Hva går De forente nasjoner i møte?
DEN 24. oktober hvert år feirer De forente nasjoner årsdagen for FN-paktens ikrafttreden. Ved denne anledning blir en spesiell konsert framført i Generalforsamlingens sal. Et musikkstykke som av og til blir spilt, er den mektige korsatsen i Beethovens niende symfoni. En mener tydeligvis at ordene om menneskenes brorskap i dette musikkstykket er i samsvar med De forente nasjoners ånd og formål.
Men kan vi nå, etter at FN har eksistert i 26 år, si at organisasjonens medlemmer har levd i samsvar med ordene «Alle mennesker skal være brødre», som er blitt sunget på en så gripende måte? Har alle de møtene som har vært holdt nettopp i Generalforsamlingens sal, hvor disse vakre ordene er blitt sunget, vært preget av stor enhet?
Nei, verden har i stedet i de senere år vært vitne til enkelte svært stormfulle møter i de imponerende FN-bygningene på Manhattan. Dette har fått stadig flere tenkende mennesker til sterkt å tvile på at FN i det hele tatt har noen framtid. De er blitt berøvet sine illusjoner når det gjelder FN. Kanskje du er en av dem?
På den annen side er det enkelte som mener at de problemer som FN har å kjempe med, ville kunne løses hvis enkelte forandringer ble foretatt. Hva mener du?
Vil forandringer være til hjelp?
Cyrus R. Vance, forhenværende ambassadør for De forente stater ved fredsforhandlingene i Paris, sa nylig: «Det er tydelig at vi er i ferd med å gå inn i en ny fase i De forente nasjoners historie. Dette er en svært avgjørende tid, en tid da vi må forsøke å gjøre organisasjonen til det den må være hvis verden skal bli det den bør være.»
Er forandringer innen FN løsningen? La oss for eksempel se på den forandringen som ble foretatt under Koreakrigen i begynnelsen av 50-årene. Den gangen ble det vedtatt en resolusjon som gikk ut på at det skulle være nok med 2/3 flertall for å omstøte et veto som var blitt nedlagt av et av medlemmene av det innflytelsesrike Sikkerhetsrådet. En trodde at denne forandringen skulle sette en stopper for ethvert forsøk som et medlem av Sikkerhetsrådet måtte gjøre på å legge hindringer i veien for De forente nasjoners fredsbestrebelser.
Denne forandringen var imidlertid ikke drastisk nok, noe kjensgjerningene etter den tiden har vist. I en krisesituasjon viste det seg ofte at det ikke var mulig å skaffe til veie det 2/3 flertall som var nødvendig for å omstøte et veto. Den innflytelse en større nasjon i Sikkerhetsrådet har, innvirker i stor utstrekning på hvordan medlemmene av Generalforsamlingen stemmer.
Forsøkene på å løse krisen mellom India og Pakistan nylig ble således vanskeliggjort av vetoretten i Sikkerhetsrådet. Dette fikk den pakistanske utenriksministeren til å utbryte under et møte som ble holdt av dette rådet: «Vi er blitt stanset av vetoretten. La oss reise et monument over vetoretten. La oss reise et monument over maktesløsheten og ugudeligheten.»
Er det så noen grunn til å håpe på at mer omfattende forandringer vil kunne forbedre FN? Hva viser organisasjonens historie inntil nå? I 1966 uttalte en redaktør av publikasjonen Human Events, som kommer ut i Washington, D.C., at «bare en drastisk reform vil redde [De forente nasjoner] fra den skjebne som rammet Folkeforbundet [som sviktet i 1939]». I 1970 ble det fortsatt anmodet om at det måtte bli gjennomført reformer, for New York Times hadde da en artikkel som hadde tittelen «En anmodning om å reformere FN». Den framholdt at det burde tas opp til overveielse «hvordan en gjennomgripende forandring og reorganisering av [De forente nasjoner] best kan gjennomføres».
De kommentarer som den samme avisen kom med ved avslutningen på FN’s 26. sesjon i desember i fjor, ga imidlertid ikke uttrykk for særlig store forhåpninger. «Det var ingen som ved slutten av sesjonen ærlig og oppriktig kunne si at organisasjonen hadde fått en lovende, ny start. . . . En hadde en sterk følelse av at De forente nasjoner ville fortsette å virke slik som den har gjort tidligere, travelt opptatt med underordnede spørsmål, men lammet eller ignorert av stormaktene når viktige saker skal avgjøres.»
Hvorfor blir det ikke foretatt større forandringer? J. Russell Wiggins, tidligere ambassadør for De forente stater ved De forente nasjoner, svarer: «Forsøk på å forandre systemet ville skape enda større problemer.» Det er tydelig at De forente nasjoner ikke blir forbedret. For mange ser det tvert imot ut til at organisasjonen er i ferd med å gå i oppløsning.
Hva med det den har oppnådd?
På spesielle felt har De forente nasjoner gitt enkelte verdifulle bidrag. Det er for eksempel tilfelle når det gjelder undervisning, helsestell, hjelp til fattige og utviklingen av jordbruk og industri.
Det organisasjonen har oppnådd på disse områder, er imidlertid av liten betydning sammenlignet med de store problemer verden er stilt overfor. Det er blitt truffet tiltak for å bekjempe fattigdom, sykdom og sult, men disse problemene er ikke på langt nær blitt overvunnet. I 1965 beklaget tidsskriftet Saturday Review den kjensgjerning at FN «har problemer med å bygge bro over den kløft som skiller de nasjoner som har noe, fra dem som ikke har noe. Sørgelig nok blir denne kløften større for hver dag som går». Og hvis du tenker på de meldinger om hunger, fattigdom og sykdom i India, Pakistan og enkelte afrikanske land som har kommet i løpet av det siste året, vil du måtte si at det fortsatt ikke har lykkes å bygge bro over denne kløften.
Det er enkelte som hevder at en stor ting som FN har oppnådd, er at organisasjonen har avverget at en større krig har brutt ut. Grunnen til det er at FN er et sted hvor en kan snakke om tingene. Og som Winston Churchill en gang sa: «Ordkrig er bedre enn storkrig.» Dette kan nok høres fornuftig ut, men tidligere generalsekretær U Thant advarte en gang om at De forente nasjoner var i ferd med å bli «et forum for debatter og ikke noe annet».
Et realistisk tilbakeblikk på verdens historie i løpet av de 26 år FN har eksistert, viser at nasjonene altfor ofte har betraktet krig som en bedre og mer effektiv løsning enn forhandlinger. Medlemsnasjoner i forskjellige deler av verden har dratt ut på slagmarken i stedet for å sette seg ved forhandlingsbordet. Siden 1945, det året De forente nasjoner ble opprettet, er det i virkeligheten blitt utkjempet omkring 55 kriger, deriblant den tredje største i De forente staters historie.
Ifølge én kilde skal det dessuten siden den tiden ha forekommet over 300 revolusjoner, oppstander, kupp og opprør verden over. Det skal mye mer til enn bare diskusjoner.
Hvor effektive er møtene i FN?
Canadas utenriksminister, Mitchell Sharp, klaget over all den snakkingen som foregår i FN. Han sa at organisasjonen druknet i ord.
Canadas tidligere statsminister Lester Pearson sa seg enig i dette og tilføyde at De forente nasjoner blir «kvalt av sine egne dokumenter». Høres det ut som om FN’s møter er effektive?
Hvordan alt dette kan legge hindringer i veien for de forsøk som blir gjort på å løse en krise, ble vist ved de møtene som ble holdt i forbindelse med krigen mellom India og Pakistan. Pakistans utsending, Zulfikar Ali Bhutto, sa: «Jeg er redd for at Sikkerhetsrådet tar prisen når det gjelder forhalingstaktikk. Med en viss kynisme var jeg i går vitne til at en hel time ble kastet bort på å diskutere hvorvidt medlemmene kunne være klar til å møte fram kl. 9.30, eller om de på grunn av den tid de trengte til å sove og spise frokost, ikke kunne møte opp før kl. 11.» I løpet av denne tiden døde hundrevis av mennesker i krigen.
Litt over en uke før dette brøt det under et møte i FN ut en disputt som førte til at møtet måtte heves. En av de delegerte skrek og løftet truende knyttneven mot visegeneralsekretæren og forlangte å få tale før en av de andre delegerte, som skulle avlegge en rapport. De måtte skilles for at det ikke skulle komme til håndgemeng. Hendelser som denne kan så visst ikke skape respekt for og tillit til denne verdensorganisasjonen.
Økonomiske problemer
De forente nasjoners budsjett for 1971 var på omkring 950 millioner dollar. Men verdensorganisasjonen klarte ikke å holde seg innenfor budsjettet. Ifølge en melding har den en gjeld på 189 millioner dollar. Etter at Nasjonalist-China nå er blitt ekskludert, er situasjonen ikke blitt forbedret, for dette landets gjeld på 30 millioner dollar vil neppe bli betalt av de kinesiske kommunister, som har kommet inn i stedet. Blant de 132 medlemsnasjonene er det dessuten stadig flere som ikke oppfyller sine økonomiske forpliktelser, eller som er sene med å gjøre det.
I den senere tid har det hendt at FN har måttet låne av betrodde midler eller spesielle konti for å kunne betale lønningene til de ansatte. Noe som bidrar til å øke de økonomiske problemer, er at enkelte nasjoner nekter å yte noen bidrag til tiltak som de ikke er enige i. De føler seg ikke forpliktet til å gi økonomisk støtte til noe som de har stemt imot. Hvis disse økonomiske problemene fortsetter, vil FN gå en økonomisk katastrofe i møte.
Hva går FN i virkeligheten i møte?
Den situasjon De forente nasjoner befinner seg i i dag, er trist. Det er liten grunn til å håpe på noen forandring til det bedre. Som en skribent uttrykte det: «Så lenge FN består av mennesker med menneskesinnets nedarvede begrensninger, vil organisasjonen snakke om fred og treffe forberedelser til krig.»
Avdøde Adlai Stevenson beskrev problemet på denne måten: «Det sentrale spørsmål er hvorvidt alle de så høyst forskjellige og evnerike mennesker som finnes på jorden, virkelig vet hvordan et sivilisert samfunn skal administreres.» Svaret er tydeligvis nei.
Hvorfor er det slik? Fordi Jehova Gud ikke skapte mennesket med evnen til å styre seg selv. Det er Gud som må styre mennesket. Det er grunnen til at menneskenes forsøk på å styre seg selv fører til at de kommer opp i så mange vanskeligheter. Dette hjelper oss også til å forstå hva FN virkelig går i møte, og grunnen til det.
Gud betrakter FN som en organisasjon som har satt seg opp imot ham og den himmelske regjering som han har opprettet for at den skal herske over jorden, nemlig hans rike med Kristus som konge. FN forsøker å gjøre det som bare Gud kan og vil gjøre, nemlig få i stand sant brorskap og varig fred og sikkerhet her på jorden. På grunn av at denne organisasjonen på den måten har satt seg opp imot Gud, går den sin ødeleggelse i møte, en ødeleggelse som Gud selv vil iverksette. — Matt. 24: 15; Åpb. 17: 8—11.
Hva vil så du gjøre? Hva vil du sette din lit til? Den avgjørelse du treffer, er av livsviktig betydning for deg.