«Ditt Ord er sannhet»

Prioriterer du bønn?

PRIORITET blir definert som ’det å være først i tid eller rekkefølge; forrang med hensyn til tid eller plass i rekkefølge; fortrinnsrett’. Under den annen verdenskrig ble ordet «prioritet» ofte benyttet; all slags industri som var helt nødvendig for gjennomføringen av krigen, ble prioritert.

Å prioritere bønn betyr derfor å forstå bønnens betydning. Det betyr å sette av tid til bønn ved å ta tid fra andre, mindre betydningsfulle ting.

Kristne Ordets tjenere som forkynner budskapet om Guds rike, hører ofte folk i vår tid klage over at de har det travelt, og si at de ikke engang har tid til å lytte til dem. Men er alle disse menneskene virkelig så opptatt at de ikke har tid til å høre på en kort, bibelsk preken? Det ville de ikke være hvis de ønsket å høre! Det er bare et spørsmål om hva de mener er av størst betydning for dem. Mange prioriterer underholdning, fordi de «elsker sine lyster høyere enn Gud». — 2 Tim. 3: 4.

Dette er noe innvigde kristne kan ta lærdom av i forbindelse med bønn. Hvis du er en innvigd kristen, vet du naturligvis at du bør sette av tid til bønn, at du bør ta deg tid til å be før hvert måltid, at du bør begynne og avslutte hver dag med å be til din Skaper, og at du bør be ved andre anledninger. Men gjør du alltid dette? Eller går du på arbeidet uten først å ta deg tid til å be til Gud, til å takke ham for nattens hvile, for at du har fått våkne opp til en ny dag, og for alle de velsignelser som ligger foran deg, åndelige så vel som materielle? Og ber du Gud om visdom og styrke for dagen og hans velsignelse over arbeidet for hans rike verden over?

Det er riktignok forskjellige ting en må gjøre før en kan gå på arbeidet: bade eller vaske seg, gre håret og kanskje barbere seg, spise litt og komme seg av gårde tidsnok til å rekke bussen — for den venter ikke. Disse tingene er viktige hvis en vil ’legge vinn på det som godt er, for alle menneskers åsyn’. (Rom. 12: 17) Ettersom du har gjort disse tingene dag ut og dag inn, vet du imidlertid hvor lang tid du trenger til dette. Hvorfor så ikke stå litt tidligere opp hver morgen, slik at du får tid til å be til Gud og i det minste ganske kort får behandlet dagsteksten og kommentaren, som står i Vakttårnet? Hvis du gjør det, gir du akt på apostelens råd om å «[kjøpe] den beleilige tid; for dagene er onde». — Ef. 5: 16.

Da Jesus Kristus, Guds fullkomne Sønn, var på jorden, var han klar over verdien av og behovet for bønn. Evangeliene viser oss at han ba da han var blitt døpt, at han tilbrakte hele netter med å be, og at han ba flere ganger på den siste dagen av sin jordiske tjeneste. Han lærte også sine etterfølgere hvordan de skulle be, og ga dem dette rådet: «Våk og be!» — Matt. 26: 41.

Det å prioritere bønn er i virkeligheten det samme som å være klar over sitt åndelige behov. (Matt. 5: 3, NW) Vi trenger å be til Gud hver dag. ’Vi bør tenke på ham på alle våre veier, så skal han gjøre våre stier rette.’ (Ordspr. 3: 5, 6) Vi må alltid huske det prinsippet som blir framholdt i Salme 127: 1: «Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen; våker vekteren forgjeves.» Ja, vi må være klar over at ’våre tider er i Guds hånd’. — Sl. 31: 16.

Bønn er den beste måten å holde seg nær til Jehova Gud, vår Skaper, vår Livgiver, vår Opprettholder og vår Dommer, på. Ved å be kan vi bli hjulpet til å vandre ydmykt med vår Gud. (Mika 6: 8) I hvilken grad Jehova vil holde seg nær til oss, avhenger av i hvilken grad vi er «vedholdende i bønnen». (Rom. 12: 12; 1 Tess. 5: 17) Det samme gjelder den styrke vi vil få i forbindelse med to av de viktigste sidene ved vår kristne livsførsel. Hvilke sider er det?

For det første er det slik at jo nærmere vi holder oss til Jehova i bønn, desto mer vil vi frykte for å mishage ham. Den slags frykt er begynnelsen til visdom, for den vil hjelpe oss til å holde oss borte fra det som er ondt, ja, den vil gi oss kraft til å motstå fristelser. For det annet er det slik at jo nærmere vi holder oss til Jehova, desto bedre vil vi lære ham å kjenne, desto høyere vil vi elske ham, og desto mer nidkjært vil vi gå inn for å holde hans bud, for det er dette som er kjærligheten til Gud, viser apostelen Johannes oss. — Ordspr. 8: 13; 9: 10; 1 Joh. 5: 2, 3.

Hvis vi virkelig gir våre bønner til Jehova førsteprioritet, vil vi ha tid til å takke og prise ham, og ikke bare vende oss til Gud i bønn for å be om forskjellige ting. Salmene gir oss mange gode eksempler i denne forbindelse, for selv om de strengt tatt er sanger, er de også bønner fulle av pris og takksigelse så vel som begjæringer.

Salme 136 gir oss for eksempel følgende befaling: «Pris Herren! for han er god, hans miskunnhet varer evinnelig. Pris gudenes Gud! . . . Pris herrenes Herre! . . . Pris himmelens Gud.» — Sl. 136: 1—3, 26.

Og når vi kommer til Jehova med våre begjæringer, ønsker og bønnfallelser, så la oss aldri driste oss til å kreve noe av Gud eller å gi ham en befaling. La oss også passe på at vi aldri foreleser for ham. Nei, vi er tiggere, og vi må ha den samme innstilling som Jesus hadde. Han sa: «Ikke som jeg vil, men som du vil.» — Matt. 26: 39.

Hvis vi prioriterer bønn, vil vi kunne legge fram våre ønsker for Gud slik at han har grunn til å oppfylle dem. Én grunn kan være at bønnen dreier seg om hans navn. En annen grunn kan være at vi viser at vi vet at han er en Gud som gleder seg over barmhjertighet, rettferdighet og kjærlighet. (2 Mos. 34: 6, 7; Dan. 9: 16—19) Eller vi kan be om tilgivelse for de feil vi begår på grunn av vår nedarvede synd, noe som også kong David gjorde. — Sl. 51: 3—7.

La oss bruke et godt språk når vi ber, idet vi husker hvem vi snakker til, nemlig til den Høyeste, den suverene Hersker i universet. Det at vi forstår dette, vil hjelpe oss til å tre fram for ham i sann ydmykhet og med størst mulig respekt. Og når vi ber, så la oss aldri «ramse opp mange ord», slik som mennesker som ikke tror på Bibelen, gjør. — Matt. 6: 7.

Vi bør heller ikke be slik som den gamle mannen som sa: «Gud velsigne meg og min kone, min sønn John og hans kone, oss fire, ikke flere.» Nei, la oss utvide våre bønner. Vi ønsker å be om at Guds navn må bli helliget, at hans rike må komme, og at hans vilje må skje på jorden. Vi ønsker også å be om velsignelse over alle våre brødre over hele jorden. — 1 Pet. 5: 9; Matt. 6: 9, 10.

Hvis vi forstår at det som Bibelen sier, er sannhet, vil vi prioritere bønn; vi vil aldri unnlate å be. Vi vil la våre bønner være så omfattende som de bør være, og ha i tankene at de fortjener å bli uttrykt i velvalgte ord.