Har du lært dine barn å arbeide?

DET svaret du gir på dette spørsmålet, vil fortelle mye mer om din familie enn du kanskje tror. Det svar du som mor eller far gir, kan i stor utstrekning gjenspeile hvilke forhold og hva slags miljø du ble oppdratt i. Det kan også vise hvilken innstilling du nå har til livet i sin alminnelighet, og hvilket syn du har på dine barns framtid. Ja, ditt svar kan fortelle mye, ikke bare om dine barn, men også om deg, deres far eller mor.

La oss først komme litt inn på din bakgrunn. Vokste du opp på en bondegård, hvor hele familien måtte arbeide hardt? Eller vokste du opp i en by, hvor det så ut til at det var lite arbeid barn kunne gjøre? Arbeidet dine foreldre hardt for å tjene til livets opphold? Satte de deg til å utføre forskjellige arbeid i hjemmet? Eller hadde du en hel del tid som du disponerte som du selv ville? Disse opplevelsene fra barndommen kan ha stor innvirkning på den holdning du har til det å lære dine barn å arbeide.

Den innstilling til arbeid som du har utviklet i den tiden du har vært voksen, er også en viktig faktor. Hvis du for eksempel bor i et land som har tatt i bruk mange arbeidsbesparende maskiner og apparater, kan dette ha en innvirkning på ditt syn.

I dag legges det mer enn noen gang vekt på at en bare skal behøve å trykke på knapper for å få arbeidet gjort. Vi får flere datamaskiner og mer automatikk, med den følge at det blir mer og mer unødvendig å anstrenge seg både i fysisk og mental henseende. De fleste mennesker vil ha kortere arbeidstid og mindre arbeid og mer fritid. Denne tendensen har gjort at enkelte føler aversjon mot det å arbeide, ja, noen hater tanken på å arbeide. Hvis du nærer slike tanker, må du nødvendigvis ha et negativt syn på det å lære dine barn å arbeide.

Hva med dine barns framtid? Det er noe som de fleste foreldre tenker mye på. Hvis du mener at barn aldri skal behøve å gjøre «et skapende grann», vil du prøve å skjerme og beskytte dine barn, slik at de får et minimum av arbeid og ansvar. Hvis du på den annen side mener at barn har godt av å utføre arbeid under tilsyn av voksne, vil du prøve å finne oppbyggende virksomhet som de kan bruke tid og krefter på.

Menneskenes Skaper oppmuntrer oss til å ha et positivt syn på det å arbeide, for i sitt Ord, Bibelen, lot han følgende bli nedskrevet: «Jeg så at intet er bedre for mennesket enn at han gleder seg ved sitt arbeid; for det er det gode som blir ham til del.» (Pred. 3: 22) Ungdommen er en fin tid å begynne å framelske et slikt syn på tingene i.

Når skal en begynne?

Hvis dine foreldre arbeidet hardt, ga de deg sannsynligvis en god start i livet ved å lære deg å arbeide. Og hvis du ikke har tilegnet deg en latmannsfilosofi nå i maskinalderen, er du sikkert overbevist om at det er til barnas eget beste at de lærer å arbeide. Spørsmålet er når du skal begynne å lære dem det.

Begynn ditt opplæringsprogram når barna er ganske små. Da vil de være lett påvirkelige, villige og ivrige etter å lære. En treåring bør ha lært å legge lekene sine på plass når han er ferdig med å leke. Når barna begynner på skolen, om ikke før, bør de ha lært å vaske seg og kle på seg og holde rommet sitt i orden.

Disse tingene virker kanskje ubetydelige, men de lærer barna å ha ordenssans og være pålitelige — egenskaper som er viktige for at barna skal lykkes i det de senere foretar seg.

Og så begynner barna på skolen. Men skal de ikke ha noe annet å gjøre enn skolearbeid? Barn bruker ikke all sin energi i de cirka seks timene de tilbringer på skolen. Dette forstår vi særlig når vi tenker på hvor mye tid som blir avsatt til frikvarterer, gymnastikk og idrett, og hvor stor vekt det blir lagt på å benytte en avslappet undervisningsform på skolene i vår tid.

I betraktning av dette vil det være bra om barna har bestemte oppgaver når de kommer hjem fra skolen. Det kan være fint å sette opp en plan over disse oppgavene på forhånd, slik at hvert enkelt barn vet hva som ventes av det. En bør imidlertid ikke være så bundet av disse timeplanene at en ikke kan gjøre forandringer når det inntreffer uforutsette ting. Det kan også være bra for barna å lære å foreta slike forandringer, for det vil de måtte gjøre rett som det er, når de blir voksne, ikke sant?

Hva skal de lære?

Det er en rekke ting i hjemmet barna kan få i oppdrag å gjøre etter skoletid. Dette avhenger naturligvis av hva slags hjem familien bor i, om den bor på landet eller i byen, om den bor i et hus med hage omkring eller i en liten leilighet hvor familien ikke har noen plikter utenfor entredøren.

Men uansett hvor dere bor, er det mange ting i hjemmet barna kan lære å gjøre og gjøre godt. De kan for eksempel støvsuge og vaske gulvene, tørke støv og polere møblene, vaske og stryke klær, rydde av bordet, vaske opp og bære ut søplet, for bare å nevne noen få ting.

Alle piker bør lære å lage mat. Lær dem først slike elementære ting som å skrelle og koke poteter og steke løk. Lær dem så etter hvert å lage salater, forskjellige retter av kjøtt og fisk og velsmakende desserter. De bør også lære å bake. Selv mødre som ikke er særlig flinke til å lage mat, kan ved hjelp av kokebøker lære sine døtre å lage god mat.

Pikene kan tidlig lære å sy i knapper og stoppe strømper. Når de blir eldre, kan de lære å bruke symaskinen og lappe arbeidsklær, sy forklær og falde opp håndklær. Enhver ti år gammel pike bør kunne strikke og hekle — praktiske ferdigheter som oppøver øynene og fingrene.

Er det bare pikene som bør lære å ta hånd om slike huslige plikter? Foreldre som er forutseende, vil også lære opp sine sønner til å holde det rent og ordentlig omkring seg. Enhver mann bør kunne lage mat og sy når det er nødvendig, og gutter kan få en grunnleggende opplæring i dette hvis de får slike oppgaver i hjemmet. Det er et dårlig argument å si at gutter som lærer å lage mat og sy, blir feminine. Det er mange mandige gutter som er interessert i kunsten å krydre maten og sette sammen forskjellige retter, noe som er en hel vitenskap. Mannen Jesus Kristus var ikke bare en dyktig tømmermann. Han kunne også lage mat, slik Bibelen viser i Johannes 21: 9—12.

På samme måte er det praktisk visdom å lære både dine sønner og dine døtre å bruke slike redskaper som hammer, sag og malerkost. I ethvert hjem vil det før eller senere være et eller annet som trenger å bli reparert.

La guttene få lage hyller i forskjellige skap eller i kjelleren hvis det trengs, og male dem. Etter hvert som de blir flinkere, vil de kunne lage fine små skap. La dem få male kjøkkenkrakkene og stoppe og trekke om stuemøbler. I betraktning av de høye prisene på møbler og inventar er det forstandig å la barna lage og reparere møbler i hjemmet!

Det er også mange ting utendørs barna kan få i oppdrag å gjøre særlig hvis de bor på en bondegård, hvor det ikke er noen ende på arbeid. De som bor i byen, har gjerne noe begrensede muligheter, men også her er det trapper og oppkjørsler, som skal feies og spyles, plener som skal vannes og klippes, vinduer som skal pusses, hus og gjerder som skal males, og biler om skal vaskes og poleres, for å nevne noen få ting. Selv barn som bor i en leilighet, kan ofte finne slikt arbeid i nabolaget.

Hvis det er mulig, kan du la barna få et lite jordstykke i hagen som de kan kalle sitt. Gi dem den nødvendige hjelp, men la dem ha ansvaret. Det betyr at de må avgjøre hva de skal plante, og deretter må de vanne og stelle plantene og holde insekter, fugler og dyr som kan skade plantene, borte for at de skal få noe igjen for sitt strev. Hvis de ikke får noe til å vokse de første par årene, bør du oppmuntre dem til å lære av sine feil og fortsette å utvikle sine ferdigheter og forbedre sine metoder.

Hvordan en bør lære dem å arbeide

Mange foreldre synes at det å lære barna å arbeide er en utfordring som de ikke klarer å møte. Er du en av dem som slår oppgitt ut med hendene og sier: «Hva nytter det?», bare fordi du er nødt til å si de samme tingene til barna mange ganger? Må du mase på dem eller prøve å overtale dem til å gjøre det eller det?

Det er en kunst å lære andre, også å lære dem å arbeide. Det er absolutt nødvendig å vise tålmodighet, forståelse, vennlighet og kjærlighet. Skrik ikke til barna og kom ikke med trusler. Gjør ikke narr av dem når du ikke synes at de er flinke nok. Det er en selvfølge at de vil være litt klossete og ubehjelpelige i begynnelsen. Men når de får mer øvelse og samtidig får litt veiledning av deg, vil de bli flinkere. Det er mens de befinner seg på disse første stadiene, at du trenger å vise tålmodighet, overbærenhet og langmodighet. Husk at du også en gang har vært et barn og vært klossete og ukyndig, og at det først var etter mange år at du ble effektiv og dyktig.

Har du noen gang sett en femåring eller seksåring som gjerne vil hjelpe faren med å vaske og polere bilen, men som blir jaget vekk av faren, kanskje med en slik irritert bemerkning som: «Ikke gå i veien for meg!»? Når så gutten blir 12—15 år, kan den samme faren ikke forstå hvorfor gutten nekter å vaske og polere bilen når han blir bedt om å gjøre det. En annen far lar sin lille sønn få vaske hjulkapslene og støtfangerne, og når gutten blir eldre, får han også vaske dørene og skjermene. Hvilken av de to typer fedre er du?

Dette illustrerer en annen regel for undervisning: Så sant det er mulig, bør du arbeide sammen med barna for å få arbeidet gjort. På den måten setter du ikke bare et godt eksempel. Du blir også i stand til å føre tilsyn med arbeidet og komme med nyttige forslag. Når det er noe du og barna kan gjøre sammen, bør du derfor ikke si: «Dette er jobben din; sett i gang!», men: «Dette er en jobb for deg; jeg skal hjelpe deg med den.»

Som dine barns lærer bør du prøve å få barna til å like å gjøre det de får beskjed om, og gjøre det godt. For å oppnå dette må du forklare dem verdien og betydningen av hver enkelt oppgave de får. Da vil de forstå hvorfor det er nødvendig å utføre den, og med tiden vil de til og med av seg selv påta seg det ansvar å sørge for at arbeidet blir gjort.

Men hva med et arbeid som er vanskelig, ensformig eller kjedelig? Hvordan kan en skape begeistring for den slags arbeid hos barn? Enkelte typer arbeid er nå engang slik, og de utgjør virkelig en utfordring til ens utholdenhet og vedholdenhet. Barnet bør læres til å innse dette helt fra begynnelsen av. Prøv ikke å skape en falsk begeistring for arbeidet, men la barnet ta det som en utfordring. Når det så er ferdig, vil det være tilfreds og ha følelsen av å ha utrettet noe.

Det er også andre måter en kan gå fram på for å lære barna å sette pris på å utføre temmelig kjedelige oppdrag. Hvis de for eksempel vegrer seg for å vaske opp etter middagen, kan du påpeke hvor heldige de er som i det hele tatt har fått middag. Det finnes millioner av barn som lever på randen av sultedøden, og som ville være overlykkelige over å få vaske opp hvis de slapp å gå sultne til sengs. Det kan være at barna da sier at de skulle ønske at de var i disse barnas sted. Hvis de sier det, kan du la dem gå sultne til sengs noen ganger til de blir klar over hvor heldige de er som får vaske opp.

Sett at barna nekter å utføre visse oppdrag, for eksempel å klippe plenen eller å vaske bilen, fordi de blir slitne av det. Det kan være riktig at arbeidet har en slik virkning. De fleste former for arbeid har det. Men er ikke også det å leke, kaste ball, svømme eller gå fottur noe som gjør en sliten? Hva er egentlig forskjellen?

Forskjellen har med ens innstilling eller synsmåte å gjøre. Det første kaller vi «arbeid». Det siste kaller vi «lek» og «moro». Hvorfor ikke forandre på dette? Hvorfor ikke gjøre arbeidet til en lek i stedet for til et ork? Lær barna hvordan de kan finne glede og tilfredshet i å utføre et oppdrag. Lær dem å være stolt av det arbeid de gjør.

Belønning og utbytte

Alle ser fram til å få en eller annen belønning når de har fullført en oppgave. Den behøver ikke å bestå i annet enn den tilfredshet det gir å ha fullført oppgaven. Men alle setter pris på belønninger ut over den personlige tilfredshet. Det vil derfor være omtenksomt av foreldrene å gi uttrykk for at de setter pris på det barna har gjort. Når det gjelder små ting, kan det være nok at de sier «takk skal du ha, vennen min», og når det er større oppgaver barna har utført, kan de kanskje gi dem en liten gave som tegn på at de er glad i dem og setter pris på det de gjør.

Slike ting vil anspore barna til å gjøre det samme eller utføre et annet oppdrag en annen gang. Det er også bibelsk at du roser dine barn og belønner dem når de fortjener det. — 1 Kor. 3: 8; se også Lukas 19: 12—17.

Du synes kanskje at det krever mer tid og større anstrengelser å lære barna å gjøre arbeidet enn å gjøre det selv, og det kan godt være. Men det å lære opp barna er ditt ansvar, ditt arbeid. Gå inn for denne oppgaven. Både du og dine barn vil bli rikt belønnet når du gjør det. Som ordspråket sier: «Ser du en mann som er dugelig i sin gjerning — han kan komme til å tjene konger.» — Ordspr. 22: 29.