smitte over på den andre, og det kan til og med oppstå alvorlige psykosomatiske virkninger. — 2 Kor. 9: 6.
Jesus sa til Peter at han skulle tilgi, ikke sju ganger, men 70 ganger sju ganger. I ekteskapet kan det være nødvendig å tilgi enda oftere. Det at ektefellene er villige til å tilgi hverandre, vil føre til lykke både for den som tilgir, og den som blir tilgitt. — Matt. 18: 21, 22.
Ja, ekteskapet er en skole hvor en kan lære mye. I ekteskapet har en mange muligheter til å anvende Bibelens prinsipper og derved tilegne seg stadig mer visdom etter hvert som årene går. De som gjør det, vil bli rikt velsignet og oppnå fred i sinnet, tilfredshet og lykke og framfor alt bli godkjent av ekteskapets Innstifter, Jehova Gud.