Renslighet er en dyd

VI MENNESKER har en naturlig sans for skjønnhet. Vi lengter etter skjønnheten og har behov for den. Dette er en gave fra Skaperen, som ikke bare har gitt oss dette behovet, men også ubegrensede muligheter til å få det tilfredsstilt. På jorden, vårt hjem, finner vi vakre elver og sjøer, fjell og daler, trær og blomster, og vi kan glede oss over vidunderlig vakre fugler, fisker og dyr. Men den vakreste av alle skapninger er mennesket selv.

Renslighet går hånd i hånd med skjønnhet. Urenhet skjuler skjønnheten. Hvor herlig friskt og rent ser ikke alt ut etter et kraftig regnskyll! Mange dyr steller seg regelmessig for å holde pelsen ren og blank, og fuglene pusser fjærene. Fiskene «bader» naturligvis ikke, men det finnes mange skapninger i havet som lever av å fjerne parasitter eller smittsomme utvekster fra andre fisker og havdyr, og de blir høyt skattet for sine tjenester. Forskerne kaller en slik form for samliv for «symbiose».

Hos mennesket er imidlertid renslighet av særlig stor betydning for skjønnheten. Et menneskes ansikt er alltid interessant, og ofte vakkert. Det samme kan sies om hendene og andre kroppsdeler. Men urenslighet kan berøve legemet dets skjønnhet. Klær kan foruten å gi oss beskyttelse og varme også forbedre vårt utseende, men bare hvis de er rene og smakfulle.

Den moderne innstilling til renslighet

I våre dager er det noen som mener at det er moderne å være ustelt. Et av kjennetegnene på den opprørske ungdom er forakt for orden og renslighet. De unge er skuffet over den verden de lever i, og gir uttrykk for dette ved å være urenslige og ha ustelt hår og sjuskete klær.

Det er imidlertid ikke bare blant de unge vi finner en tiltagende skjødesløshet og likegyldighet med hensyn til å holde saker og ting rene, ordentlige og presentable. I mange større byer bryr folk seg stadig mindre om hvordan husene, bilene og gatene ser ut. Selvfølgelig er det fortsatt mange områder hvor hus og andre ting er velstelte og pene, men undersøkelser har vist at ikke alle mennesker som er svært opptatt av hvordan huset og bilen ser ut, er like opptatt av de ting naboene ikke kan se. De bader kanskje ikke så ofte, og strømper og undertøy blir kanskje vasket altfor sjelden.

Guds syn på renslighet

En gang var det mange som var enige i at «renslighet er en dyd». I våre dager vil nok mange på grunn av den omfattende forurensningen heller mene at renslighet nesten er en umulighet. Det er imidlertid viktig ikke å undervurdere betydningen av å være renslig. Dette gjelder særlig de kristne, for noe som interesserer dem langt mer enn forbindelsen mellom renslighet og skjønnhet, er hvordan Gud ser på renslighet.

De fleste uttalelser i Bibelen angående dette har riktignok å gjøre med åndelig renhet, renhet i religiøs og moralsk henseende. Guds folk blir advart mot åndelig besmittelse med ordene: «Rør ikke ved noe urent! . . . Rens eder, I som bærer Herrens kar!» (Es. 52: 11) De kristne blir oppfordret til å rense seg «fra all urenhet på kjød og ånd». (2 Kor. 7: 1) I symbolske vendinger blir det også sagt at Guds hellige er kledd i «rent og skinnende fint lin», som representerer deres rettferdige gjerninger. — Åpb. 19: 8.

Disse uttalelsene om åndelig og moralsk renhet ville imidlertid ha liten vekt hvis Gud ikke tilla den fysiske renhet noen betydning. Når vi på denne måten blir oppfordret til å holde oss åndelig rene, er det underforstått at Gud venter og krever at vi også skal holde oss fysisk rene. De fleste henvisninger i Bibelen til fysisk renhet finner vi i forbindelse med omtalen av den seremonielle tilbedelse som Guds folk Israel utøvde. Det ble krevd at prestene skulle bade, og dette var så viktig at de som ikke gjorde det, ble straffet med døden. Andre måtte vaske eller bade seg for å bli seremonielt rene. Det ble lagt spesiell vekt på å holde vannkilder rene, og loven innbefattet forskrifter for hvordan en skulle beskytte seg mot forurensning, for eksempel av døde dyr. Ekskrementer fra mennesker skulle dekkes til med jord. Alt dette var et uttrykk for Guds visdom. Hans egen hellighet krevde det. — 2 Mos. 30: 17—21; 3 Mos. 11: 35, 36; 15: 1—11; 5 Mos. 23: 12—14.

Sunnhet og praktiske hensyn

Bortsett fra at renslighet bidrar til å tilfredsstille vårt gudgitte behov for skjønnhet og vår sans for hvordan tingene bør være, har det også stor betydning for helsen at vi er renslige. Urenslighet kan resultere i sykdommer. Smittsom leverbetennelse og mange andre sykdommer spres hovedsakelig med urent vann. Den økning i levealderen som har funnet sted i mange land i moderne tid, bør kanskje snarere tilskrives en bedret hygiene enn legevitenskapen. Den kjente forfatteren Lewis Mumford sier i sin bok The City in History at det snarere er «utbredelsen av den skikk å bruke såpe og vann som kan ha vært årsaken til nedgangen i barnedødeligheten før det 19. århundre», enn den såkalte moderne sivilisasjons komme.

Der hvor folk ikke er så nøye med rensligheten, er det gjerne ikke bare virus og bakterier som sprer seg, men også slikt utøy som lus, veggedyr og kakerlakker. Disse insektene kan være smittebærere; veggedyr kan etter sigende overføre omkring 30 forskjellige sykdommer. Hvis en er skjødesløs med oppbevaring av mat og ikke sørger for å få fjernet kjøkkenavfall, skaffer en levevilkår for rotter og mus. Disse dyrene er ikke bare smittebærere, men ødelegger også maten. For å unngå dette bør en oppbevare matvarer på et trygt sted og sørge for at søppeldunker er godt tillukket, og at det ikke ligger matrester omkring dem.

Så har vi den praktiske siden av saken. Det gir større glede og tilfredshet å ha et velstelt og rent hjem; en finner lettere tingene sine, sparer tid og unngår irritasjon. Rene klær øker velværet, og de holder også lenger.

Tenk på andre

En annen viktig grunn til at en bør være renslig, er at en derved unngår å sjenere andre. En forkorter kanskje ikke livet ved å forsømme den personlige hygiene, men det kan forårsake ubehagelig lukt, som ofte i høy grad sjenerer andre. Deodoranter eller parfymer kan i noen tilfelle være nødvendige, men aldri for å skjule at en ikke har vasket seg ordentlig. Ustelt hår, sjuskete klær og skitten hud støter mange hvis selvrespekt krever at de holder seg rene og velpleide. Er det noen grunn til at en skulle sjenere slike mennesker? Vi bør gjøre mot andre det vi ønsker at andre skal gjøre mot oss. Vi foretrekker naturligvis at andre ikke sjenerer oss, og derfor bør vi ikke sjenere andre unødig ved å ha dårlige personlige vaner. — Luk. 6: 31.

Foreldre bør begynne tidlig med å lære barna betydningen av personlig renslighet. Barna bør få hjelp til å utvikle sin verdsettelse av de ting som er rene. Uttalelser som: «Se hvor pen denne nyvaskede skjorten er!» eller «Kjenn hvor godt det lukter av dette rene teppet!» kan bety mye for barnas syn på dette. De bør lære at de skal være rene på hendene og i ansiktet når de setter seg for å spise, når de legger seg, og når de går på skolen eller på kristne møter. Appellér til deres kjærlighet til foreldrene ved å vise dem at det betyr mye mer arbeid for mor og større utgifter for far hvis de ikke tar vare på klærne sine og holder rommene sine rene og pene. De bør også være rene på hendene når de tar i en bok, og spesielt når de blar i Bibelen. Slike vaner vil de ha nytte av hele livet.

Et prinsipp som en bør ha i tankene, er det som gjelder kristne tilsynsmenn, nemlig at de skal «ha godt vitnesbyrd av dem som er utenfor». Alle kristne bør ha godt vitnesbyrd av folk utenfor menigheten når det gjelder kroppslig og personlig renslighet og den måten de steller hjemmet sitt på. Kravene til renslighet er naturligvis ikke de samme overalt i verden. Hvordan det enn er med det, bør de kristne imidlertid være eksemplariske hva dette angår, og der hvor den alminnelige standard er sørgelig lav, bør de ved sin personlige handlemåte sette et godt eksempel for folk. — 1 Tim. 3: 7.

Når de kristne går fra dør til dør for å dele livets ord med andre, bør de i særdeleshet ønske å være omhyggelige med sitt personlige utseende. Selv om klærne ikke er så moderne, men enkle og alminnelige, bør de være rene. Det finnes ingen unnskyldning for å ha på seg en skitten skjorte når en utfører slik tjeneste. Skoene bør også være presentable, men det er klart at hvis en arbeider i et distrikt hvor det er mye støv eller søle i gatene, kan ikke skoene alltid være like blanke.

Ja renslighet er en god ting, av mer enn én grunn. Vi har den estetiske grunn, menneskets medfødte lengsel etter og behov for skjønnhet. Vi har også den sunnhetsmessige og hygieniske grunn. Vi lever kanskje ikke lenger selv om vi bader ofte, men det kan i hvert fall forhindre at vi sjenerer andre unødig, og så langt det står til oss, bør vi strebe etter å stå i et godt forhold til våre medmennesker. Vi bør ønske å gjøre et godt inntrykk og sette et godt eksempel. Renslighet vil hjelpe oss til å gjøre det. Alt dette er naturligvis av særlig stor betydning for de kristne, som er ambassadører for Guds rike.