ʼAv barns munnʼ
DA Jesus Kristus red inn i Jerusalem våren 33 e. Kr. for å framstille seg som konge, ropte barna i templet: «Hosianna Davids sønn!» Det at disse barna på denne måten anerkjente Jesu kongeverdighet, var til ære for Jehova, som hadde utnevnt Jesus til konge. (Matt. 21: 15, 16) Barn blant Jehovas kristne vitner i dag har likeledes æret sin Skaper ved sine ord og handlinger.
En fem år gammel pike i Japan var samvittighetsfullt blitt undervist av sin mor om Guds hensikter. Hennes far, som ikke er et Jehovas vitne, sendte imidlertid sin datter til en buddhistisk barnehage. Denne lille piken nektet å tilbe Buddha-bildet når hun gikk inn gjennom porten. Lærerinnen skjente på henne og forsøkte også å hindre henne i å takke Jehova for maten hver dag. Hun forsøkte dessuten forgjeves å tvinge piken til å ta del i den buddhistiske «Tanabata»festen. Hun spurte derfor: «Er det fordi moren din har sagt at du ikke skal gjøre det, at du ikke vil?» Den fem år gamle piken svarte: «Nei, jeg vil ikke fordi Jehova ikke liker det.» Godt svart av en liten jentunge!
En åtte år gammel pike i Bolivia forteller om hvordan hun ble plaget av sine klassekamerater. ’En dag på skolen bestemte klassekameratene mine seg for å tvinge meg til å bli med dem til den katolske kirken for å vise meg hvor pen den var med alle sine bilder og gjenstander. Jeg sa til dem at selv om det finnes mange vakre bilder i kirken, er den ikke verdt noen ting. Bildene har øyne, men kan ikke se, føtter, men kan ikke gå, ører, men kan ikke høre, og munn, men kan ikke snakke. Klassekameratene mine truet meg og sa: «Når vi dør, skal vi plage deg fordi du snakker slik.» Jeg fortalte dem at jeg ikke var redd, fordi Bibelen sier at når noen dør, så vender de tilbake til jordens støv og vet ikke noen ting.
Da vi var ferdige på skolen, begynte de å slå meg og fikk meg over ende. Da jeg reiste meg opp, spente de bein under meg. De dro meg med til kirkedøren. Jeg ble redd og ba til Jehova. De grep fatt i håret mitt og dro meg inn i kirken og sa: «Nå skal du se på bildene våre og gjøre det som vi gjør.» Akkurat da kom det en fremmed inn i kirken, og klassekameratene mine tok til beins. Men før de forsvant, rakk jeg å få reist meg opp og få ropt at jeg stadig vekk var et Jehovas vitne og alltid ville være det.’
Hva var det som satte denne piken i stand til å motstå et slikt press fra sine klassekamerater? Hun sier selv at det som hadde styrket hennes tro, var det regelmessige ukentlige familiebibelstudium som hennes foreldre ledet.
At barn kan være årsak til at andre kommer til nøyaktig kunnskap om sannheten, framgår av tilfellet med en liten kanadisk pike. Hennes mor begynte å studere Bibelen med Jehovas vitner og ble oppmuntret til å lede et bibelstudium med sin fem år gamle datter ved hjelp av boken «Fra det tapte paradis til det gjenvunne paradis». Denne lille piken begynte for sin del å snakke med sin barnevakt om det hun lærte. Hun sa for eksempel: ’Vi ber alltid for maten.’ Barnevakten begynte derfor med å be til jomfru Maria. Den fem år gamle piken avbrøt henne imidlertid og sa at hun og hennes mor bare ba til Jehova. Etter formiddagsmaten insisterte hun på at barnevakten skulle lese for henne fra «Paradis-boken». Jo mer barnevakten, som var i tenårene, leste, desto mer interessert ble hun. Til slutt begynte hun å stille spørsmål til den lille pikens mor. Senere snakket barnevakten med en av sine venninner, som i sin tur snakket med sin familie. Dette ga enestående resultater. Før et år var gått, ble moren til den fem år gamle piken et døpt vitne for Jehova, og ytterligere fire andre tok dette skrittet i tjenesten for Gud.
Små barn har også en andel i den offentlige kunngjøring av Bibelens budskap. I Sør-Afrika er den fem år gamle Jakob med sin mor når hun går fra hus til hus. Hun innleder med å si: «Som Jehovas vitner underviser vi barna våre i Bibelen, og vi lærer dem også å snakke med andre. Kunne du tenke deg å høre hva han har å si?» Inntil nå er det ingen som ikke har vært villig til å lytte når han fortsetter enten på engelsk eller afrikaans: «Mitt navn er Jakob. Jeg tar del i et bibelsk arbeid og forteller folk det gode budskap om Riket.» Han viser dem så det første bilde i boken «Den sannhet som fører til evig liv» og kommer med en kort forklaring.
Barn er aldri for unge til å lære om Bibelen og til å prise Jehova. Hvor fint er det ikke derfor når foreldre gjør sitt beste for å undervise sine barn i Guds Ord!