Universets orden — hvem står bak den?
I DAG er det mange mennesker som ikke tror at det finnes en Gud. Noen har en slik oppfatning fordi de ikke forstår hva som er årsaken til det onde og til at menneskene må lide. Andre har mistet troen på grunn av kristenhetens forvirrende læresetninger og den beklagelige oppførsel som kristenhetens prester har vist opp gjennom tidene.
Av disse og andre grunner er det stadig flere mennesker som slutter å tro på en Gud og i stedet setter sin lit og sitt håp til mennesker og det de kan utrette. For hver dag som går, blir det imidlertid mer og mer tydelig at ingen av menneskenes planer har ført til virkelig fred og lykke. Menneskene ser tvert imot at vanskelighetene øker på alle områder.
Dette er grunnen til at enkelte av dem som studerer det materielle univers, finner noe som forvirrer dem. Hva er det? Jo, det er det at det hersker så stor uorden i menneskenes anliggender, mens det materielle univers er preget av stor orden. Hele universet er preget av en enestående harmonisk oppbygning på alle vitenskapelige områder, for eksempel på det astronomiske, det astrofysiske og det kjemiske område.
Hvis vi konsentrerer oss om de vitenskapelige data som er tilgjengelige, og ikke med hensikt ignorerer kjensgjerningene, kan den orden som preger universet, ikke forklares på en logisk måte uten at oppmerksomheten blir henledet på en intelligent, allmektig Førsteårsak, en Skaper.
Det sier seg selv at en slik Skaper, som har visdom og makt til å skape orden i universet, også har et sant og tilfredsstillende svar på hvorfor han har tillatt uorden blant menneskene. Det vil også være logisk å tro at han har et botemiddel.
Hvis vi tar i betraktning den enestående orden som gjør seg gjeldende i universet, vil det hjelpe oss til å forstå at universets Skaper ikke for alltid vil tillate uorden blant menneskene.
Universell orden
Fra det aller minste til det aller største, fra atomer til galakser, er universet preget av en helt enestående organisering.
Et atom er et vidunder av orden, et slags solsystem i miniatyr. Det består av en kjerne av protoner og neutroner som er omgitt av roterende elektroner. Et atom er så lite at en leketøysballong inneholder omkring 100 000 trillioner hydrogenatomer! Hvis et atom var så stort som et knappenålshode, ville atomene i et eneste sandkorn utgjøre en kasse på fire milliarder kubikkmeter!
En mente tidligere at protonene, neutronene og elektronene i atomene var materiens minste ’byggesteiner’. Men nå er det noen vitenskapsmenn som mener at protonene og neutronene i seg selv er ’solsystemer’. Det er mulig at de består av en kjerne som er omgitt av en vekslende sky av partikler.
Hvis det er tilfelle, vil dette utgjøre enda et uendelig lite ’planetsystem’ inne i et planetsystem som allerede er uendelig lite. Alt dette er så lite at den innerste kjerne ifølge en beregning sies å oppta bare en tusendel av en milliondel av en milliondel av hele rominnholdet i atomet.
I solsystemet — solen med dens roterende planeter og deres måner — finner vi den samme orden som i atomet. Boken Verden vi lever i sier: «Til tross for hele denne kompliserte mangfoldigheten, viser solsystemet likevel en orden og regelmessighet som alltid har gjort et dypt inntrykk på forskerne, og gitt dem en følelse av planetsystemets eiendommelige harmoni.»
På et enda større plan har vi galaksene, disse veldige systemer av himmellegemer som er ordnet som ’øyuniverser’. Hver galakse består av milliarder av stjerner og planeter. Denne gigantiske massen roterer omkring en midtakse på en måte som kan sammenlignes med den roteringen som foregår i et atom eller i solsystemet.
Men hvorfra stammer all denne forbløffende orden? Kan en ypperlig organisering komme i stand uten at det står en ypperlig organisator bak?
Basert på lover
Denne orden i universet er basert på universelle lover. Du er helt sikkert kjent med noen av dem, for eksempel tyngdeloven og treghetsloven.
Men det finnes mange andre lover som styrer de fysiske fenomener i universet. Det finnes lover for varme, lys, lyd og andre ting. Og mellom alle disse lovene eksisterer det sannsynligvis et innbyrdes forhold.
I sine siste leveår fant Albert Einstein fram til sin enhetsteori eller generelle feltteori. Boken The Universe and Dr. Einstein sier angående denne teorien: «Den framsetter et sett med universelle lover som antas å omfatte ikke bare det uendelige gravitasjonsfelt og det veldige elektromagnetiske felt i det interstellare rom, men også det ørlille, fryktinngytende felt inne i atomet.»
Når vi tenker på lover, er vi klar over at de kommer fra en lovgiver. Et skilt med ordene «Tråkk ikke på plenen» forutsetter at en eller annen har vært opphavsmann til en slik lov. Vitenskapsmenn taler om Newtons treghetslov og knytter den derved sammen med ham som oppdaget den. Men det var ikke han som laget denne fysiske loven; han bare oppdaget den. Hvem var det som laget den? Hvem er det som har laget alle de lover som styrer det materielle univers? Forutsetter slike overlegne lover ikke en overlegen lovgiver?
Einstein skrev: «Vitenskapsmennenes religiøse følelser gir seg utslag i vill begeistring og forbauselse over harmonien i naturlovene, som åpenbarer en slik overlegen intelligens at all systematisk tenkning og handling fra menneskenes side sammenlignet med den blir fullstendig betydningsløse refleksjoner.»
Biologen Cecil Hamann sa: «Når jeg ser en dråpe vann gjennom et mikroskop eller en fjerntliggende stjerne gjennom et teleskop, forundrer jeg meg over den fullstendige orden jeg ser — en orden som er så fullstendig at det er blitt utformet lover for å uttrykke dens gjennomførthet . . . Et eller annet sted bak all denne orden må det stå et høyere Vesen, for det kan ikke være orden og ikke eksistere noen lover uten en høyere tankegang.»
Universell matematikk
Fysiske lover kan uttrykkes ved hjelp av matematiske formler eller ligninger. Einstein framsatte for eksempel en ligning, som er blitt kalt historiens mest berømte ligning, nemlig E = mc2, og som betyr at energien i en gitt mengde materie tilsvarer massen multiplisert med kvadratet av lysets hastighet. Denne formelen var grunnlaget for framstillingen av atombomben.
Når velinformerte personer ser denne formelen, blir de minnet om det arbeid Einstein utførte i forbindelse med den. Når de ser andre formler som gir uttrykk for fysiske lover, vet de at en eller annen vitenskapsmann eller matematiker har skrevet dem ned. En matematisk ligning forutsetter at det står en matematiker bak.
Hva med matematikken i universet? Alle vitenskapsmenn anerkjenner følgende kjensgjerning som P. Rousseau ga uttrykk for i boken De l’atome a l’etoile (Fra atom til stjerne): «Universet åpenbarer virkelig at det er matematisk oppbygd, idet det fra dets minste til dets største deler blir styrt i samsvar med geometriens lover.»
Kan all denne matematiske presisjon i universet ha oppstått uten at det står en overlegen matematiker bak?
P. Dirac, som er professor i matematikk ved Cambridge universitet, skrev i Scientific American: «Et av naturens grunnleggende trekk ser ut til å være at grunnleggende fysiske lover blir uttrykt i matematiske vendinger av stor skjønnhet og makt, vendinger som gjør det nødvendig at en står på et høyt matematisk trinn hvis en skal forstå dem. . . . En kan kanskje beskrive situasjonen ved å si at Gud er en matematiker av meget høy klasse, og han gjorde bruk av en meget avansert matematikk da han skapte universet.»
Orden i levende ting
Det er ikke bare i det livløse, materielle univers det er orden; alt levende på jorden er preget av den samme orden. Slike vitenskaper som biologi og økologi bekrefter dette.
Den levende celle er den grunnenhet som alt liv på jorden er bygd opp av. Den består av en forbausende rekke forskjellige deler. I sin bok Les origines de la vie (Livets opprinnelse) sier den franske cytologen Joel de Rosnay: «Cellen er en fabrikk som er utstyrt med proteiner som tjener som råmaterialer, mens enzym-proteinene er travelt opptatt med å katalysere og kontrollere de myriader av reaksjoner som inntreffer samtidig i cellen.»
Denne samordning av myriader av forskjellige deler inne i cellen er i høy grad bemerkelsesverdig. Men like bemerkelsesverdig er hver celles samordning med myriader av andre forskjellige celler i for eksempel en slik organisme som menneskekroppen. Hva er det som kontrollerer alt dette? Hvordan er det mulig for hver del å vite nøyaktig hva den skal bli, hvor stor den skal vokse seg, og hva den skal gjøre?
En mener at det er et bestemt stoff, som er gjenstand for stor beundring fra vitenskapsmenns side, som gjør dette mulig. Det kalles DNA, som er en forkortelse for deoksyribosenukleinsyre. Det sies at DNA er den viktigste kjemiske sammensetning av genene, som er bærere av arveanleggene i levende ting.
DNA, som er plassert i cellens kjerne, kan sies å utgjøre en mikroskopisk datamaskin med en innebygd hukommelse. Denne «datamaskin» eller «konstruksjonstegning» gir tydeligvis på det rette tidspunkt og det rette sted instrukser for all den virksomhet som foregår i cellen. Dette innbefatter cellens vekst, deling og harmoniske samarbeid med andre celler.
DNA er et langt, trådlignende molekyl med en diameter på bare godt og vel to timilliondeler av en centimeter. På grunn av dets lange, smale form er det i likhet med et magnetisk lydbånd i stand til å lagre en mengde opplysninger. Det er blitt anslått at DNA-instruksjonene i en enkelt menneskelig celle ville fylle et konversasjonsleksikon på 1000 bind!
Vi forstår hvorfor de som gransker cellen, kaller den en ’mirakelfabrikk’. Og J. de Rosnay tilføyer: «Denne mirakelfabrikken kan, som vi har sett, ikke bare holde seg selv i god stand, men den kan også produsere både sine egne maskiner og dem som skal betjene dem!»
Hvilken maskin har ikke hatt en konstruktør? Hvilken operatør har ikke hatt en far?
Likevekt mellom levende ting
Alle de utallige livsformer som finnes på jorden, står i et sterkt avhengighetsforhold til hverandre, en avhengighet som har innvirkning på både deres antall og deres utbredelse. Både dyre- og plantelivet følger som helhet betraktet et atferdsmønster som én levende enhet.
Denne likevekt i naturen framgår av det nære samspillet mellom planter og dyr og mennesker. Dyr og mennesker innånder oksygen og avgir karbondioksyd. Plantene tar opp denne karbondioksyden og avgir oksygen. Den ene parten skaffer til veie det som er livsviktig for den andre parten.
Alle dyr og mennesker er også avhengig av plantene på en annen måte: Plantene skaffer til veie mat for dem. Hvis det ikke hadde vært noe planteliv på jorden, ville det heller ikke ha vært noe bevisst liv. Grønne planter er enestående fabrikker som produserer noe som ingen menneskelaget fabrikk kan produsere, nemlig mat av luft, vann og jordens bestanddeler. Den energien de trenger for å kunne gjøre dette, får de fra sollyset.
Plantene utfører denne oppgaven uten å ha hatt noen universitetsutdannelse i kjemi. Er det ikke tydelig at det må ha vært en annen som har uttenkt dette for dem?
Ateistiske «forklaringer» slår feil
Hele denne enestående orden og de lover som finnes i skaperverket, må ha en årsak, akkurat som hvert hus har en byggmester. Slike ting som lov og orden kan bare ha sin opprinnelse hos en kilde som er i stand til å uttenke slike ting, det vil si som har et sinn. Den orden og de lover som gjør seg gjeldende i universet, kan bare ha hatt sin opprinnelse hos det høyeste, lovgivende Vesen.
Den ateistiske teori som går ut på at «nødvendigheten» er ansvarlig for den orden vi finner i universet, er helt verdiløs. Den kommer fullstendig til kort når det gjelder det å gi en tilfredsstillende forklaring. Det er på ingen måte mulig ved hjelp av den å forklare den overveldende organisering som gjør seg gjeldende i hele universet. Det er det samme som å si: ’Det er slik fordi det er slik,’ en forklaring som er helt urimelig.
Alle de data som den moderne astrofysikk har skaffet til veie, viser dessuten at universet hadde en begynnelse. Det kan derfor ikke ha blitt til av seg selv, men det må ha vært en Førsteårsak, en som begynte det hele. Et fornuftig sinn trekker derfor etter å ha gransket bevisene den samme slutning som den bibelskribenten som under inspirasjon skrev følgende i 1 Mosebok: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» — 1 Mos. 1: 1.
Spørsmål som kan oppstå
Men, vil noen kanskje si, hvis det er slik som Bibelen sier, at «Gud er ikke uordens Gud», hvorfor eksisterer det da en slik uorden blant menneskene? (1 Kor. 14: 33) Hvorfor er det onde blitt tillatt i så lang tid? Har Gud en hensikt med jorden og menneskene?
Slike spørsmål er berettiget. Det er rimelig å stille slike spørsmål for således å få en opplyst tro på Gud. Og det er også rimelig å vente at en Skaper som har kunnet ordne et helt univers, også er i stand til å gi tilfredsstillende svar på slike spørsmål.
Det finnes rette svar på disse spørsmålene. Sannheten angående disse tingene er tilgjengelig, selv om mange har fart vill i sin søken etter den. Bibelen gir det løfte at Gud særlig i vår tid skulle «bringe orden i forholdene for mange folk». — Es. 2: 4, NW.
En av de ting som skjer når oppriktige mennesker blir kjent med Guds sannheter, er at de begynner å «smi sine sverd om til plogjern og sine spyd til vingårdskniver» og kommer til en ordning med hverandre.
Denne profetien får sin oppfyllelse på Jehovas vitner, som er mennesker som oppriktig har søkt etter sannheten. Den orden og harmoni som rår blant dem verden over uansett rase eller nasjonal opprinnelse, gjenspeiler den orden og harmoni som finnes i hele Guds skaperverk. En slik orden må kjennetegne dem som kjenner sannheten om Guds hensikter, og som blir ledet av Gud. (Joh. 13: 34, 35) Er dette virkelig tilfelle? Undersøk selv bevisene for det. Neste gang du får besøk av Jehovas vitner, så be dem om å vise deg hvorfor de har en så sterk tro på Guds eksistens, og hvorfor de har et slikt sikkert håp om en framtid i en ny ordning som Gud skal skape. Kom på deres møter og se selv hvilken innvirkning denne troen har på deres liv.
[Bilde på side 4]
Det ørlille atom med dets roterende elektroner er et vidunder av orden
[Bilde på side 5]
Vårt solsystem — solen med dens roterende planeter og deres måner — gjenspeiler en imponerende orden og harmoni
[Bilde på side 6]
Det lange, trådlignende DNA-molekyl, som er plassert i kjernen av en celle, kan sammenlignes med en datamaskin, idet det gir instrukser for all virksomhet i cellen
[Bilde på side 7]
Mennesker og dyr innånder oksygen og avgir karbondioksyd; planter opptar karbondioksyd og avgir oksygen — et eksempel på en enestående likevekt