Den angloamerikanske verdensmakts oppkomst

ETTER den annen verdenskrig har det pågått en hard kappestrid mellom de vestlige land og den kommunistiske østblokk som til sine tider har gitt seg utslag i omfattende uroligheter. Dobbeltriket Storbritannia og De forente stater har som verdensmakt ledet de vestlige land i motstanden mot kommunismens utbredelse.

Etter 25 år med kalde og varme kriger og provokative handlinger fra begge sider er verdenssituasjonen fremdeles spent, slik det framgår av forholdene i Midt-Østen, Sørøst-Asia og andre steder. Hva vil framtiden bringe? Kommer hele verden til å bli utslettet i en kjernefysisk krig? Finnes det noe håp om at det noen gang vil bli varig fred? Visse kjensgjerninger i forbindelse med den angloamerikanske verdensmakt kaster lys over disse spørsmålene.

Et nært forhold

Det har lenge vært et nært forhold mellom Storbritannia og De forente stater. I 1946 omtalte Winston Churchill dette forholdet som et «spesielt forhold», en «broderforbindelse».

Dette forholdet kom tydelig til uttrykk under den første og den annen verdenskrig. Det var det at disse to nasjonenes militærmaskineri og økonomiske ressurser ble slått sammen, som gjorde dem i stand til å slå Tysklands og dets alliertes militærmakt i de to krigene. Atombomben, som spilte en så fremtredende rolle for utfallet av den annen verdenskrig, var resultatet av britiske og amerikanske vitenskapsmenns felles innsats. Men dette er ikke alt.

Det er i første rekke som følge av disse to nasjonenes kompaniskap og initiativ at verdens handels- og finanssystemer er blitt opprettet. Ja, de viktigste kursene i den internasjonale handel har vært det britiske pund sterling og den amerikanske dollar. Noe annet som viser hvilken verdensomfattende innflytelse det angloamerikanske dobbeltrike øver, er det faktum at det var disse to nasjonene som tok initiativet til opprettelsen av Folkeforbundet og De forente nasjoner.

Det er hevet over enhver tvil at den angloamerikanske verdensmakt har øvd en vidtrekkende innflytelse på verdens anliggender i det 20. århundre. Selv om Storbritannia og De forente stater til sine tider har hatt forskjellige meninger, har de stort sett ført et nært samarbeid, som har gjort dem til en verdensmakt som savner sidestykke i historien. Angående dette sa Saturday Evening Post for 1. juli 1967: «Winston Churchill likte å påpeke at De forente stater og Storbritannia til sammen utgjorde en ubrytelig enhet. Dette er fortsatt tilfelle, imperium eller ikke imperium, gullrush eller ikke gullrush.»

Angående det nære forholdet mellom disse to landene sa den britiske ambassadør i De forente stater følgende i en tale den 22. mai 1963: «Jeg tror at våre to regjeringer i dag samarbeider bedre med hverandre enn noen andre frie og suverene makter noen gang tidligere har gjort i fredstid. . . . Ingen allianse i historien har utøvd så stor makt som det angloamerikanske kompaniskap har utøvd siden den dag i 1941 da vi ble våpenbrødre.» Dette kompaniskapet har stor betydning, og det ble forutsagt i Bibelens profetier.

Begynnelsen

Det var i virkeligheten Romerriket som for lang tid siden la grunnlaget for den angloamerikanske verdensmakt. Ifølge Bibelens historie var Romerriket den sjette verdensmakt i en rekke av verdensmakter som begynte med det gamle Egypt, eller den fjerde i rekken fra Babylon. Som det var forutsagt, skulle den angloamerikanske verdensmakt, som ble beskrevet som et ’horn som talte store ord’, utspringe fra Romerriket. (Dan. 7: 7, 8, 23, 24) Hvordan gikk dette i oppfyllelse?

Da romerske hærer gikk i land i Britannia i det første århundre før vår tidsregning, innlemmet de Britannia i Romerriket. Den sjette verdensmakt fikk således fotfeste der og gjorde Camulodunum, som nå heter Colchester, til den lokale hovedstad. Før romerne kom dit, hadde landet vært delt mellom cirka 30 stammer. Da disse stammene var blitt undertrykt, utgjorde området den vestlige del av romernes européiske provinser.

Under romernes beskyttelse hadde Britannia framgang og vekst. Det ble grunnlagt 92 byer i det romerske området. Boken The Historians’ History of the World av Henry Smith Williams kommer inn på romernes herredømme i Britannia i begynnelsen av Storbritannias historie og sier: «Storbritannias historie kan sies å begynne da Cæsars hærer gikk i land på Sør-Englands kyst.» Vi ser således forbindelsen mellom Romerriket og den angloamerikanske eller sjuende verdensmakt.

Betydningen av årstallet 1763

Den sjuende verdensmakt kom første gang til syne i 1763, da Storbritannia ble verdens fremste handelsmakt. Storbritannia overtok de fleste av franskmennenes besittelser i Nord-Amerika dette året, ved slutten av Sjuårskrigen, som nesten alle européiske nasjoner hadde vært innblandet i, og som var blitt utkjempet verden over — i India, Nord-Amerika og Tyskland og på det åpne hav. Den sæd som Romerriket hadde sådd, hadde nå vokst og var blitt en mektig organisasjon som med tiden kunne bli et dobbeltrike, ja, en verdensmakt. I Åpenbaringen 13: 11 ble en slik verdensmakt symbolsk omtalt som et dyr som «hadde to horn liksom et lam», men som «talte som en drage».

At Sjuårskrigen, som begynte i 1756 og endte i 1763, markerte Storbritannias tilsynekomst som verdensmakt, blir påpekt i The Encyclopædia Britannica, 11. utgave. Det heter der: «Denne krigen la grunnlaget for det britiske imperium. . . . Freden i Paris (10. februar 1763) og freden i Hubertsburg (15. februar) markerte en viktig fase i Europas historie. I og med den første [avtalen] og som et resultat av krigen framsto Storbritannia som en verdensmakt med besittelser verden over.»

I Den nordamerikanske uavhengighetskrig, som begynte i 1775, mistet Storbritannia sine amerikanske kolonier, men landet fortsatte å bre seg utover som verdensmakt andre steder. Fra 1798 til 1805 firedoblet det størrelsen av sitt maktområde i India, og innen 1818 var det blitt enehersker der. I dronning Viktorias regjeringstid (1837 til 1901) kom ytterligere områder i India foruten Burma og store deler av Afrika under britisk herredømme.

Da dronningen døde, var Storbritannia i besittelse av en fjerdedel av jordens landområde. Som følge av dette ble det vanlig å si at ’solen går aldri ned over det britiske imperium’. En mener at en femtedel av jordens befolkning var britiske undersåtter på den tiden. Fordi Storbritannia også var en stor sjømakt, ble det sagt at ’Britannia hersker over bølgene’. Men hvordan gikk det til at Storbritannia som den sjuende verdensmakt ble et dobbeltrike, et rike som spiller en viktig rolle i forbindelse med vår tids verdensbegivenheter?

Det angloamerikanske dobbeltrike kommer til syne

Forandringene begynte å skje da de amerikanske koloniene som opprinnelig var britiske, rev seg løs og dannet en egen nasjon, Amerikas Forente Stater. Det varte ikke lenge før det britiske imperium og denne nye nasjonen samarbeidet i et kompaniskap. Det var på denne tid Monroe-doktrinen ble framsatt, i 1823.

Storbritannia var nå blitt alvorlig foruroliget. Grunnen var at en rekke européiske stater oppfordret Frankrike til å sende tropper til Latin-Amerika for å hjelpe til med å gjenopprette det spansk-portugisiske kongedømme der. Storbritannia foreslo for De forente stater at de sammen skulle sende et budskap til de européiske regjeringer og forlange at de skulle holde seg borte fra det amerikanske kontinent.

De forente stater bestemte seg for å handle alene og sendte ut Monroe-doktrinen, hvor de sa at de ville motstå ethvert forsøk fra disse nasjonenes side på å kolonisere eller få herredømme over det amerikanske kontinent. I en kommentar til dette sier World Book Encyclopedia, 1966-utgaven: «Men doktrinens effektivitet skyldtes snarere britenes makt på sjøen enn den amerikanske politikk.» De forente stater var fremdeles en forholdsvis svak nasjon på den tiden.

Under den spansk-amerikanske krig i 1898 ble Storbritannia og De forente stater trukket enda nærmere hverandre. Dette ble påpekt i New Cambridge Modern History av G. N. Clark, på side 580: «En senere krig som De forente stater ble innblandet i mot Spania, styrket denne følelsen. De forente staters regjering og folk innså hvilke fordeler de hadde av å stå på god fot med Storbritannia i nødens stund, og de to nasjonene ble knyttet sammen på en måte som to nasjoner sannsynligvis aldri før er blitt knyttet sammen på.» Dette nære forholdet har, som vi har sett, vedvart opp gjennom det 20. århundre og ført til at det har oppstått et dobbeltrike.

Denne verdensmakt har fremdeles en mektig stilling i verden. The Washington Post for 28. september 1969 kom inn på de militære styrker De forente stater har i andre land. Det ble påpekt at det da var amerikanske styrker i 68 land, og så het det: «Det er sant at solen aldri går ned over USA’s forvirrende militære forviklinger.» Den angloamerikanske verdensmakts innflytelse gjør seg således fortsatt gjeldende verden over, selv om Storbritannia ikke lenger er det store imperium det en gang var. Men denne innflytelse blir nå utfordret av de kommunistiske land.

Hva betyr alt dette for deg?

Den dragkamp som i dag pågår mellom den angloamerikanske verdensmakt og den kommunistiske blokk av nasjoner, angår deg. Hvis denne dragkampen skulle resultere i en verdensomfattende, kjernefysisk krig, ville hver eneste en av oss bli berørt på en forferdelig måte.

Hvis denne kappestriden skulle føre til et økonomisk sammenbrudd for den angloamerikanske verdensmakt, ville du sannsynligvis bli økonomisk berørt av det. Hvorfor det? Fordi mange lands økonomiske tilstand på en eller annen måte er avhengig av den angloamerikanske verdensmakts økonomiske tilstand. Men hvor kan vi vende oss for å finne pålitelige opplysninger om framtiden?

Bibelen inneholder de opplysninger vi trenger. Den har ikke bare forutsagt den angloamerikanske verdensmakts oppkomst, men også dragkampen mellom denne verdensmakt og den kommunistiske blokk av nasjoner. Den omtaler disse politiske maktene som «Sydens konge» og «Nordens konge». — Dan. 11: 40.

Bibelens uttalelser om hvordan det vil gå med den angloamerikanske verdensmakt og den kommunistiske «Nordens konge», kan gi deg et fast håp om at det skal bli bedre forhold i verden. Bibelen forutsier ikke at noen av disse maktene vil seire, men viser at de begge vil få sin ende. De vil bli erstattet av Guds rike ved Jesus Kristus. Det er den regjering som vil klare å innføre varig verdensfred. — Dan. 2: 44; Es. 9: 7; Sl. 37: 11.