Er en snill hund helt ufarlig?
HUNDENE formerer seg mye hurtigere enn vi mennesker. Fra 1930 til 1960 ble tallet på hunder i De forente stater firedoblet, mens landets befolkning i samme periode ikke engang ble fordoblet.
I selve New York er det en halv million hunder. Det er imidlertid langt færre enn i London, hvor det er 700 000 hunder, og i Mexico City, hvor det er en million av dem. Selv om noen av dem er folkevonde — det ble meldt fra om cirka 25 000 tilfelle av hundebitt i New York i 1969 — er det store flertall av dem snille. Vil det si at alle snille hunder er helt ufarlige?
Hvis en skal dømme etter den måten enkelte mennesker behandler hundene på, må en tro at det er tilfelle. De nøler ikke med å klappe omtrent hver eneste vennlig hund de ser, og de lar dem kanskje til og med slikke dem på hendene og i ansiktet. Er det forstandig?
Ikke alle hunder er ufarlige
Det hender at hunder kommer i berøring med giftige planter og får pelsen besatt av giftstoffer. Har du noen gang klappet en hund og senere fått utslett? Enkelte som lider av allergi, har også merket at de føler et visst ubehag når det er en hund i nærheten. Når hunden blir fjernet, føler de seg bedre.
Hunder kan også få ringorm og ved berøring spre den sopp som forårsaker denne hudsykdommen, til mennesker. The Complete Dog Book, som er utgitt av den amerikanske kennelklubb, sier: «Barn som er sammen med angrepne hunder, blir ofte smittet.» Selv om hundene er snille, kan de således være bærere av denne svært smittsommne, men riktignok ikke særlig alvorlige, sykdommen.
Hundegalskap er derimot en av de mest fryktede sykdommene. Den blir som oftest overført til mennesker ved hundebitt, skjønt bitt fra andre dyr også kan overføre smitte. En hund som er angrepet av hundegalskap, kan i de første stadier av sykdommen virke enda snillere enn vanlig. Men den blir lett irritert, og hvis den blir løftet opp, kan det være at den biter og overfører en sykdom som i de fleste tilfelle fører til døden.
Så har vi hunder som er snille nok, men som har lopper som ikke er det. Disse loppene angriper også mennesker og kan være smittebærere. Dr. Deane P. Furman, en ekspert i parasittologi, sier om lopper: «Enhver husmor bør sørge for å bli kvitt dette utøyet så hurtig som mulig.»
Det er tydelig at ikke alle hunder er ufarlige. En oppslagsbok om hunder, The New Dog Encyclopedia (1970), redegjør for hvilke bakterie- og soppinfeksjoner hunder blir utsatt for, og sier: «Mange av disse sykdommene berører den offentlige helsetilstand, fordi de angriper andre dyr og mennesker. En må særlig være forsiktig med smittebærende dyr der hvor det er barn, gamle og slike som har fått sin motstandskraft nedsatt på grunn av andre sykdommer.»
Ekskrementer en smittekilde?
Flere hunder er ensbetydende med flere hundeekskrementer. En stor hund etterlater seg over et halvt kilo ekskrementer om dagen, mens gjennomsnittet for alle hunder ligger på cirka 340 gram. Det blir til sammen over 60 000 tonn ekskrementer i året bare etter hundene i New York, foruten mange millioner liter urin! Kan disse etterlatenskapene forårsake sykdommer?
Ja, det kan de. De kan for eksempel spre leptospirose, som vanligvis kalles Weils sykdom når den rammer mennesker. Det anslås at 50 prosent av alle verdens hunder en eller annen gang er blitt smittet av leptospirose. Mennesker kan bli smittet når de kommer i berøring med utskillingsprodukter fra hunder, særlig med urin. Om denne sykdommen sier Preventive Medicine and Public Health, som er redigert av Philip E. Sartwell:
«Leptospirose er utbredt over hele verden. Etter hvert som legene er blitt mer oppmerksom på sykdommen og det er blitt mer alminnelig å anvende laboratoriemessige metoder for å stille diagnose, har det vist seg at leptospirose hos mennesker er mye mer alminnelig enn en før trodde. Fordi symptomene på de mildere former av sykdommen, som ikke innbefatter gulsott, er så forskjellige, vil den ikke bli oppdaget med mindre prøver blir undersøkt i et laboratorium. Symptomene kan være begrenset til, et plutselig feberanfall med frysninger, hodepine, oppkast og smerter i armer og bein, i ledd og muskler. I løpet av mellom en uke og ti dager blir pasienten bedre.»
Noen steder hender det også at hunder får ekinokokkbendelorm. Eggene til disse ormene kommer ut med hundens avføring. Mennesker som klapper infiserte hunder eller blir slikket av dem, kan få disse mikroskopiske eggene på hendene, og hvis de får dem i seg, kan de få hydatidesykdom eller ekinokokksykdom. I Uruguay er svin og kveg ofte hjemsøkt av denne sykdommen, og det blir hvert år påvist hydatidesykdom hos cirka 500 mennesker, hvorav om lag 50 dør. Hydatidesykdom opptrer i hele den sørlige delen av Sør-Amerika, i Sør-Australia, på Tasmania, i New Zealand, i Afrika og i Midt-Østen, hvor den i forskjellig grad angriper mennesker. Sykdommen opptrer overraskende hyppig blant eskimo- og indianerbefolkningen i Canada, men sjelden lenger sør i Nord-Amerika. Her i landet har den vært mest utbredt i Nord-Norge, men er nå ganske sjelden.
Hunder får slik bendelorm når de spiser innvoller fra sauer, kveg eller griser som har de ørsmå hodene til ormene i seg. Disse hodene fester seg til hundens tarmvegger, hvor de vokser til de er cirka en halv centimeter lange. En hund kan være vert for mange tusen slike voksne ormer og skille ut en million egg i uken!
Hvis en mellomvert — enten blant mennesker, kveg eller griser — får disse eggene i seg, blir de utklekt i tarmene og trenger seg så gjennom tarmveggene og baner seg vei til forskjellige organer og vev, spesielt leveren. Her blir det dannet en ekinokokkblære, og i denne utvikler fostret seg til et bendelormshode. Selv om det ikke blir dannet en utvokst orm i mellomverten, kan blæredannelsen medføre sykdom og til og med død for verten, enten det er et menneske eller et dyr.
Hunder som har slike bendelormer, er altså en mulig smittekilde for både dyr og mennesker. De kan utgjøre en virkelig fare for sunnheten. Men er hunder som har andre, mer alminnelige typer for orm, også farlige?
De blir i alminnelighet ikke regnet for å være det, men det er interessant å merke seg hva Scientific American for september 1966 sa: «Hunder og katter utgjør kanskje ’en betydelig fare for den offentlige helsetilstand’, har tre engelske forskere konkludert etter å ha undersøkt mennesker som er blitt smittet av innvollsorm som er alminnelig hos kjæledyr. Ormens egg, Toxocara canis og T. cati, kan overføres til mennesker. . . .
«Undersøkelser som er blitt foretatt i England og USA, viser at én av fem hunder og katter som holdes som selskapsdyr, er vert for denne innvollsormen, og forholdet er sannsynligvis mye høyere i tropene. Forskerne trekker den slutning at toxocariasis angriper temmelig mange mennesker, at sykdommen sannsynligvis kan spre poliomyelitt og forårsake epilepsi, og at det godt kan være at den har forbindelse med en rekke andre sykdommer, særlig i tropene.»
Det bør ikke overraske noen at hunders avføring kan inneholde sykdomsframkallende organismer, og at disse kan infisere mennesker. Er det ikke en kjent sak at mennesker selv ofte er smittebærere? Jo, og det er derfor viktig at vi sørger for å ha skikkelige kloakkanlegg, slik at vi kan bli kvitt våre potensielt farlige ekskrementer.
Hva som kan gjøres
Mener vi så at vi bør unngå all kontakt med hunder, ettersom de kan overføre sykdommer til mennesker? Nei, for da ville vi også måtte si at det ville være best å unngå kontakt med mennesker, ettersom de også kan være smittebærere. Men vi vil gjerne understreke at en bør være klar over at hunder kan være en smittekilde. Og selv om en hund er snill, er det ikke dermed sagt at den er ufarlig. Det er ikke uten grunn at Bibelen omtaler hunden som et urent dyr. — Ordspr. 26: 11.
Det beste vil derfor være å vise en rimelig forsiktighet når en er i nærheten av hunder. Det vil ikke være klokt av oss å klappe en hvilken som helst hund eller la den slikke oss, selv om det er en snill hund. Hunden kan ha en smittsom sykdom, eller den kan ha snust på en syk hund eller slikket den i enden. Den har kanskje nettopp veltet seg i støv eller skitt som inneholder sykdomsvekkende organismer. Og selv om du kjenner hunden godt, er det høyst uhygienisk å la den slikke deg i ansiktet eller spise av tallerkenen din eller la den gjøre fra seg på et sted hvor mennesker kan komme i berøring med ekskrementene.
Du må særlig være på vakt hvis du vet at det finnes hunder i nabolaget som sprer smitte eller sykdommer. Hvis det for eksempel opptrer hydatidesykdom der du bor, bør du la være å gi hunden din rått kjøtt og passe på at den ikke får adgang til kjøttavfall. I Uruguay, hvor denne sykdommen er alminnelig utbredt, er dette forbudt ifølge loven. Ignorer ikke slike lover.
Du bør også forvisse deg om at ditt forråd av drikkevann ikke blir besmittet av hunder eller deres ekskrementer. Vis lignende forsiktighet med hensyn til matvarer. La for eksempel ikke hunder løpe omkring og leke i kjøkkenhagen. Her i landet blir det foretatt omhyggelig kontroll av kjøttvarer, men en bør likevel passe på at kjøttet er stekt eller kokt.
Det var vår kjærlige Skapers hensikt at vi skulle glede oss over dyrene. Men det er samtidig viktig at vi viser god dømmekraft og husker at en snill hund ikke nødvendigvis er helt ufarlig.