Vær på vakt mot kjønnssykdommer
I DAG øker antall tilfelle av kjønnssykdommer over hele verden i en slik grad at det kan betegnes som en av de verste former for forurensning som gjør seg gjeldende i vår tid. Nødvendigheten av å være på vakt mot disse sykdommene er større enn noensinne. Kjønnssykdommene sprer seg så voldsomt at en ikke lenger snakker om en epidemi, men om en pandemi.
Det er blitt slått alarm i England og Wales, i Canada og Frankrike, i Sverige, Polen og Nederland, i Det fjerne Østen og i Latin-Amerika. Når det gjelder De Forente stater, var det i 1970 en økning på 16 prosent i antall tilfelle av gonoré og en økning på åtte prosent i antall tilfelle av syfilis i forhold til året før. Det er blitt anslått at det i tillegg til dette er om lag 500 000 tilfelle av syfilis som ikke er blitt anmeldt. Her i landet har det også vært en betydelig økning. I Oslo var det i 1970 en økning på 17 prosent i antall tilfelle av gonoré, og i hele landet ble det registrert 7500 tilfelle.
I noen amerikanske byer er tallene blitt fordoblet eller til og med tredoblet i forhold til året før. I Houston i Texas sies det å være en «galopperende epidemi av kjønnssykdommer», og i Los Angeles hadde seks prosent av de kvinner som fikk barn i fjor, gonoré. Helsemyndighetene i USA opplyser at når det gjelder syfilis, er situasjonen foruroligende, men med hensyn til gonoré er den nesten helt fortvilt.
«Største trusel mot tenåringenes helse»
Dette skrev et av USA’s største tidsskrifter for piker i tenårene angående kjønnssykdommer, og det med god grunn. I San Francisco er det en 20 prosents sjanse for at en high school-elev kommer til å pådra seg en kjønnssykdom før han eller hun er ferdig med skolen. I De forente stater er antall tilfelle av gonoré blant tenåringer i alderen 15—19 år tre ganger så høyt som gjennomsnittet for hele landet for alle aldersgrupper til sammen. I løpet av de siste fem år har økningen i antall tilfelle av kjønnssykdommer blant tenåringer økt over 1000 prosent! Her i landet har det også vært en sterk økning i antall tilfelle av kjønnssykdommer blant tenåringer. I 1960 ble det registrert at 45 av 10 000 tenåringer hadde gonoré, og i 1970 var tallet 200 pr. 10 000.
Noen av pasientene er svært unge. I Polen ble det for ikke lenge siden registrert 64 tilfelle av kjønnssykdommer blant barn i alderen fra ti til 14 år. I Philadelphia ble det i fjor konstatert 50 tilfelle av kjønnssykdommer blant barn under ti år. I Memphis i Tennessee ble en fem år gammel gutt behandlet for en kjønnssykdom som han hadde pådratt seg ved intimt samvær med en ni år gammel pike! Da piken ble bedt om å oppgi navnene på sine andre partnere, nektet hun.
Syfilis og gonoré
Syfilis er den farligste kjønnssykdom, mens gonoré er den som er mest utbredt. Angående syfilis sier Boyds Textbook of Pathology: «Dette er den mest snikende av alle sykdommer. Den er en mester i å forstille seg. Det er neppe en overdrivelse å si at det ikke finnes det symptom som den ikke kan forårsake.» Det er også blitt sagt at den som vet alt om syfilis, vet alt om legevitenskap. Den overføres nesten utelukkende ved kjønnslig omgang, og kvinner som har denne sykdommen, kan smitte sine ufødte barn, selv om sykdommen ikke er arvelig.
Syfilis, som forårsakes av en meget aktiv, liten korketrekkerformet mikrobe, har tre stadier. I det første stadium dannes det et sår på det sted hvor smittestoffet har trengt inn i huden. I løpet av to til tre måneder inntrer det mer alvorlige, annet stadium. Dette stadiet karakteriseres ved kuldegysninger, feber, hodepine, slimavsondrende utslett i munnhulen og håravfall.
I en tredjedel av tilfellene er det også et tredje stadium. Det kan inntre noen måneder eller noen år etter det andre stadiet, selv om det undertiden ikke inntrer før ti eller 20 år senere. De organer som oftest blir angrepet, er hjernen, ryggmargen, øynene, leveren og hjertets blodkar. Det sies at mellom fem og åtte prosent av alle tilfelle av sinnssykdom er en følge av en kjønnssykdom. En hjernespesialist oppdaget nylig i forbindelse med 226 personer som led av mentale forstyrrelser som en ikke kunne finne årsaken til, at de var blitt behandlet for syfilis flere år tidligere.
Gonoré forårsakes av de små, kaffebønneformede mikrober som kalles gonokokker. Sykdommen overføres som regel utelukkende ved kjønnslig omgang. Symptomene kommer etter 3—5 døgn i form av svie under vannlating, utflod og ved at det mannlige kjønnsorgan blir rødt og ømt. Åtte av ti kvinner har ingen synlige symptomer.
Selv om gonoré ikke har de samme tragiske følger som syfilis, kan sykdommen føre til sterilitet hos både menn og kvinner og resultere i kronisk invaliditet hos de sistnevnte. Den kan forårsake blindhet hos spebarn, idet de kan bli smittet under fødselen. Det blir anslått at 20 prosent av alle tilfelle av blindhet skyldes kjønnssykdommer.
Ting som hindrer bekjempelsen av kjønnssykdommer
Det sies at en av de ting som i stor utstrekning hindrer bekjempelsen av kjønnssykdommer, er privatpraktiserende legers uvillighet til å rapportere tilfellene til helsemyndighetene, til tross for at loven krever at de skal gjøre det. Åtte av ni tilfelle blir ikke rapportert, øyensynlig for å beskytte pasientene.
Likegyldighet både fra offentlighetens og legenes side er også en stor hindring. De fleste som kommer for å bli behandlet for kjønnssykdommer, ser ikke ut til å være særlig foruroliget over at de har pådratt seg en slik alvorlig sykdom, og de føler seg heller ikke særlig skamfulle. Noen pasienter kommer tilbake så ofte som seks ganger i løpet av et år, og hver gang er de blitt smittet på nytt. Som en lege sarkastisk bemerket: «Utøy er ikke halvparten så motstandsdyktig overfor medikamenter som pasienter er overfor forebyggende veiledning.»
Det faktum at de mikrober som forårsaker kjønnssykdommer, blir mer og mer resistente overfor antibiotika, er også en av de ting som hindrer bekjempelsen av disse sykdommene. Noen mikrober reagerer ikke i det hele tatt på medikamenter, og til dem som gjør det, kreves det nå 70 ganger så mange enheter penicillin som det gjorde før i tiden, det vil si fem millioner enheter i stedet for 75 000!
Noe som også er en hindring, er det at folk reiser mye. En prostituert i USA hadde i løpet av seks måneder forbindelse med 310 menn som hørte hjemme i over 36 forskjellige stater og tre andre land.
Årsaker til økningen
En av de ting som er årsak til at kjønnssykdommene sprer seg som en pandemi, er P-pillen. På grunn av den har folk gått bort fra andre former for befruktningshindrende midler og har dessuten flere tilfeldige seksuelle forbindelser. Leger har imidlertid advart om at kvinner som tar P-piller, er mer utsatt for å pådra seg gonoré.
En annen faktor er homoseksualitetens utbredelse. Homoseksuelle personer har oftere løse erotiske forbindelser enn andre, og er mer uvillige til å gå til lege for å bli behandlet.
Bruk av narkotika er også en av de ting som bidrar til utbredelsen av kjønnssykdommene. Marihuana har en seksuelt stimulerende virkning på mange. Det samme kan sies om alkohol. I Polen hadde tre femtedeler av dem som hadde pådratt seg en kjønnssykdom, vært beruset på det tidspunkt de pådro seg sykdommen.
Men mer enn noe annet er det det moralske sammenbrudd som er skyld i at kjønnssykdommene sprer seg som en pandemi. Menn behøver ikke lenger å oppsøke prostituerte, ettersom så mange unge kvinner i deres egen bekjentskapskrets er villige partnere. Popmusikk oppmuntrer ofte til umoralsk oppførsel, og forretningsverdenen legger vekt på sex i sin reklame.
Foreldrenes ansvar
Foreldrenes ettergivenhet har i høy grad bidratt til det moralske sammenbrudd. En far betalte til og med for sin tolv år gamle sønns intime forbindelse med en prostituert! Selv om ikke mange fedre vil gå så langt, er det mange som tar det som en selvfølge at deres barn har førekteskapelige kjønnslige forbindelser. En far skrøt således av at det ikke var så farlig, da hans to sønner på henholdsvis 15 og 18 år hadde pådratt seg en kjønnssykdom, for han hadde gitt dem fullstendige opplysninger om hva de skulle gjøre i et slikt tilfelle. Det var også en mor som sa til sin datter: «Det er i orden hvis du ikke kan få deg selv til å fortelle meg noe. Men hvis du noen gang pådrar deg en kjønnssykdom, må du straks gå til lege og bli behandlet, og du må forsøke, ja, du er simpelthen nødt til å holde deg borte fra dem som smittet deg.»
Et populært helsetidsskrift gikk inn for å «beskytte» ungdommen mot kjønnssykdommer. Hvordan? Ved å få foreldre til å agitere for å få vedtatt lover som ga leger rett til å behandle ungdommer for kjønnssykdommer uten at foreldrene visste om det eller først ga sitt samtykke. Dette ville gi legene anledning til å avgjøre hvorvidt de skulle underrette foreldrene, ektefellen eller andre nære slektninger om et tilfelle av kjønnssykdom, og det ville gjøre det umulig å anlegge sak mot en lege fordi han fulgte en slik handlemåte.
Det som trengs, er ikke slike lover. For å beskytte sine barn mot det seksuelle forderv må foreldrene begynne på et tidlig tidspunkt (ifølge en autoritet før barna er seks år gamle) og gradvis gjøre dem kjent med forskjellige ting angående kjønnslivet. De må på en overbevisende måte vise dem hvorfor visse handlinger er urette og kan få skadelige følger. Hvis foreldrene skal kunne vinne sine barns tillit, må de vise dem uselvisk interesse. Hvis de ønsker at deres barn skal ta dem alvorlig, må de selv sette det rette eksempel’. Foreldre kan ikke vente at det skal lykkes dem å få sine barn til å anta høye moralnormer, hvis de ikke selv lever i samsvar med slike normer.
Hvis foreldrene viser sine barn oppriktig interesse og kjærlighet, er det lettere for dem å fastsette visse regler og vente at deres barn lydig skal følge dem. Noen av disse regler kan være det å forby dem å danse uanstendige danser, avtale stevnemøter og ha «fast følge» før de tenker på å gifte seg og er forberedt til å påta seg det ansvar som et ekteskap medfører.
De unges ansvar
Hvis de unge skal kunne beskytte seg mot kjønnssykdommer, må de passe på at de ikke betrakter det å tilfredsstille sine kjødelige lyster som et mål i seg selv. De må være på vakt mot det å søke spenning ved å eksperimentere med narkotika og innlate seg på ulovlige kjønnslige forbindelser. Alt dette er i virkeligheten et utslag av de unges opprør mot den eldre generasjon. Det sies at de fleste unge som pådrar seg en kjønnssykdom, ser ut til å stå i et dårlig forhold til sine foreldre.
De som har førekteskapelige kjønnslige forbindelser, må betale en høy pris i form av dårlig samvittighet, mangel på selvrespekt, uønskede svangerskap, aborter og kjønnssykdommer. Et blad for piker i tenårene stilte følgende spørsmål: «Hvordan skal så en pike kunne føle seg trygg? Hvordan skal hun kunne unngå å pådra seg syfilis og gonoré, to sykdommer som kan få slike tragiske følger?» Det ble deretter sagt: «Den eneste sikre måten å unngå en kjønnssykdom på er ikke å ha kjønnslig omgang.» Ja, naturligvis! Hvis det ikke hadde eksistert slike ting som utukt og ekteskapsbrudd, ville ikke kjønnssykdommene ha spredt seg slik de nå gjør.
Kjønnslig omgang utenfor ekteskapet galt og skadelig
Skaperen har gitt menneskene den gave som består i kjønnslig omgang og evnen til å formere seg, og han har rett til å fastsette regler for hvordan disse gaver skal anvendes. Hans Ord sier: «Ekteskapet være i akt og ære hos alle, og ektesengen usmittet! for horkarler og ekteskapsbrytere skal Gud dømme.» (Heb. 13: 4) Kjønnslig omgang innenfor ekteskapet er ærbart og hellig; det er bare der slik omgang vil være riktig. Mennesket ble ikke skapt for å etterligne dyrene, som følger sine instinkter. Dyrene kan gjøre det uten at det skader dem, men det kan ikke menneskene. Hunder får ikke kjønnssykdommer!
Bibelen viser tydelig at kjønnslig omgang utenfor ekteskapet vekker Guds vrede. (Gal. 5: 19—21; Matt. 15: 18—20; 1 Kor. 6: 9—11; Åpb. 22: 15) Hvis innvigde kristne følger en slik løsaktig handlemåte, fører det også til at de kommer i et urett forhold til den kristne menighet og blir utstøtt av den. En person som innlater seg på ulovlige kjønnslige forbindelser, synder også mot den som han har en slik forbindelse med. — 1 Kor. 5: 1—13.
Og ettersom det er fare for at en slik person skal pådra seg en kjønnssykdom, synder han også mot sitt eget legeme. (1 Kor. 6: 18) Hvor slående er ikke den vise kong Salomos beskrivelse av hvordan det vil gå med en som dåraktig følger en slik handlemåte: «Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte lepper forførte hun ham. Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes, inntil pilen kløver hans lever — liksom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.» — Ordspr. 7: 21—23.
Det er ikke bare fare for at en slik handlemåte skal resultere i varige, fysiske skader på kroppen, men det er også fare for at det skal gå ut over lykken i ekteskapet. Det at en avholder seg fra å ha kjønnslig omgang før ekteskapet, hever det ekteskapelige forhold opp på et mye høyere plan. Det gjør det også mer sannsynlig at begge parter vil være trofaste mot hverandre. Som det er blitt konstatert: «Ikke noe sosiologisk studium har noen gang vist at førekteskapelige forbindelser eller ekteskapsbrudd bidrar til å skape et lykkeligere ekteskap.»
Noe annet en heller ikke bør overse, er at det å innlate seg på ulovlige kjønnslige forbindelser ofte er ensbetydende med at en begår en synd mot den neste generasjon. I fjor ble det i De forente stater rapportert nesten 300 tilfelle av medfødt syfilis. Og er ikke alle de tilfelle da kvinner aborterer, føder dødfødte eller blinde barn eller blir sterile fordi de har pådratt seg en kjønnssykdom, synder som blir begått mot den neste generasjon?
Vi kan ikke komme utenom det. Guds Ord er sant. Det stempler kjønnslig omgang utenfor ekteskapet som synd og sier at «den lønn som synden gir, er døden». Det inneholder dessuten følgende advarsel: «Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte; for det som et menneske sår, det skal han og høste. For den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet; men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden.» — Rom. 6: 23; Gal. 6: 7, 8.