«Ditt Ord er sannhet»
’Lykkelige er de barmhjertige — de skal bli vist barmhjertighet’
ET ORDTAK lyder: «Dyden er sin egen belønning.» Dette ordtaket er godt ment, for en som er dydig bare for å oppnå materiell belønning, er ikke virkelig dydig. Guds Ord forsikrer oss imidlertid om at Jehova Gud også belønner dydighet, det vil si godhet og rette gjerninger. Apostelen Paulus sier at vi for å behage Gud ikke bare må tro at han er til, men også at han lønner dem som søker ham. (Heb. 11: 6) Jesus Kristus, Guds Sønn, understreket det samme i Bergprekenen, hvor han sa: «Lykkelige er de barmhjertige, for de skal bli vist barmhjertighet.» — Matt. 5: 7, NW.
For mange mennesker betyr ordet «barmhjertighet» bare at den straff rettferdigheten krever, ikke blir fullbyrdet. Det å gjøre om en dødsstraff til livsvarig fengsel blir således betraktet som en barmhjertig handling. I Guds Ord blir ordet «barmhjertighet» mange ganger brukt i denne betydningen. Ordet «barmhjertighet» har imidlertid også en annen betydning, nemlig å vise godhet eller medfølelse og omtanke for trengende eller nødlidende, og det er som oftest i denne betydningen ordet blir brukt i Bibelen, både i de hebraiske og i de greske skrifter.
Da Jesus fortalte lignelsen om den barmhjertige samaritan og spurte om hvem som «viste seg som den manns neste som var falt iblant røvere», fikk han til svar: «Den som gjorde barmhjertighet imot ham.» I dette tilfelle var det tydeligvis ikke snakk om å la nåde gå for rett eller å tilgi, men om å vise medfølelse med en mann som var blitt rammet av en ulykke, en mann som var blitt slått og røvet. (Luk. 10: 36, 37) Og vi leser gjentatte ganger i evangeliene om mennesker som var uheldig stilt eller i nød, som ba Jesus om å ha barmhjertighet med dem, og de mente ikke at han skulle tilgi dem, at han skulle være overbærende mot dem, men at han skulle befri dem for deres lidelser.
Viser Gud virkelig barmhjertighet mot dem som er barmhjertige på denne måten? Historiske hendelser viser at det Guds Ord sier om dette, er sant. Et godt eksempel på hvordan Gud viste barmhjertighet i betydningen medfølelse mot en som hadde lagt denne egenskapen for dagen, har vi i Bibelens beretning om Tabita eller Dorkas. Det sies at hun var «rik på gode gjerninger og ga mange almisser [barmhjertighetsgaver, NW]» til de fattige. Da hun ble syk og døde, sendte de som hadde nytt godt av den godhet hun hadde vist, bud på apostelen Peter. Ved Guds hellige ånds hjelp var han i stand til å bringe henne tilbake til livet — i sannhet en barmhjertig handling mot henne. — Ap. gj. 9: 36—43.
Et annet eksempel på hvordan Jesu ord i Matteus 5: 7 ble anvendt, har vi i tilfellet med Kornelius, en romersk høvedsmann som bodde i Cesarea. ’Han var en from mann og fryktet Gud og ga mange almisser [barmhjertighetsgaver, NW] til jødene og ba alltid til Gud.’ Gud viste ham barmhjertighet; han besvarte hans bønner. Gud belønnet ham for den barmhjertighet han hadde vist, ved å la ham bli den første hedning som ble en sann kristen. Det betydde at han fikk nyte godt av Kristi gjenløsningsoffer, at han ble en av Jesu Kristi åndsavlede etterfølgere, og at han fikk håp om evig liv i himmelen. — Ap. gj. 10: 1, 2, 42—48.
Jehova Gud viser sin store kjærlighet, omsorg og medfølelse ved at han lar solen skinne og lar det regne både på de onde og på de rettferdige. Og «ved Guds nåde» smakte Jesus «døden for alle», noe som innebar at Gud også traff tiltak for at «alle de som er i gravene, skal høre hans røst, og . . . gå ut», ’både rettferdige og urettferdige’. (Heb. 2: 9; Joh. 5: 28, 29; Ap. gj. 24: 15) Men de som ønsker å dra full nytte av Guds nåde eller ufortjente godhet, som ønsker å kunne gjøre det til stadighet, som ønsker å fortsette å bli vist barmhjertighet, må også selv være barmhjertige. De må gjøre det til en vane å vise godhet eller barmhjertighet mot sine medmennesker.
Jesu lignelse om fårene og geitene, som står i Matteus 25: 31—46, og som får sin oppfyllelse i vår tid, viser likeledes betydningen av å vise barmhjertighet. I denne lignelsen forteller Jesus om noen, som sammenlignes med får, som på forskjellige måter viste godhet og barmhjertighet, som viste medfølelse med ham ved at de tok seg av hans «brødre». Hvordan viste de en slik medfølelse og barmhjertighet? Ved at de ga Kristi åndelige brødre noe å spise når de var sultne, ved at de kledde dem når de var nakne, og ved at de besøkte dem når de var syke eller i fengsel. Fordi de hadde gjort alle disse ting, sa Jesus at de skulle bli vist godhet, gunst og barmhjertighet: «Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll ble lagt!» Og de vil spesielt bli vist barmhjertighet ved at Gud beskytter dem på sin vredes dag.
I den kristne menighet og også innen familiekretsen er det mange anledninger til å vise barmhjertighet. Det kan hende at noen er nedtrykt, motløse, tilbakeholdne eller sjenerte. Å ’trøste de mismodige’ er virkelig å vise barmhjertighet, og når en gjør det, kan en selv vente å bli vist barmhjertighet, for «den som velsigner [den gavmilde sjel, NW], skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket». (1 Tess. 5: 14; Ordspr. 11: 25) Slike barmhjertighetsgaver er ikke begrenset til åndelige ting. Apostelen Johannes viser at de kristne også kan vise kjærlighet ved å gi materielle ting til medkristne som er i nød. Gjør du det? — 1 Joh. 3: 17, 18.
De kristne må være villige til å vise barmhjertighet mot hverandre, og de blir også rådet til å gjøre det med glede. «Den som gjør barmhjertighet, gjøre det med glede!» skrev apostelen Paulus. De bør ikke gjøre det «med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver». En som viser barmhjertighet med glede, viser virkelig barmhjertighet og godhet; det er i seg selv en barmhjertig handlemåte, ettersom det gjør det hyggeligere å bli vist barmhjertighet. Er det mulig for oss å hjelpe en medkristen som trenger å bli styrket åndelig sett, eller som er i nød materielt sett? — Rom. 12: 8; 2 Kor. 9: 7.
I tillegg til at Jehova Gud viser oss barmhjertighet fordi vi selv viser barmhjertighet, kan vi også vente å bli vist barmhjertighet av dem som vi har vist barmhjertighet, når de kommer på fote igjen. Dette framgår av Jesu ord: «Gi, så skal eder gis!» — Luk. 6: 38.
Samtidig som vi viser barmhjertighet og godhet mot dem som er i nød, enten det nå er på det åndelige eller det materielle plan, bør vi naturligvis også være villige til å tilgi. I en av sine lignelser fortalte Jesus for å belyse dette om en tjener som var blitt ettergitt en stor gjeld, men som selv ikke var villig til å ettergi en ubetydelig gjeld som en annen skyldte ham. Herren sier til tjeneren: «Du onde tjener! all din gjeld etterga jeg deg, fordi du ba meg; burde ikke også du forbarme deg over din medtjener, liksom jeg forbarmet meg over deg?» Jesus avsluttet lignelsen med å si: «Således skal også min himmelske Fader gjøre med eder om ikke enhver av eder av hjertet tilgir sin bror.» Begivenheter som vil finne sted i den aller nærmeste framtid, vil uten skygge av tvil bevise at også det Bibelen sier angående dette, er sant. — Matt. 18: 23—35.