Hun forsto hurtig Guds sannhet

ET AV Jehovas vitner i Tucson i Arizona forteller en opplevelse som viser hvordan mange oppriktige mennesker hurtig forstår Guds sannhet når de blir gjort kjent med den. En mann som bodde i en husvogn, ringte til Jehovas vitner og ba om å ’få fornyet sin kones bibelstudium’, som han uttrykte det. Vitnene besøkte denne kvinnen, og de forteller hva som skjedde:

«Da vi kom ut til leiren, kom en ung kvinne ut av husvognen og hilste på oss. Da vi hadde presentert oss som Jehovas vitner, utbrøt hun: ’Hvor har dere vært? Jeg har ventet og ventet og passet på hver eneste bil som kjørte forbi, i håp om at den ville svinge inn hit!’ Vi sa til henne at hvis hun hadde tid, kunne vi begynne med en gang å studere med henne. Hun gikk inn i husvognen og kom tilbake med boken Den sannhet som fører til evig liv og bibeloversettelsen New World Translation of the Holy Scriptures. Vi la merke til at de så velbrukte ut og var understreket mange steder. Vi spurte henne hvor langt hun hadde kommet i studiet. Hun svarte: ’Jeg har aldri hatt et bibelstudium, men jeg vet at dette er Guds sannhet. Jeg ønsker å bli et Jehovas vitne. Når kan jeg bli døpt?’ Dette overrasket oss. Vi spurte henne hvordan hun hadde kommet til en slik konklusjon.

Hun fortalte da at hun en gang hadde studert ’svart magi’ i to år. Dette hadde gitt demonene anledning til å påvirke hennes sinn i en slik grad at hun tenkte på å begå selvmord. Hun ble til slutt svært deprimert og ba i sin fortvilelse Gud om at han måtte hjelpe henne og vise henne hva som var sannheten. Noen få minutter senere fikk hun besøk av to Jehovas vitner. Hun tok imot all den bibelske litteratur de hadde, og gjemte den før hennes mann jaget vitnene bort.

Hun og hennes mann hadde hatt problemer i ekteskapet. Etter at hun hadde lest Den sannhet som fører til evig liv, forsøkte hun å være en bedre hustru ved å anvende Bibelens veiledning i forbindelse med ekteskap. Hennes mann la merke til forandringen og spurte hva det var som var årsaken til den. Hun svarte: ’De bøkene jeg fikk fra Jehovas vitner, som du jaget bort!’

’Da kan de ikke være så ille,’ tenkte hennes mann. Han hjalp henne derfor med å finne vitnene igjen. På bakgrunn av dette begynte vi nå å studere med denne oppriktige kvinnen. Det var bemerkelsesverdig å se den forståelse hun hadde av åndelige spørsmål. Etter at vi for eksempel hadde drøftet Daniel 2: 44 i det første kapitlet i Den sannhet som fører til evig liv, sa hun: ’Ut fra det jeg har lest, har jeg kommet til at Daniel og Åpenbaringen hører sammen. En kan i virkeligheten ikke forstå den ene boken uten ved hjelp av den andre.’ Så ønsket hun å få vite om det var riktig slik hun hadde forstått, at ’Nordens konge’, som er nevnt i Daniel, kapittel 11, representerer de kommunistiske makter, og at ’Sydens konge’ representerer de demokratiske makter. Vi var forbløffet over hvor riktige hennes slutninger var.

På bakgrunn av det hun hadde lest i Den sannhet som fører til evig liv, hadde hun og hennes barn bestemt at de ville slutte å feire jul. Hun var også klar over faren ved å være i besittelse av gjenstander som hadde vært knyttet til demonisme. Dette var et problem, for mange av de tingene hun eide, hadde på en eller annen måte hatt tilknytning til demonisme. Likevel begynte hun systematisk å kvitte seg fullstendig med dem. Etter at hun begynte å studere Bibelen regelmessig, har hun stort sett vært kvitt angrep fra demoner.

Hun begynte nå å komme på møtene i Rikets sal og ble med oss ut i forkynnelsen fra dør til dør. Den første gangen hun tilbød bladene Vakttårnet og Våkn opp! ved en dør, ble tilbudet avslått. Hun ble skuffet over dette. Neste dag da vi var på vei til et møte, sa hun: ’Jeg har tenkt på det hele natten. Grunnen til at jeg ikke leverte noen blad i det første huset, var at jeg ikke gikk riktig fram. Kvinnen hadde et kors rundt halsen, og jeg skulle ha vist henne en annen artikkel.’ Denne kvinnen har også nidkjært skrevet til nesten alle dem hun kjenner, om de bibelske sannheter hun lærer. Alle som besøker henne, får høre om Guds løfter. Dette har ført til at en ung pike kommer ut i leiren for å studere Bibelen.

Senere nevnte hun igjen at hun ønsket å bli døpt. Hun sa at hun visste at hun måtte besvare noen spørsmål for å vise at hun forsto Bibelens grunnleggende læresetninger. Da jeg sa at dette viktige skrittet også innbefattet andre ting, svarte hun: ’Å, Nellie, jeg har innvigd meg til Jehova Gud for lenge siden. Jeg vet hva jeg må gjøre!’ Og det gjorde hun, for hun ble døpt ved vårt kretsstevne her i Tucson. Denne opplevelsen har vært til stor oppmuntring for meg. Jeg hadde det privilegium å hjelpe et oppriktig menneske som hurtig forsto Guds sannhet.»